Torsdag 18.juni.

Kjørte fra Drammen kl.13.15 i regnvær og 11 grader. Kom til Larvik kl.15, og båten gikk kl. 17.30. Fin overfart. Kjørte fra Hirtshals kl. 21.40. Da var det enda lyst med lettskyet pent vær, og 11 grader. Da har vi 262 mil igjen å kjøre! Etter hvert begynte det å regne, og det regnet jevnt og trutt nedover, sammen med mørke og tåkedotter.  Slitsomt å kjøre samtidig som vi var trøtte, men vi ville komme oss gjennom Hamburg før rushtrafikken begynte. Det greide vi, nesten ingen biler gjennom byen.

Fredag 19.juni.

Etter å ha kjørt 65 mil tok vi en stopp rett sør for Hamburg fra kl. 4 til 7.30, sov og spiste frokost på bensinstasjonen.

Været er fremdeles overskyet, men det er oppholdsvær og 9 grader i det vi kjører videre. Ganske ustabilt vær sørover, men sola gløtta fram av og til. Temperaturen kom likevel ikke over 17 grader. Sør for Würzburg la vi oss til å sove 1 1/2 time, spiste medbragt mat, før vi kjørte videre kl. 17.

Ny kaffestopp i Ulm, og toalettbesøk i Illertal, ved foten av Alpene. Der var det visst noen tyskere som hadde moro med oss nordmenn som hadde stige på taket (ikke ski) på vei til Alpene!

Klokka 20.00 kom vi inn i Østerrike og fylte drivstoff i Vils. 9 grader og regn. Vi kjørte over Fernseepasset, i regn og nede i 7 grader, før vi kom ned igjen i Ims, ved Innsbruck.

Så bar det over Brennerpasset og inn i Italia i 5 grader!  Men så steg temperaturen grad for grad. Vi stoppet på en autogrill i Bolzano og fikk oss en espresso, doppio og lungo. Da skriver vi fredag 19.juni kl.22.30, og temperaturen er 12 grader. Forhåpentligvis fortsetter den å stige før vi går til ro for natten.

Lørdag 20.juni.

Kl.23.05: 14 grader. 20 grader da vi stoppet ved Varco Ovest ved midnatt og sov der fram til kl 05.30. Kjørte straks videre til neste autogrill og fikk oss en italiensk colazione. Temperaturen varierer mellom 13-14 grader, men så har heller ikke sola kommet ned fra fjella ennå. Dostopp like før Modena,  litt kø i avkjørselen mot Bologna,  men derfra gikk det greit. Vi tok av mot Roma. I åsene ovenfor Firenze inntok vi picnic-lunsj i en park (samme park som for fire år siden) i 25 grader. Videre sørover bar det, fant en skyggefull plass og sov 2 timer. Så gikk det opp til 27 grader nedover Toscana, men i Umbria begynte det å styrtregne, og temperaturen falt med 10 grader. Opp til 28 grader, styrtregn inn i Lazio, med andre ord, litt på og av. Litt sør for Roma fylte vi drivstoff og tok en kopp kaffe kl.16. Derfra holdt det seg på rundt 28 grader, oppholdsvær og noe sol. Sola kom sterkere jo lenger sør vi kjørte. Betalte oss ut av autostradaen utenfor Napoli kl.18.30 og kjørte over Baronessi til Salerno. Derfra tar vi sjarmøretappen over fjellet, ned til kysten, og så er vi i Scalea. Casa, dolce casa!  

Over fjellet var vi igjen nede i 16 grader, men vel nede ved kysten havna vi på 22 grader. Ankom Il Fornaio kl.20.45 og fikk med oss en pizza hjem. I Parco Roma sto alt bra til, og mange beboere var allerede på plass. Og vi rakk fram før det ble mørkt! Satte oss ned med et glass chianti før vi krabba oss til sengs. Det var deilig det!

Scalea

Søndag 21.juni.

Sto opp igjen til solskinn og 24 grader, og ikke minst, lufta var også varm! Deilig å komme inn i sommerrytmen; Kaffe på terrassen med påfølgende frokost samme sted.

Snart var Ivar i gang med å vaske med høytrykksspyleren utendørs, vi rydda oss inn i hus, og satte i gang første klesvask.  

Her er de fleste av de vanlige feriegjestene på plass. Napoli-folka under oss og tvers over, «mor og barn», «fort inn og ut», russerne og flere til er her allerede,  egentlig veldig tidlig, og vi som trodde vi var tidlig ute i år. Klokka er 11.40 og det er 28 grader.

Naboene under har allerede reist. Det var vel bare en helgetur.

Vi holdt oss hjemme hele dagen, fikk tatt første dusjen ute og en siesta. Så kledde vi oss for å gå ut og spise, mens vi nøt en prosecco. Vi gikk ned til Il Corsaro, og fikk med oss solnedgangen,  fikk et fint bord ute og spiste et godt måltid til € 60. Zuppa di cozze til forrett og grilliata pesce til hovedrett. Hovedretten bestod av kongereker, kreps, blekksprut, brasme og sverdfisk, og det var kjempegodt tilberedt. Dolce bestod av kaffe og cedro. Så gikk vi opp igjen rundt midnatt, og la oss med en gang vi kom hjem.

