vi skal snart på tur igjen…

tirsdag 01.07.2014

Vi sto opp igjen rundt kl.08.30. Himmelen er blå, 25°C, og småfuglene synger.

Vi dro til byen, innom Spiga d`oro  og handla panini (ettersom de ikke hadde igjen rosette) og videre til Spar for å handle salsicce på «offerta». Vi gikk opp i 2.etasje. Der hadde det kommet til mange nye butikker, faktisk veldig bra butikker; Fint å se at Pini-senteret begynner å livne til igjen!

Etter at vi hadde sett oss litt rundt, kjørte vi innom Antonio på vei hjem. Han ønska oss god sommer, og vi avtalte å komme innom før vi reiser i august. Antonio fortalte oss også at kommunen hadde inngått avtale med et nytt renovasjonsselskap for tre dager siden, så nå blir vel all søpla fjernet etter hvert. Bra, for søppelkaoset vokser rundt omkring. Ikke akkurat noen god reklame for feriebyen 😦

Vel hjemme lagde vi en deilig omelett med bacon, paprika og løk for lunsj. Satt ute i Baden-Baden stolene og slumra litt. Vi kunne se at det var høye bølger mot stranda, så vi dro ut på «lo shopping» i nybutikkene på I Pini senteret i Scalea. Fant mye fint (kjole, skjørt og 2 topper i deilig stoff) på Trasparenza. Handla deretter 4 flasker vin på Spar før vi kjørte hjem og tilberedte en deilig Bolognese, som vi spiste sammen med chianti classico. La oss rundt midnatt.

onsdag 02.07.

Etter frokost smurte vi oss inn med solkrem og dro på «Lido Abatemarco». Sola oss og fikk bada mye fra kl.11.50-14.30. Kjørte deretter innom Peters Bar i S.Maria del Cedro og fikk oss panini (med hhv mozarella og pomodori / tonno, maionese, pomodori). Godt, men ikke så bra og billig som på baren i Scalea (se 26.06.). Var innom EuroSpin og handla sjømat, godt utvalg!

Vel hjemme la vi oss ned på solsengene og roa ned med en Campari (med sitron fra hagen) før vi dusja av oss sjøvannet.

I kveld er det hvitvin på menyen. Vi smakte på tre flasker, 2 gode, og 1 dyr, men halvparten så god! Vi tilberedte en nydelig spaghetti con frutti ai mare, woka på grillen (i hjemmelagd marinade av olio, limone e sale) og tilsatte et lite glass «suga di frutti ai mare» i spaghettien. Satt og kosa oss ute til kl.0030, og sov godt til langt ut på morgenen.

lørdag 05.07.

Ivar henta frokost på Il Fornaio. Søppelbilen kjørte forbi, -for første gang, så nå ser søppelproblemet ut til å få en løsning (?)

Om ettermiddagen tok vi en kjøretur opp til Tremoli. Der hadde de fått satt inn nye dører og vinduer samt lagt fliser på gulvene i «huset vårt». Det ser ut som om huseierne ser det samme potensialet i den vakre naturtomten som oss, og ser til å få restaurert det!

Kvelden tilbragte vi på terrassen med vin, salsicce, orecchiette og kikertpurè, etterfulgt av kaffe og en crema liquore med mandorla og limone. Det dukka opp flere folk i husa omkring oss, og det var allsang på andre siden.

tirsdag 08.07.

I dag skal vi på utflukt innover Sila-fjella for å finne landsbyen Bianchi, og kanskje finne fabrikken «Fungosila», hvor de produserer produkter som vi er så glad i. Fin dag for utflukt, delvis overskyet med mye vind. Vi spiste frokost og gjorde i stand medbragt lunsj. Kom oss avgårde kl.10.45. Vi kjørte sørover til Paola og tok av mot Cosenza. Bratte bakker og tuneller oppover, med kaffestopp ved en bensinstasjon utenfor en fjell-landsby, San Fili. Fra Cosenza kjørte vi Autostradaen sørover til Altilia, hvor vi kjørte av innover mot Sila-Piccolo. Bratte og svingete veier førte oss forbi små landsbyer innover i nasjonalparken. Midt inne i skogen så vi at vi var på rett vei:

Videre oppover og innover Sila bar det…….

