En engel fra sørspissen av Italias hæl, Capo S. Maria di Leuca.

Denne sommeren var det et særdeles godt klima i Sør Italia, ikke så hett som det pleier å være, og derfor ble det en god del utflukter. Vi kjørte nedover med bil, fra Larvik og over til Hirtshals. Derfra bar det gjennom Tyskland, over Østerrike og Brennerpasset til Italia. Vi hadde bestilt to døgns overnatting i Assisi i Umbria, og derfra kjørte vi nedover til Tarantobukta i Puglia, hvor vi hadde bestilt neste overnatting for to døgn i en trullo i Torricella. Vi rakk å ta en tur til «verdens ende»; Santa Maria di Leuca, på sørspissen av Salentohalvøya, før vi satte kursen over mot vestsiden, til Calabria, og hjem til Scalea. Fra Scalea reiste vi ut på mange fine dagsturer og besøkte nye steder, kirker og produsenter av olje, pasta og likører. Det ble mange fine minner fra sommeren som vi deler her.

torsdag 19.06.

Vi dro avgårde fra Drammen kl.14.00 med vår Fiat Freemont. Superspeed, som skulle gå fra Larvik kl.17.30, ble forsinket en halv time pga reparasjoner, men derfra gikk alt greit, og vi ankom Hirtshals kl.21.40.

Vi kjørte sørover gjennom Danmark. Ved Vildmosen ble det en 45 minutters pause til mat og skift til varmere klær, før vi kjørte videre til ny stopp 6 mil nord for Hamburg for å sove kl.03.30-06.30.

fredag 20.06.

Fikk oss heldigvis en god kopp kaffe før vi kjørte videre kl.07.15, for der ble vi sittende i kø i en times tid før det løste seg opp inn til Hamburg. Det viste seg at det hadde vært en kjedekollisjon med 3 biler involvert. Dermed kom vi ikke lenger enn rett sør for Hamburg, til Seevetal, før klokka var 09.10, og det dermed var tid for frokoststopp; med bratwurst og ciabatta pluss kaffe.

Deretter rushet vi videre gjennom Tyskland, bare avbrutt av noen pauser (lunsjstopp i Kassel og medbragt picnic-mat-stopp i Giengen). Da var klokka blitt 17.30. Ferden bar videre sørover E45 mot Fußen, gjennom en tunnel og vips, så var vi ute i Vils, Østerrike (kl.19.15), hvor det regnet 😦

Vi kjørte over Fernpass, ikke så mye å se pga regn og tåke, men kom ned igjen på andre siden i Mötz kl.20.30, og der var det litt lettere vær, til tross for regntunge skyer. Fra Innsbruck bar det inn i tunnelen, og ut igjen til tykk hvit tåke nedetter fjellsidene ved Matrei. Kom inn i Italia kl.21.35. Vel ute av nok en tunnel i Brennerpasset så hadde tåka letna, dog med enda mørkere skyer; men; VI VAR I ITALIA !!! 🙂

lørdag 21.06.

Vi slo leir ved Castel Varco Ovest, rett sør for Bolzano. Da var temperaturen gått opp fra 8°C nord i Alpene til 21ºC. Vi sov fra kl.23.30-04.15 og våknet til 14°C.

Vi spiste sommerens første italienske croissant med cappucino, før vi kjørte videre kl.05.15.

Himmelen er blå, og dagen ser ut til å bli varm og god. Mål for dagen er Assisi, hvor GPS-en sier at vi kan være framme kl.10, men vi trenger pause……

Vel, trafikken tettet seg til i det vi nærmet oss Modena og avkjørsel mot A1/A14. Rundt 08.30 var vi ikke kommet lenger enn nesten til Bologna. Vi stoppet ved en Autogrill for å få oss frokost, som veldig mange andre, og derfor var det lange køer der inne også, men heldigvis; de ville ha søtfrokost, mens vi nordmenn ønsket brød, så køen ble likevel kort for å få panini 😉

Deretter sto vi og stampa i kø i godt og vel en time før vi kom oss gjennom Bologna! Lørdag, skolefri, og i tillegg veiarbeid sørget for 5-6 tettpakka filer østover mot Ravenna. Kanskje vi burde ha tatt A1 mot Firenze… Gjort er gjort og spist er spist, det var bare å følge røkla videre til første avstikker, hvor vi tok av til SS9, via dell` Emilia, som går paralellt med A14, men selvfølgelig i snirkler innimellom landsbyene. Mye trafikk og dårlig skilting, i tillegg til GPS-en som bare ville ha oss tilbake på Autostradaen.