Mandag 22.juni.

Kl.8.45 er det 24 grader, i dag som i går, samt helt skyfri himmel. Ivar kjørte bortom bakeren og kjøpte panini til frokosten.  

Ivar vaska vindusskoddene og fikk en prat med herr og fru Esposito, og kom inn igjen med ei flaske hjemmelaget hvitvin fra dem. Vi reiste en tur på butikken, og deretter spiste vi brød-lunsj med en deilig bomba con nutella og kaffe som avslutning. Deretter ble det siesta fra kl.15-16. Så kjørte vi ned til Lido Abatemarco, hvor Ivar bada og Inger vassa, litt høye bølger, og dessuten var det ganske skittent der. Kjørte videre til EuroSpin og handla mat. På hjemturen kjørte vi langs sjøen; via del mare mot Diamante og fant ei fin strand. Også ved Cirella ligger det ei tilsynelatende fin strand. Vi får sjekke dem ut senere.

Vel hjemme smakte vi på hvitvinen til Esposito, dyrka i Vesuvs frodige marker. Den var ganske god, syrlig og søt i god balanse. Så spiste vi salsicce, piccante og dolce, og pasta, sammen med woka grønnsaker og en Müller Thurgau fra Tirol. God temperatur ute, 23 grader, med litt frisk bris.

Tirsdag 23.juni.

Samme gode været i dag; sol og 24 grader med frisk bris. Holdt oss hjemme hele dagen. Ivar fortsatte med vask av vindusskodder, og Inger gikk en tur med søppel. Om kvelden spiste vi pollo med rissalat. Esposito gjør seg klar til å reise. Vi satt ute og så på stjernehimmelen midsommernatta, akkompagnert med god rødvin.

Onsdag 24.juni.

Litt overskyet fra morgenen av. Det kom noen regndråper, men så løste skyene seg opp, så det er fint vær og 27 grader kl.11.30. Utover dagen ble varmen ganske intens, og etter lunsj dro vi og bada ved utløpet av Lao. Deilig endelig å få kjølt seg ordentlig ned.

På biltur langs vestsiden ned til sydspissen av Calabria og nordover igjen på østsiden.

Torsdag 25.juni.

I dag skal vi ut på langtur og kommer ikke tilbake før tidligst mandag. Vi har bestilt rom både i Lazzaro, rett sør for Reggio Calabria, og i Crotone,  så det blir en skikkelig rundtur/giro.

Vi kom oss avgårde kl.09.10. Vi kjørte SS18 sørover. Var innom Lidl i Amantea, og der ringte vi også ned til Bahia Incantata B&B i Lazzaro og sa fra når vi kom. Kjørte kystveien videre sørover, og fikk med oss den spektakulære nedoverturen til Calabro Bagnara, videre til Scilla hvor vi tok av opp til autostrada A3. Fulgte A3 ned til endes i Reggio Calabria, og fulgte så E90 et par mil til Bocale / Motta San Giovanni – Lazzaro. Der rota vi en del (veien ble plutselig borte pga veiarbeid) før vi omsider fant omveien og kom fram til B&B kl.16.00. Der ble vi godt mottatt, fikk innlosjert oss og gjorde avtale med verten Vicenzo om å kjøre oss til en god fiskerestaurant i nabolaget. Vi gikk på stranda på nedsiden av Bahia Incantata. Deilig med et avkjølende bad etter en lang og varm kjøretur. Opp igjen for å dusje, og kl.20. sto vi klar utenfor. Vicenzo kjørte oss til Ristorante Lido Sogno. Vi fikk servert rikelig med mat som smakte vidunderlig. Forretten var en hel hovedrett i seg selv. Her var alle sju retter på plass, minst! Den besto av en tallerken med mange store skjell fylt med hver sine sjømat- og fiskeslag. Ved siden av kom det asjett etter asjett fylt med diverse tilbehør. Hovedretten het Misto Sogno og var et fat med diverse fiskeslag, som tunfiskfileer, sverdfisk, sjøabbor, i tillegg til reker, kongereker, akkar, blekksprut, hummer og kreps. Ved siden av bestilte vi bare en insalata verde, i tillegg til at det gikk med to flasker deilig lokal hvitvin; Duale. Til slutt måtte vi ha en kaffe og limoncello for å fordøye alt sammen. Vi ble til de grader mette, og det smakte aldeles nydelig. Og prisen; € 50! Etter et slikt måltid var det godt å få en spasertur hjem.

Lazzaro og Reggio Calabria.

Fredag 26.juni.

Vi ble servert frokost kl.08.00. Etter en lang og innholdsrik samtale med Vicenzo, som først snakker engelsk og så gjentar det samme på italiensk,  gikk vi til bussholdeplassen og tok bussen kl.10.50. inn til Reggio Calabria. Bussen humpa seg fram gjennom trange bakgårdsgater og satte oss av midt inne i byen, hvor vi var totalt ukjente og uten bykart av noe slag. Vi fant, med litt hjelp fra velvillige lokale borgere, fram til arkeologisk museum.

Arkeologisk museum i Reggio Calabria.

Der så vi de greske bronsestatuene, funnet utenfor Riace (litt lenger nordøst herfra). Vi så også en restauratør av oldtidsfunn i arbeid med et nytt arkeologisk funn, en statue det også.