Colosimi

Vi tok av mot Colosimi på en enda smalere vei innover skog og åser før lille Bianchi til slutt åpenbarte seg, først i form av et skilt midt inne i skogen…..

men så lå den lille landsbyen nede i dalen omkransa av åser på alle sider. Vi stoppet i sentrum på piazzaen foran rådhuset.

Vi satte oss ned i amfiet foran rådhuset og spiste lunsjen vår. Det var midt i siestaen, stille og rolig, og omtrent det eneste mennesket vi så, var en politimann som stakk hodet ut på balkongen fra kontoret sitt og hilste med et nikk.

Etter lunsjen tok vi en passegiata i «den stille byen» og så oss rundt.

Etter hvert livna byen litt til, og en mann kom og lurte på om vi ville besøke kirka deres, og selvfølgelig ville vi det, så han låste opp for oss.

Bianchis nydelige kirke

Ave Maria! Bildene taler for seg selv. Vakkert!

Deretter spurte vi etter veien til Fungosila, og mannen satte seg rett og slett i bilen og kjørte foran oss opp dit. Så der var vi, og litt reserverte fikk vi lov av eierne å komme inn.

Vi kjøpte med oss en del smaksprøver, og selvfølgelig «la Bomba picante».

Før vi satte kursen hjemover kjørte vi opp en vei ovenfor landsbyen og havnet ved den nedlagte jernbanestasjonen:

Kjære Bianchi! Tusen takk for all gjestfriheten dere viste oss. Et naturområde vi ikke kommer til å glemme, midt i skogen omkranset av åser, men sikkert ikke helt lett å forsere om vinteren, når det kommer snø.

Vi kjørte en annen liten vei ut igjen, tilbake mot Colosimi. Deretter tok vi av mot Scigliano for å prøve å finne ei fin kirke vi hadde sett på oppoverturen. Det gikk fint et stykke, men så tok vi av feil vei, og bestemte oss for å følge den. Vi havnet selvfølgelig langt ute i periferien, og møtte ikke en eneste bil, på en øde veistrekning som mer lignet et geitetråkk, og det stemte jo godt, da vi endelig så skiltet med neste stedsnavn; Carpanzano.

Langt ute i ødemarken

Godt å vite: Hvis uhellet er ute, er det alltid kort vei til Farmaciaen…

Landsbyen Carpanzano. Vi nærmer oss sivilisasjonen igjen..

Fra Carpanzano svinga veien nedover til et juv og opp igjen på andre siden, forbi en liten by kalt Marzi og videre til den noe større byen Rogliamo, hvor vi omsider kom inn på Autostradaen igjen. Vi fulgte A3  og tok av mot Altomonte. Vakkert landskap, lange flate oppdyrka marker omkranset av åser østover og sørover, og av høye fjell i bakkant vestover og nordover. Vi satte på nødblink og stoppet for å ta bilder. To biler passerte, og begge stoppet for å tilby hjelp!

Vi kom til krysset fra Mottafallone mot hhv San Sosti og Belvedere.

Vi kjørte over S.Agatha d`Esaro, over Pollino……..

S.Agatha d`Esaro

… og ned igjen til Belvedere. Vi kjørte innom Il Fornaio og kjøpte med oss pizza og to bomber med nutella. Vi fikk en hjertelig velkomst av Francesco, endog med klem og kyss til Ivar. Hele familien var på plass i kveld. Vi tok med oss maten og kom hjem kl.21.00. En god dags utflukt, hvor vi har vært innom to nasjonalparker; Sila og Pollino.

Kom oss i seng tidlig og sov godt. God gjennomlufting pga frisk vind ute. Deilig 🙂

onsdag 09.07.