Endelig fant vi E45 mot Perugia, rundt kl.13! Vi rastet ved første Autogrill, med to kopper espresso doppi og medbragt Toffifee, og roa oss ned en halvtimes tid. Det gjorde godt!

Med nye krefter kjørte vi oppover mot Appenninene, fra Emilia Romagna over østsiden av Toscana, før vi kom inn i Umbria til lange flate fruktbare sletter og åser.

Omsider kom vi fram til Assisi, kl.15.15, altså 5 timer etter skjema! Heldigvis var veien til Country House Tre Esse lett å finne, og vi fikk en god mottagelse. Vi ble vist rommet vårt, nr.33, som lå veldig koselig og usjenert til mot en hage nedenfor, og med kort vei til et innbydende svømmebasseng. Vi innlosjerte oss og roet ned med et glass vin. Deretter gikk vi til bassenget for en herlig forfriskende dukkert etterfulgt av en deilig avslapping på solseng. Der ble vi så trøtte at vi måtte gå tilbake til rommet vårt og ta siesta.

Kart over Assisi, og Tre Esse.

Etter siesta var det tid for middag på huset. Det ble servert et nydelig umbrisk måltid som besto av; antipasto di salume, lasagne con mozzarella e funghi, fileto di vitello con piselli, gelato, og så avrundet vi det hele med kaffe og limoncello. Vel tilbake på rommet vårt kunne vi ikke annet, etter et slikt velsmakende måltid, enn å knerte resten av vinen vår ute på terrassen. Vi syntes at vi hadde fortjent det, etter en lang dags ferd mot natt……

et innbydende svømmebasseng

utenfor rommet vårt, nr.33

tidlig morgen på Tre Esse.

søndag 22.06.

Etter en god natts søvn sto vi opp til frokost kl.08.

Deretter var vi klar for å utforske gamlebyen. En bratt, men fin gangvei opp førte oss direkte til Francesco-porten, slik at vi først fikk god tid til å besøke La Basilica di San Francesco og området rundt.

Fin gangvei, med en og annen bil, fra Tre Esse til Centro Storico.

La Basilica di San Francesco

La Basilica di San Francesco

Deretter gikk vi videre innover gamlebyen. Mye vakkert å se, både kirker og smug. Vi kikket inn i små kirker, butikker, kjøpte noe og satte oss ned på en bar med en forfriskende gelato di fragole e limone i varmen.

Etter hvert kom vi til piazza dell commune, hvor vi satte oss ned og tittet på alt rundt oss, deriblant en kunstner som malte et vakkert bilde med kullstift direkte på asfalten. Vi kjøpte en aquarell av malerkollegaen.

gjennom gamlebyen

piazza dell commune

gatemaleri

I tillegg fikk vi endelig tak i en håndmalt terrakotta-måne, som vi har vært på utkikk etter lenge (på motsatt vegg av sola, i Scalea), samt noe trøffelolje og -salt.

Slitne og trøtte kom vi ned igjen til rommet vårt kl.15.15. Vi hadde store planer, men…. vi spiste lunsj av vår medbragte picnickurv, før vi entret senga kl.17…. og våknet ikke før kl.05 neste morgen.

mandag 23.06.

Da sto vi rett og slett opp, spiste frokost av picnickurven på terrassen vår, dusja og ordna oss for avreise, før vi gikk til hotellfrokost kl.08. Vi sjekket ut og sa takk for oss kl.08.30. Det har vært en stor glede å besøke både la citta og il agriturismo. Vi håper å komme tilbake hit.

Så satte vi kursen sørover til Foligno, og deretter tok vi av østover, nok en gang over Appenninene, mot Civitanove Marche og Adriaterhavskysten. Så var vi atter på A14 som vi fulgte sørover. Mellom Foggia og Bari var temperaturen på sitt høyeste, med 35°C. Bare avbrutt av små pauser fulgte vi Autostradaen, fra Adriaterhavskysten over Le Murge, til Massafra, hvor vi kunne se ned til det Ioniske hav. Derfra fulgte vi Via Appia inn til Tarantobukten. Kjørte over stredet på Ponta Penna, ei høy bru med god utsikt over byen. Deretter ble det smalere bygater, og vi tok av i San Giorgio Ionico til enda smalere landsbyveier. Vi kom fram til Torricella, men da ville ikke GPS-en mer. Vi spurte to eldre damer etter veien til Torre Ovo, og plutselig var det mange som ville hjelpe oss. En ung gutt kasta seg i bilen og kjørte foran for å vise oss veien, og tok en telefon til eieren av B&B Antico Podere, som kom og møtte oss for å vise oss veien helt frem. Snakk om sjenerøsitet og velvilje! Vi ankom stedet rundt kl.18.30 og fikk tildelt en trullo. Den sympatiske eieren tilbød oss gang på gang en finere leilighet i stedet, men det var jo en overnatting i en gammeldags TRULLO vi ønsket! Dessuten så den innbydende ut, med en liten intim patio utenfor; som også førte til baderommet, i tillegg til inngangsporten.