Den ene greske bronsestatuen fra Riace.

… og den andre.

Etterpå gikk vi litt på kryss og tvers i byen, før vi tok toget kl.15.15. tilbake til Lazzaro, og gikk langs stranda hjem til Ba.In. Da var det absolutt tid for stranda og avkjølende bad. Vi bada og sola oss, og kom tilbake kl.18. Ivar tok en sen siesta. Kjørte til en liten ristorante i Lazzaro og spiste spaghetti con vongole, og iskrem med frukt til dessert. Satt ute på vår lille balkong og nøt litt vin i vinden før vi la oss.

Stranda nedenfor Bahia Incantata B&B, med utsikt over til Sicilia.

På vei videre rundt tåspissen og nordover igjen.

Lørdag 27.juni.

Sto opp og spiste colazione, den vanlige croissanten con nutella, med kaffe / macchiato til. Fikk flere gode råd av husverten før vi pakket og reiste. Vi kjørte videre sørover så langt vi kom, før vi rundet Italias tå og det gikk nordover igjen. Det var mange fine sandstrender langs kysten, nokså karrig landskap, og med Aspromontefjella i bakgrunnen. Landsbyene vi passerte var veldig forskjellige, noen så nokså enkle og spartanske ut, men innimellom kom vi til landsbyer med villaer og velholdte flotte bygninger. Vi var innom et bakeri i Locri …

Locri

Mot Aspromonte-fjella ….

… og sjøen på andre siden. Karrig landskap.

… og kjøpte med oss panini som vi spiste i nabobyen, ved strandpromenaden.

Nede på strandpromenaden i nabobyen Marina di Gioiosa Ionica.

En får jo lyst til å bade her….

Badehusene står som de alltid har stått….

Fra sentrum i byen.

Vi ringte til «Il Nido» i Crotone og sa fra når vi kom. Husverten ringte oss tilbake to ganger for å høre hvor langt vi var kommet, og om alt gikk greit. Og det gjorde det jo. Etter hvert som vi kjørte nordover, så jorda mer og mer fruktbar ut, med ferdige rundballer strødd omkring, og korn av ymse slag. Vi passerte Riace, hvor bronsestatuene utstilt i arkeologisk museum ble funnet, videre forbi Catanzaro, og da vi nærmet oss Crotone, passerte vi Le Castella (som Vincenzo sa vi burde se) og Capo Rizzuto, hvor det skal ligge mange gamle skipsvrak rett utenfor kysten. Vi kjørte imidlertid videre og fant lett fram til Il Nido, ingen problemer med GPSen denne gangen. Vi fikk innlosjert oss, og her er det visst bare italiensk språk som gjelder. Bra! 

Crotone.

Etter å ha pakket ut, gikk vi en tur i nærområdet og gjorde oss kjent. Så ruslet vi tilbake, dusjet og kledde oss for å gå ut og spise. Som vertinnen anbefalte, gikk vi til trattoria Kekko. Der fikk vi et rikelig og godt måltid. Vi begynte med antipasti; Misto mare e monti. Som navnet tilsier, var det en miks fra sjø og fjell. Secondo piatti; Misto grilliata carne con contorni; grilliata verde. Carne besto av guanciale (grisekjake), salsiccia og svinekotelett uten bein, sammen med griljert melanzane. Avsluttet med caffe doppio og limoncello. Gode og mette gikk vi de to små kvartalene hjem, satte oss på balkongen og nøt en lokal rødvin; Armando, som vi hadde kjøpt i nabolaget, mens vi titta ned på trafikken i gata under oss. Vinen var god, med en touch av jordbær. Vi la oss til ro a mezzanotte, men det gjorde ikke trafikken og med tidvis høy skravling utenfra. Hotellet ligger midt i sentrum, men derfor blir det også en del støy, pga enveiskjørte gater.

Crotone by night.

(Pga tyveri av mobiltelefon og et fotoapparat har vi mistet mange fine bilder.)

Søndag 28.juni.

Sto opp og gikk til colazione, som ble servert i en bar lenger nede i gata. Deretter gikk vi ned til piazzaen. Der hadde Vespa Italia klubben samling med fullt opp av Vespaer fra lokale klubber i Calabria. Vi fant en Vespa fra Lamezia Terme, som hadde vært helt til Nordkapp. Vi snakket med eieren og ble foreviget sammen med ham og Vespaen av en fotograf, så nå kommer vi vel avbildet i Vespa tidningen i Italia 🙂

Gikk hjem, tok med oss fotoapparat, og gikk til centro storico. Litt av en høyborg de har i Crotone. På andre siden kom vi ned til portoen og lidoen. Det er veldig vakkert her. Vi gikk langs strandpromenaden, tok inn på en bar og spiste lunsj. Gikk en gate oppover igjen og lurte på hvor langt vi hadde rota oss bort nå, og vips så fant vi trattoriaen fra i går. En veldig oversiktlig by med korte avstander, til tross for at det bor ca. 70 000 mennesker her. En annen merkelig ting, i motsetning til andre byer i Italia, er at alle butikker er stengt fordi det er søndag, bortsett fra noen få barer og ristoranter.