Sto opp til nok en frisk, varm dag. 28,5 °C. Litt vind i dag også. Smurte med oss lunsj og dro på stranda. Dessverre var det kjempehøye bølger og opprørt sjø. Vi sola oss fra kl.14-16.30. Da orka vi ikke mer. Intens varme. Reiste hjem, spiste is, dusja og tok en kveldssiesta kl.18. Etterpå gikk vi en passegiata i nærområdet. God temperatur, som har falt til rundt 25 grader, slik at man tom orker å bedrive litt aktiviteter. Cena mellom kl.22 og midnatt, som besto av salsicce piccante, orecchiette e spinaci. I seng kl.01.

torsdag 10.07.

Våkna friske og uthvilte kl.07.40. God gjennomlufting i natt også, trenger visst ingen AC nå. Inger hang ut klær og mente det var godt tørkevær. To minutter senere begynte det å regne, og etter hvert åpna alle sluser seg, sammen med mye vind. Vi stengte alle skoddene og tok ned markisen. Det varte ca 30 minutter, så ble det helt stille, og vi hørte bare bølgene slå inn mot stranda. Så kom sola så vidt tittende fram igjen. Vi bestemte oss for å legge ut på tur igjen, siden været var så ustabilt. Vi pakket med oss kamera og klær, for alle tilfellers skyld, og ved 11-tiden la vi i vei sørover.

Vi kom enda litt lenger nordfra og kjørte enda litt lenger sørover.

Like før kl.13.30 fant vi ut at vi burde få tak i litt lunsjmat før alt stengte til siesta. Vi tok av ned mot Falconara, mot Torre Mezzo, og kjørte langsmed sjøen. Det meste var allerede stengt, men vi fant en Alimentari, hvor de smurte panini for oss, som vi tok med som niste. Kjørte videre på SS18 til Fiumefreddo. Der bestemte vi oss for å besøke borgen høyt der oppe. Vi tok av fra hovedveien og la i vei oppover hårnålssvingene. Vel oppe møtte vi et storslagent syn; en vel bevart borg og en liten antikk by i tilknytning til borgen, Fiumefreddo Bruzio, med bl.a flere kirker (den eldste fra 5. århundre) samt et monument over falne soldater her, fra 1. verdenskrig. Utpå kanten av muren var det en fantastisk panoramautsikt: nedetter langs kysten, utover havet, og innover åser og fjell. Vi så regnet komme innover fra havet og gikk tilbake mot bilen. Vi nådde frem til bilen akkurat i det regnet plasket ned. Det var ille nok å kjøre på den smale brosteinsbelagte gata i slikt vær!

Vi kom oss ned vel ned igjen, og da kom sola tilbake også. Vi fortsatte sørover på SS18, forbi Amantea til S.Giovanni, hvor vi stoppa for å se etter terracotta- urner, -stjerner eller -nordavind. Det ble ingen kjøp, men det var en interessant og rimelig butikk. Vi returnerte nordover igjen til Amantea, og gikk innom kjøpesenteret La Pigna. Handla med oss noen baderomsprodukter, tok en kopp cafè crema i baren, og handla med oss vin fra Lidl. Slitne og varme, og etter hvert sultne, tok vi av fra SS18 og kjørte kystveien gjennom Guardia Piemontese. Spaserte en runde i byen, men ettersom klokka var nærmere 18.30, fant vi bare snacks eller full middag. Vi kjørte videre til Il Tirreno-senteret i Belvedere, hvor vi gikk inn og åt et pizzastykke, før vi kjørte hjem. Vel hjemme kl.20.30 lasta vi ut av bilen og satte oss ned med ei flaske vin. Dermed plaska regnet ned igjen, i bare 19 °C. Vi hadde det likevel godt på terrassen og nøt et deilig måltid med spaghetti-carbonara. Så ble det buona notte rundt mezza notte i mezzo mondo.