Vår trullo

B&B Antico Podere, med trulli og badebasseng.

En original trullo, kanskje ikke så innbydende å sove i …

Sultne var vi, men enda mer slitne, så vi satte oss ned i patioen og slappet av med chips og ei flaske hvitvin fra Umbria. Deretter stupte vi til sengs i trulloen vår….. og vi sov så godt!!! Da vi slukket lyset, ble det bekmørkt og helt stille, en deilig følelse.

tirsdag 24.06.

Vi våknet uthvilte (hhv kl.07 og 08) og fikk servert en god frokost med søtmat, alle slags kaker og frukt med deilig macchiato, og rikelig var det. Dusjet og stelte oss før vi la ut på tur til sørspissen av Puglia, også kalt Verdens Ende; S. Maria di Leuca.

Veien førte oss forbi Sava til Manduria, som var en nokså stor by, hvor vi måtte kjøre rundt og gjennom og rundt…. trange, smale enveiskjørte bygater. En ny utfordring for Ivar, som han håndterte bra, og vel gjennom byen kom vi ut på smale øde landeveier, med massevis av vindrueranker og olivenmarker tilhørende store gods; Masserie Feudale. Vi stoppet ved en bensinstasjon midt ute på det øde landet, og fruktbare jordene, og fikk oss en (nydelig) espresso x 2 for € 1,40! – Og et ønske om Buona giornata (mens vi i vårt stille sinn lurte på om han mente det eller at vår siste dag var kommet)

Masseria

Masseria

Mark tilhørende la Masseria.

Langs livets landevei……

Vi fulgte veien ufortrødent videre til Nardò, hvor vi tok av til en større fylkesvei, SP 101/274 sørover forbi Gallipoli og videre til endes. På Capo S. Maria di Leuca hadde vi utsikt til Leuca på vestsiden, ellers var det hav på alle sider; Adriaterhavet i møte med Det Joniske hav. Dessuten kunne vi beskue fyrtårnet, S. Maria øverst på ei jonisk søyle, nesten like høy som fyrtårnet, i tillegg til ei gedigen kirke ytterst mot stupet. Et flott skue og inderlig god varme!

Å være på støvelhælen var historisk interessant. Vi befant oss i det fordums Magna Grecia, Stor-Hellas, og her ble både bokstavene H (Heraclea), J (jonico) og Æ (terræ) benyttet. Jordbruket besto av store landeiendommer, såkalte Masserie. I tillegg er jo trulli en særegenhet for Puglia, som det finnes mange av i alle størrelser, brukt som bolig tidligere og som uthus/redskapsbu/hvilebu nå (virket det som for oss i alle fall).

I tillegg blir det produsert veldig mye god vin her på Salentohalvøya.

Byen Leuca på vestbredden.

ut mot havet……

Lenger kom vi ikke….

Il faro e Santa Maria.

Hvis du vil se flere bilder f.eks inne fra kirka, så ligger det flere under mappen «Bilder».

På hjemvei tok vi av fra fylkesveien etter Gallipoli. Vi ville kjøre etter kysten (og kanskje bade), passerte S. Maria al Bagno hvor noen badet, men det var ikke akkurat noen sandstrand å se.

S. Maria al Bagno i bakgrunnen.

Derimot fant vi noen staselige «keiservillaer». Vi kom ikke lenger enn til nabobyen S. Caterina, før vi ble skiltet innover i landet igjen. Og der, langs veien lå det noen fantastiske hus:

Tenk å ha et slikt sommerpalass……

se detaljene….

eller dette godset……..

eller en vingård…….

Det er lov å drømme……

Vi stoppet langs veien og spiste en pizza-pai, og ved Porto Cesare tok vi av mot kysten igjen, og denne gangen lyktes vi med å følge kystveien hjem til Torre Ovo.

Vi stoppet ved Il Torre, og det gjorde denne også.

Verso il centro e il lido.

Vel hjemme på Antico Podere tok vi et bad i bassenget og fikk avkjølt oss etter en god og varm dag. Vi la oss ved midnatt til atter en god natts søvn i trulloen.

onsdag 25.06.