Gikk hjem og tok siesta. Etterpå fant vi «cafe moka», hvor vi spiste en herlig gelato con brioche,  ei slags bolle som så ut som et hamburgerbrød. Et mektig måltid var det også, så vi måtte ut og gå oss en tur igjen. Midt oppe i gamlebyen kom det et tordenskrall med påfølgende regn, så vi måtte søke ly under en balkong. Heldigvis var det kortvarig, og vi gikk hjem. Senere gikk vi til Kekko og spiste en ny god cena; misto della casa til forrett, og pasta med gamberi og sugo. Veldig mette gikk vi hjem og til sengs ganske med en gang.

Mandag 29.juni.

Våkna ved 6-tiden av voldsom skravling og diskusjon fra gata, som viste seg å være noen gatefeiere. Etter at de forsvant, kom det til så mye annen støy at det var like greit å stå opp. Vi gikk til colazione, og deretter en liten passegiata noen kvartaler. Vi pakket og gjorde oss klar. På vei ut i bilen, med bagasjen, kom også vertinnen, så vi gjorde opp for oss og kjørte av gårde.

Il Nido frister ikke til gjentagelse. Det lå fint til, midt i byen med kort vei til alt, men halvskittent var rommet da vi kom, og ikke ble det rengjort mens vi var der, noe som resulterte i blant annet null dopapir. Dessuten var ikke vertskapet tilstede mer enn en gang om dagen. Selvfølgelig hadde vi tlf.nr deres, men det blir for dumt å måtte ringe for å etterlyse mer dopapir og spørre om å få gjøre opp, slik at vi får reist. Dessuten, i stedet for å rengjøre rommet vårt, tillot vertinnen seg å etterlate en sigarettsneip i askebegeret vårt ute på terrassen vår, med andre ord måtte vi altså rydde opp etter henne?! Mystifistisk var det vel også at vi verken ble innregistrert da vi kom, og heller ikke fikk kvittering på innbetalt beløp da vi reiste.

Vel, vi kom oss ut av Crotone, og tok en kaffestopp i Strongoli, et par mil unna. Der kjøpte vi med en lokal amaro-liquore.

Videre bar ferden nordover langs kysten forbi fine, tilsynelatende urørte sandstrender og gamle hoteller, forbi byen Ciro hvor vi vet det er stor vinproduksjon og innover mot Tarantobukta. Passerte Rossano, verdensberømt for sin lakris før vi kom til Sibari, der vi skulle ta av mot Parco Nazionale di Pollino, og på andre siden av fjella, ved kysten, kommer vi hjem til Scalea.

Fra Crotone nordover til Sibari, vestover mot Castrovillari, nordover A3 til Mormanno (langsmed Dolcedorme), tok av mot vest, over fjellet mot Papasidero og Santa Domenica Talao, for så å komme ned igjen til Policastro-kysten og Scalea.

Tirsdag 30.juni.

Vi gjorde ikke stort annet enn å sove hele dagen, både inne og ute. Vi trengte visst å komme til krefter igjen etter turen. Utpå kvelden kjørte vi ned til EuroSpin og handlet, tok en kaffe på Sala Slot-baren, før vi returnerte hjem til middag, litt vin ute på terrassen, og så til sengs klokka ett.

Onsdag 1.juli.

Sto opp og gjorde oss klar for å dra på stranda, men mens vi satt og spiste frokost, kom Rotondaro til naboleiligheten og ropte over til oss om vi forsto italiensk. Han sa at sønnen hans kom innom senere. Dermed ble vi sittende her og lure på hva han ville. Har det vært kommunikasjonssvikt, så Antonio ikke har betalt condomniumsavgiften?

Da han ikke var kommet til siesta tid, reiste vi på stranda likevel og tilbragte to herlige timer fra kl.15-17 ved utløpet av Lao. Etter en frisk dusj kosa vi oss med formaggi, biscotti og div. agrumi, sammen med prosecco. Så spiste vi spaghetti al sugo con frutti ai mare, sammen med vino pinot grigio. Lite vann da vi la oss.

PS: Naboene tvers over var ute og spiste, og klarte å låse seg ute, så Pino måtte komme.

Torsdag 2.juli.

Vannet stoppet helt å renne fra morgenen av, men heldigvis varte det ikke lenge. Da vi kjørte ned til byen, så vi at de jobbet med saken borte i gata her. Vi reiste innom Antonio som skulle sjekke opp saken med Rotondaro og condomniumet. Vi har ny avtale hos ham i morgen.

Kjørte opp til Lago Negro og tok en kopp kaffe på Grand kafé. Deilig og svalt der oppe. Her i Scalea er det 29° C. nå kl. 16, i skyggen altså.

I kveld satt vi ute og bare nøt sommerkvelden under fullmånen.

Fredag 3.juli.

Sov lenge før vi kjørte ned til Antonio. Etterpå reiste vi til Rotondaro, men der var det stengt. Hjem og spiste lunsj og tok en siesta. Deretter reiste vi på stranda og bada en times tid. Hjem og lagde oss en wok-gryte med kjøttdeig, grønnsaker og pasta.

Lørdag 4.juli.

Tidlig oppe og tidlig til byen for å gjøre noen ærender. Først var vi innom Rotandaro, hvor vi ble tatt hjertelig imot, og kom ut igjen noen euro fattigere, men du verden så deilig å få condomniumsavgiften ut av verden. Vi ses igjen neste år ved disse tider.

Problemet er at vi aldri får regninger, selv om vi har gitt beskjed om at regningen skal sendes Antonio. Alle sier OK, OK, men ingen faktura kommer. Det er vi som må komme uoppfordret og betale, og i tillegg; Det må være i ettertid. Å betale på forskudd er «no bello»! Det tar tid å skjønne kodene her nede. Den første tiden er alt bare idyll, så kommer utfordringene en etter en, men mestringsfølelsen vokser når man har løst flokene.          (en etter en, når kommer neste overraskelse?)

Videre gikk vi innom en libreria og fikk kjøpt en av Elena Ferrantes bøker på originalspråket. Det ble også ei fin, rød veske på Carpisa og et glass la bomba piccante, før vi handla mat og dro hjem til pranzo og siesta. Senere dro vi på stranda og tok et kveldsbad.

Det har kommet mange nye gjester her i Parco Roma i dag. Naboene fra Potenza kom også.

Søndag 5.juli.

Våkna av at Esposito-familien kom rundt sju. Vi har ikke sovet så veldig godt i natt. Nå har sommerheten med høy luftfuktighet kommet, så nå blir vel temperaturen liggende ganske konstant på pluss / minus 30 ℃ natt som dag framover.  Vi ordna oss for søndagsutflukt og dro på stranda kl.12. En god og varm dag, og vi kosa oss med bading og medbragt lunsj. Vi var der til kl.16.30, og selv om vi var flinke og satt mesteparten av tiden under parasoll, kom vi hjem nokså griljerte og hete i toppen. La oss rett ned i baden baden stolene på terrassen og tok en sen siesta, før vi orka å dusje. Etterpå reiste Ivar bort og kjøpte en pizza capricciosa, og det var nok like greit, for senere på kvelden ble det tomt for vann.

Naboene fra Potenza reiste igjen allerede. Vi gikk og la oss kl.23, og da begynte vannet å komme tilbake, så vi i alle fall kom på do.

Mandag 6.juli.

Ivar var tidlig oppe, og hadde malt hele fronten over markisen før Inger våkna. Deretter fulgte våre vanlige morgenrutiner, dvs en kopp kaffe og en god frokost. Reiste ned til byen for å gå på marked. Der fant vi to runde duker, solhatt til Inger og tre lette kjoler. Kom hjem kl.13. Ivar fortsatte å male, mens Inger holdt på inne. Inger ble litt skremt av Ivars klatring i varmen, og til slutt endte det med at Inger holdt stigen mens Ivar malte. Så spiste vi tortellini con carne in brodo til lunsj, og tok siestaen ute i stolene. Reiste på stranda og tok et kveldsbad, men pga tidevannet var det mye grums og skitt i vannet, så det holdt med en dukkert.

Dro hjem og nøt litt hvitvin. Ganske disig i kveld og 28℃.

Tirsdag 7.juli. Tur til Paestum (eller Pæstum fra gammelt av, greskspråklig!!!)

Sto tidlig opp for å gjøre oss klar for utflukt til Paestum (Pæstvm). Det ser ut til å bli en særdeles god og varm dag! Smurte med oss panini med kyllingpanetter og la i vei kl.9. Kjørte kystveien forbi Maratea, Aquafreddo og Sapri til Policastro Bussentino, hvor vi tok av til fjellveien over Cilento. Kaffestopp under Monte Bulgheria, hvor vi fikk en hyggelig og lærerik prat med servitrisen. Videre over Vallo di Lucana til Agropoli, og derfra til Cacciosa, hvor vi tok av til Pæstum. Først besøkte vi det arkeologiske museet, og der brukte vi god tid. Det var så mye å komme over, og alt var til de grader interessant! Her var utstilt alt av bruksgjenstander og tombemalerier fra gresk priode tilbake til over 500 år f.Kr,  ja til og med skjeletter, i tillegg til utførlige kart og lignende for prehistorisk tid og fremover. I neste etasje fulgte romersk periode, fra republikk og keisertid. Sammenlignet med greske gravfunn er funnene fra romersk tid mer preget av byster og statuer ol. fra anlegg av hager/ parker.

Keiser Augustus kone Livia.

Keiser Tiberius som etterfulgte Augustus i år 14 e.Kr. og som var keiser da Jesus ble korsfestet.

Staselig kar ikledd toga!

Etter over tre timer inne på museet og over 150 bilder senere (hvor mesteparten senere ble stjålet), tok vi en liten pause ute i skyggen i ca.30℃, før vi la i vei ut i sola for å besiktige de tre best bevarte greske templene i hele verden, i tillegg til resterende rester av Poseidonia, et område med en omkrets på 5km. Det eldste tempelet er fra 580 f.Kr.

Svette, varme og utmattet satte vi oss på en benk i skyggen og nøt medbragt mat, og ikke minst vann og is-te. Av suvenir fikk vi tak i to terrakotta-stjerner til å ha ute på terrassen.