Vi våknet godt uthvilte ved 7-tiden og spiste frokost fra picnic-kurven vår. Pakket for avreise og gikk deretter til søtfrokosten. Fikk gjort opp for oss og forlot stedet kl.09.30, med kurs for Scalea. Turen i dag går gjennom tre fylker; fra Puglia via Basilicata til Calabria, men skal ikke utgjøre mer enn 210 km. Vi gjorde et opptak langs veien, et sted mellom Torricella og S. Giorgio Jonico, for å vise (huske) trafikkmønsteret her nede:

Vi kjørte over Ponta Penna igjen og kjørte rundt Taranto i dobbel forstand; rundt selve byen og rundt hele bukten, forbi Metaponto før vi tok av ved Policoro mot Appenninene i retning Lauria.
Et nytt landskap møtte oss, en del av Lucanadalen med små fjelltopper hist og her, hvor selvfølgelig små landsbyer klamret seg fast.

Denne landsbyen måtte jo bare hete Rotonda.

En fjelltopp-landsby rett i mot Rotonda.

Videre bar det oppover i fjella og inn i nasjonalparken Pollino. Vi kom til en stor innsjø hvor det var demmet opp et magasin, og nå skjønte vi at det store metallrøret som gikk tvers gjennom hele dalen nedenfor måtte inneholde vann som kom herfra.

Vi lurte jo på hva dette var…..

Videre gjennom fjella, gjennom juv og passasjer, forbi små tettsteder, og så oppdaget vi kjente fjell og landemerker som Monte Alpi og Monti Sirino, og dermed ankom vi snart Lauria N.

Il presepe di Lauria

Videre nedover mot Trecchina, så var vi på siste sjarmøretappe mot Scalea. Ankom Parco Roma kl.13.55.

Naboene våre tversover, Riina og Salvatore, var allerede på plass. Etter å ha pakket ut, kjørte vi ned på DeSpar og handla litt pluss et ferdig tilberedt kveldsmåltid som besto av arancini, toast og en slags panert rull. Deilig, endelig kunne vi sette oss ned , vel framme i leiligheten vår. Vi hang opp månen fra Assisi sammen med to nye fakkelskjermer, og selvfølgelig kom sola og triancria på plass, og det ble så koselig!

Vi nøt kvelden ute på terrassen med rødvin. Herlig temperatur, fra 25-29°C. Ikke så hett som det gjerne pleier å være på denne tiden. Slik var det også på Salentohalvøya, men der var det mer vind.

torsdag 26.06.

Om morgenen ble utedusjen tatt i bruk, og Ivar kjørte ned på Spiga d`Oro for å kjøpe ferske panini. Deilig å sette seg ned i vårt «andre hjem» og spise frokost.

Etter siesta kjørte vi ned til byen, stoppet ved en bar «pizza a taglia» og nøt hver vår deilige pannino med crusciotto, mozzarella, pommodori e mayonnese, sammen med cola og vann. Buonissimo!!!! (og svært rimelig) Derfra bar det videre sørover til Belvedere Marittimo for å handle. Vi fikk også tak i en liten smart pannini-ovn på Il Tirreno-senteret.

På hjemvei stoppet vi ved Abatemarco-stranda. Ivar hoppa uti vannet, men Inger syntes de høye bølgene gjorde det lite innbydende å bade. Likevel var det deilig å tilbringe litt tid på stranda vår igjen!

Så reiste vi hjem og begynte tilberedning av kveldens cena; ovnsbakte grønnsaker til forrett, og deretter salsicce, med rosmarino og vino rosso, stekt i ovn, sammen med orecchiette som contorni. Og så ble det mer vin og kos til rundt kl.2 om natta.

fredag 27.06.

Sen, men god frokost. Pino var innom og fikk årsoppgjøret sitt, og tok en prat med Ivar ?!?

Vi ordna oss for strandtur, kjørte først bort til Il Fornaio og kjøpte pannini til picnic-kurven, og deretter tilbragte vi to herlige timer ved Abatemarco, fra 12-14. Det ble ikke noe bading, alt for høye bølger! Det er visst fullmåne i kveld (selv om vi ikke har sett noen måne siden vi forlot Drammen, bortsett fra den medbragte månen fra Assisi da, som henger ute på veggen, men den er jo bare halv-full) ⊄

Likevel, det var godt og varmt. Vi satte strandstolene ut i vannkanten, og så satt vi der og ble skylt av bølgene…..