Returen hjem gikk over til Eboli, for så å følge A3 sørover. Kaffestopp i Campagna Ovest, med innkjøp av en pakning med tre flasker hvitvin, og iskrem-stopp langs SS 585 i commune di Rivello. Merk at det verka i tennene våre av isen, så oppvarmet vi altså!

Vel hjemme satte vi oss ned med hurtig avkjølt hvitvin fra fryseren, etter en avkjølende dusj. Vinen flommet, og vi ga oss ikke før flaskene var tømt! Mat ble det lite av. Aldri har vel ordtaket -&Det er mye mat i godt drikke& passet bedre!  I tillegg var det mange inntrykk fra turen som skulle &fordøyes&. Skjønner godt at de solgte tre dagers billetter i Paestum.

Onsdag 8.juli. Tur til Cetraro.

Våkna ganske sløve og bortkomne, og det tok sin tid å komme til hektene igjen. Det er hett og godt i dag også, så det nytter ikke å sitte hjemme og kope. Vi satte tom opp nordavinden her ute! Ved halv tre-tiden kom vi oss ut. Kjørte innom bar Arcobaleno og kjøpte med oss noen pizzasnurrer og en calzone for asporti til stranda. Så Kjørte vi de snaut 5 mila til Cetraro og tilbrakte to og en halv herlige timer med bading og soling på stranda ved portoen.

Etterpå reiste vi på Lidl og handla, før vi returnerte nordover, med ny handlestopp i Belvedere, først på EuroSpin og deretter på il Tirreno. Da har vi fått mat i hus igjen, så da bevilget vi oss en cafe crema på Sunset bar, før vi kjørte hjem.

Rask og god middag; Hamburgere av ypperste kvalitet som vi rakk å spise før mezzo notte.

Torsdag 9.juli.

I dag har vi hatt 3 ukers ferie, men heldigvis skal vi være her dobbelt så lenge, enda 4 uker igjen!

Ivar sto tidlig opp og fortsatte å male, mens Inger ennå sov. Stille og rolig dag hjemme.

Bildet taler for seg selv!

Fredag 10.juli.

I natt måtte Inger kapitulere, og vifta ble satt på inne på soverommet. Ringte Linda. Vi målte 39,8 ℃ i sola og 30 ℃  i  skyggen. Reiste ut og bada på lido Abatemarco fra kl.14 til 17.30. Høye bølger, så det ble mest plasking i vannkanten. Bølgene ble såpass hissige at vi måtte flytte oss innover land et par ganger. Men tida gikk fort, nokså fascinerende å følge med på bølgene og å kjempe mot dem ute i vannet.

Etter en dusj hjemme, kjørte vi ned til byen og tok en passegiata i gågata. Ivar kjøpte seg håndveske på Carpisa, og vi tok en brioche con gelato (cedro e fragola/cassata siciliana e fragola).

Vel hjemme tok vi et forfriskende glass hvitvin mens vi diskuterte hva i all verden vi skulle spise, som krevde minst mulig varme. Vi endte opp med brød, kjeks og god pålegg.

Lørdag 11.juli. Rundtur over Sila-fjella til østkysten.

Sto tidlig opp. Flere har kommet til i parco roma for helga. Kl.12 kasta vi oss ut på ny tur. Allerede på parkeringsplassen traff vi far Esposito og sønn. Det endte med at vi fikk låne en CD innspilt av sønnen, som tenor. Vi kjørte avgårde mens vi hørte hans fantastiske stemme nedover til Bonifati. Etter en stopp, hvor en bil fra Scalea tuta og hilsa til oss, kjørte vi ned til Aquappesa og tok av derfra over Guardia Piemontese mot Sibari/Bari. Spektakulær vei, fra sjøen oppover fjella og inn i store, tilsynelatende urørte, skoger. Og midt inne i de store skoger åpenbarte det seg (som sedvanlig) en stor landsby. Så gikk det nedover, passerte S.Marco Argentano i 33℃, til lange flate, lett skrånende åser med dyrka mark, durumhvete, oliventrær, appelsintrær og hva det nå var alt sammen. Alt fra hveteåkre til sandtak skinte gyllent som gull i sola. Hjemme i Norge slippes jo dyra ut om sommeren, men her har hest og sauer mezzini med tak å gå inn i, som skygge for solens hete.

Kaffestopp på en bar i S.Lorenzo, frazone di Spezzano Albanese, før vi kryssa Autostradaen, A3, og fulgte samme vei til Sibari. Der tok vi av sørover på SS 106/E90 mot Crotone. Lunsjstopp kl.15 på Bar delle rose i Toscano, frazione Rosanno. Etter å ha fordøyd en tørr, men god, panini cottoletta, fikk vi selskap ved bordet og en hyggelig prat med en lokal eldre mann, og snart fulgte vertskapet etter. Litt vanskelig å forstå spesielt den eldre mannen, noe de forklarte med at det var en vanskelig dialekt her. De var spesielt interessert i penger og priser i Norge, og deretter &samtalte& vi om interessante steder i Calabria, samt kulturrelaterte temaer, og vi fikk med gode råd videre.