Reiste hjem og spiste kikert-salat til lunsj etterfulgt av en liten siesta. Så gjorde vi oss klar for kveldens cena. Vi begynte med litt hvitvin før vi inntok primo piatti; pasta med tartufo-olio (fra Assisi) og parmesan. Secondo besto av cottoletto grilliata con pisellini. Deretter koste vi oss med mer vino Bianco ute på den fine terrassen vår, opplyst av fakler på hver side av halvmånen vår (…og vi har fremdeles ikke sett fullmånen) Gikk til sengs rundt midnatt – mezzanotte!

lørdag 28.06.

Sto opp og åt frokost. Deretter tok vi på oss badeklær og satte kursen for Cetraro, 50 km sørover. Der tilbragte vi 2 1/2 behagelige timer på stranda, fra 12-14.30 (midt i zenit!) Ikke så høye bølger annet enn at vi fikk noen deilige bad der, begge to. Det var noe mer folk der enn vanlig, sannsynligvis fordi det er lørdag. (Vi pleier å ha store deler av den nydelige sandstranda nesten helt for oss selv!!!)

Var innom Lidl og handla før vi returnerte hjemover. Vel hjemme og i helsultne spiste vi først tortellini in brodo con pepe e parmeggiano, og deretter dolce; sjokoladepudding med krem (fra Lidl) Nå først orket vi å ta en dusj, og deretter måtte vi bare ta en halvtime på senga for å komme ovenpå igjen – siesta-rutinen begynner å bli påtrengende!

Satt ute og nøt litt hvitvin før vi la oss ved midnatt. Buona notte!

søndag 29.06.

Vi våkna kl.06.25 av at det rista i grunnen! En liten stund etterpå kom et nytt lite jordskjelv. En merkelig opplevelse, men…… vi var så trøtte at vi bare sov videre, og tenkte ikke så mye over det før vi hadde stått opp for dagen. Makan til tullinger!!!

Fikk oss to herlige kveldsbad ved Abatemarco i rolig sjø, før vi kjørte hjem og grilla svinekoteletter som vi serverte sammen med en frisk kikertpurè (med saften av en limone fra ortoen vår). Herlige saftige koteletter, slik vi bare får dem her! Nøt litt rødvin, før vi gikk til sengs mezzanotte.

mandag 30.06.

Inger våkna rundt kl.05 av at det var så stillestående het luft. Så begynte regnet! Etter hvert slutta det å regne, men det er mørke tunge skyer på alle sider, og mye vind. Hm, det blir en slik dag i dag altså! Da kjører vi ut på lo shopping! Vi tok en stopp ved lidoen i Scalea for å se på den opprørte sjøen, med høye bølger som skylte innover land.

Hjem til siesta og påfølgende lunsj; crackers med diverse oster, og kaffe. Været er varmt, men fremdeles ustabilt, med mørke skyer og delvis sol. Kl.18.15 er det 27 ° C.

Vi satte kursen mot Lago Negro for et nytt ærend. Vi kjørte oppover mot fjellet, og kjøligere og kjøligere ble det. I sentrum av Lago Negro var det kun 18 ° C, godt og friskt. Vi kom midt i passegiata-tiden, så det var mye folk ute og gikk (opp og ned stripa), med noe mer klær på seg enn nede ved kysten. Vi satte oss ned på en benk og betraktet livet, mens vi små-frøs, før vi kjørte tilbake mot kysten.

Vi tok av ved Tortora, kjørte inn til sentrum av Praia a Mare og parkerte. Der var det enda mer folk i gatene, og vi fikk et lite innblikk i kveldslivet på dette stedet. (Før har vi bare vært i Praia a Mare på dagtid). Vi gikk litt rundt og så i butikkene, var innom et enoteca og kjøpte med oss noen prodotti tipici di Calabria (rød- og hvitvin fra Castrovillari, Frascineto (ikke gode) og en crema liquore av mandorla e limoncello (kjempegod) og La Bomba di Funghosila (selvfølgelig))

Vi kjørte fjellsiden fra Praia a Mare opp til SS18, og midt oppi fjellsiden så vi endelig månen for første gang siden Drammen – og den var full og god!

Vi kom ikke hjem før kl.21.20, og innen vi hadde fått i oss primo piatti, var alle naboene gått og lagt seg, og vi snakket om hvor lite «liv» det var i condomniumet vårt. Den saken greier vi imidlertid utmerket godt å ordne selv; Vi satt ute til kl.02.30 på morgenkvisten, og i mellomtiden spiste vi en nydelig secondo piatto som besto av grilla involtini (oksefilèt rullet sammen med ost) og med spinaci ai burro som contorni. Og selvfølgelig flommer vinen, rød i natt.