Så kjørte vi videre sørover til vin-byen Ciro. Først en kaffe på en fin bar langs veien, så kjørte vi en tur gjennom byen, ned til havna, og tilbake kronglete enveiskjørte bygater. Var også innom supermercato og kjøpte mer vann. Videre sør til Crotone. Der tok vi av mot vestkysten igjen over Sila-grande. Merkelig landskap bestående av mange små tue-berg. Så bar det oppover, oppover og atter oppover fjella og inn i nye store skoger. Her oppe finnes også pinjetrær fra istiden, antiqa lorica.

Det skal visstnok være ulv her også …

Trolsk utsikt fra toppen av Sila og utover viddene.

Vi kjørte inn til Camigliotella Silana (stedet som Pino anbefalte oss å reise til), ettersom vi først var der, men vi var for slitne til å utforske stedet. Synd, for dette er Calabrias lille stykke Norge, faktisk et vintersportssted med skiheiser, som ligger 1278 m.o.h. Temperaturen var nede i 20℃, og det var friskt og godt der.

Artig lite hus oppe i Camigliatello Silano.

Videre bortover var vi nede i 18℃ og oppe i 1400 meters høyde i St. S. Nicola Silvana Mansio, før det gikk nedover igjen.

Solnedgang over Sila-fjella.

Passerte Spezzano dell Sila i 26 grader ved åtte-tiden, og kom ned igjen i Cosenza. Vi fulgte samme veien, SS107, til endes, over nok et cozze-fjell, og kom ned til kysten igjen i Paola, nærmere kl.21.30. Der stoppet vi, nokså slitne, sultne og tørste på Cafe Free time, og fikk et godt måltid med antipasti calabrese og bucatini al amatriciana, sammen med tre bokser Fanta og en oppkvikkende kaffe som avslutning. Da var vi i form til å ta siste etappe hjem i tussmørket, og og vi ankom Parco Roma kl.00.15.

Søndag 12.juli.

Stille og rolig dag hjemme.

Mandag 13.juli.

Var på lido Abatemarco etter siesta. Hjemme spiste vi salsicce med orecchiette og woka grønsaker.

Tirsdag 14.juli.

Reiste på Lido Abatemarco ved 14-tiden. Om kvelden spiste vi deilig sjømat i spaghetti med sugo ai frutti dell mare.

Onsdag 15.juli.

Nok en varm dag. Klokka 13.50 målte vi 32,8 grader i skyggen. Reiste på stranda i Cetraro etter siesta med medbrakte snurrer (kjempestore i dag, pga la festa, mon tro?) Tilbrakte 2 1/2 fine timer med bad og sol før vi dro på Lidl og handla før hjemturen. Vel hjemme spiste vi resten av salsiccene med contorni fra i forgårs. Så på fyrverkeri fra byen og slokna i baden-baden stolene ute på terrassen fra klokka 23 til midnatt. Da gikk vi og la oss kl.00.10.

Torsdag 16.juli.

Ivar våkna kl.08.00 og vekket Inger med beskjeden: -&Vi har hatt innbrudd! & En vemmelig følelse å våkne opp til. Nede i trappa lå div kredittkort samt førerkort strødd, likedan tomme lommebøker og toalettvesker. De hadde mao lagt igjen det de ikke hadde bruk for, men stjal ting som var lette å omsette, som fotoapparat, videokamera, vesker og bager, og smart-phone. De eldre mob.telefonene lot de ligge. I tillegg var klokker, et smykke og penger borte. Og sigarettene. Men hvordan i all verden har de kunnet gå rundt inne hos oss, til og med ved hodeputa vår og tatt ting rett foran fjeset vårt uten at vi har våkna? Inger som sover så lett og våkner flere ganger om natta, våkna bare kl.00.30 og sov deretter fram til kl.05.30. Hun reagerte da på at speilskapet på badet var halvåpent, og at det var litt rotete ved senga, men ellers var jo alt tilsynelatende greit i mørket. Og Ivar som pleier å våkne ved 7-tiden sov fram til kl.8. Da han kom inn i stua,oppdaget han at ting var borte og vekket Inger. Konklusjonen vår var at vi må ha blitt dopet ned! Hva har skjedd inne hos oss i natt, mon tro? Der har de spankulert ved sengene våre, der vi lå kliss nakne oppe på lakenet i varmen. En guffen følelse!

Etter å ha summa oss litt, fikk vi sperret telefonen og ringt forsikringsselskapet, og dro ned til byen til carabiniere for å anmelde tyveriet, men ettersom det er festdag på høyde med 17.mai hjemme i forbindelse med skytsengelen deres (ja, ironisk nok, hun er nok ikke vår beskytter),var det stengt, og da kan vi llikegodt vente til morgendagen.

Dro hjem. Inger gikk innom hos Esposito og takket for CD’en og fortalte samtidig om innbruddet. Litt senere kjørte vi ut på lo shopping, helt til Eboli, le Bolle, for å koble ut og finne en mobil A/C, for heretter blir alle vinduer og skodder stengt! AC’ en fant vi ikke, men det var en fin tur. Og het. Vi startet fra Scalea i 32 grader, og temperaturen bare steg oppover. Kaffestopp på Autogrillen i Sala Consilina i 35 grader (målt i skyggen). Passerte Polla i 37 grader før temperaturen gikk litt nedover igjen over fjellpartiet. I Eboli lå det på 33 grader.

På vei hjem kjørte vi ned til sentrum, innom Rotandaro og fortalte om innbruddet. Han kunne fortelle at to russiske familier også var rammet, og han sa det vi hadde tenkt; at de hadde brukt spray. Det gjorde alt litt lettere å vite at vi ikke var de eneste og å få bekreftet neddopingen. Samtidig var det ekkelt å få bekreftet at vi hadde vært til de grader hjelpesløse og i deres hule hånd der inne. Som han sa; På disse festdagene med masse folk og marked, følger det også svindlere med.

Vi gikk en liten runde i condomniumet. Alt er uvanlig stille og lukket, ryktet har helt sikkert spredd seg. At slike jævlade idioter skal kunne ødelegge så mye idyll!

Vi stengte alle glugger, la oss og håpet på en normal natt, og det ble det, med unntak av noe innestengt luft og varme.

Fredag 17.juli.

Våkna til vante tider og sto opp kl.7.30. Kjørte ned til carabiniere og anmeldte tyveriet. De var svært sympatiske og imøtekommende. De sa også at vi nok dessverre ikke var de siste som kom til å bli rammet og beklaget at det var slik. Men selvfølgelig, svindlere finnes over alt. En stille, rolig og enda varmere dag og kveld, og enda mer intenst ble det da vannforsyningen forsvant.

Lørdag 18.juli.

Kjørte rundt på jakt etter mobil airconditioner. Begynte i Scalea, fortsatte til Belvedere, og havna til slutt i Eboli, men ingen har visst noe slikt. I dag passerte vi 38 grader oppe I Polla. Varmedisen ligger overalt. Enhver liten bris er kjærkommen, men i kveld forsvant i alle fall ikke vannet! Vi stengte alle skodder og satte på A/C en.

Søndag 19.juli.

Sov relativt godt i natt og våkna ikke før nærmere 9. Ivar føler seg litt uvel, og det ble en rolig formiddag med dusj før siesta rundt controra. Spiste melon, plommer og yoghurt før vi dro på lido Abatemarco. Manuella og familien hennes kom også, og vi var borte og hilste på henne og moren. De skal være her til 15.august. På hjemveien kjørte vi over San Nicola Arcella for å bestille bord på et trattoria vi har oppdaget i gangavstand herfra. Deretter reiste vi hjem for å dusje og stelle oss. Vi tok oss tid til et glass hvitvin også, før vi gikk avgårde. En bil stoppet oss oppe i veien og lurte på veien til Mormanno, og det visste vi jo, og samtidig kom kona til Francesco forbi, tuta og vinka. Da følte vi oss veldig integrerte og lokale, fikk jo ren mestringsfølelse!

I god norsk marsjfart i gode 35 varmegrader entret vi trattoria la Quercia kl.29.29, akkurat som avtalt! Det var et veldig likandes sted. Til tross for god stemning, mye folk og mye skravling, var det rolig der, sikkert pga at det ikke var noe trafikkstøy. Selve serveringsstedet var sjarmerende bygd opp rundt en overbygd terrasse-piazza med paviljong-tak i trevirke, omkranset av en koselig hage på ene siden og en koselig innbygd, usjenerende trapp på andre siden. Selve maten var en opplevelse i seg selv, god hjemmelaget lasagne til forrett, og og en rikelig porsjon med store lammeskiver til hovedrett. Husets hvitvin (vi orket ikke rødvin i denne varmen) smakte godt til. Etterpå plasserte en effektiv kelner en tallerken tiramisu på bordet vårt, den absolutt deiligste tiramisu vi har smakt, var vi begge skjønt enige om. Vi fikk god kontakt med patronen, som mest gikk rundt på stas og småpludret med gjestene. Til kaffen spanderte han sin hjemmelagede limoncello, og du verden, den var heftig. Svært fornøyde tuslet vi hjemover etter 2 1/2 stemningsfulle timer, de 3 kilometrene hjem.

Mandag 20.juli.

Stille og rolig hjemmedag.

Tirsdag 21.juli.

Reiste på stranda ved 14-tiden og tilbrakte 3 gode timer der med bading og soling.

Onsdag 22.juli.

I dag kom naboene våre fra Cuomo. Reiste på stranda ved 14-tiden. Da vi hadde satt oss ned, begynte det å tordne oppe i fjella, og paret ved siden av oss forsvant, men det var et forbigående fenomen, og snart var været som før. Vi hadde plassert oss nede ved Lao, og vannet var friskt og godt. Bada og kosa oss en tre timers tid.

Torsdag 23.juli.

Smurte oss inn med solkrem og dro sørover. Tanken var å kjøre til Amantea, bade først for så å handle på Lidl etter siesta. Da vi kom ned, tok vi en cafe crema på baren inne på senteret. Det viste seg at butikkene holdt åpent hele dagen, så vi handlet like godt med en gang, både på Lidl og på hobby butikken. Kjørte deretter nordover igjen til Cetraro og handlet litt der også. Vi så at det nettopp hadde regnet flere steder, men i Scalea var det like tørt. Vel hjemme ordna vi oss et kaldt måltid bestående av div spekemat med potetsalat, pasta, melanzane og fylte peperoncino, som vi nøt mens vi så på kornmo ute fra havet.

Fredag 24.juli.

Fra morgenen ble skyene mørkere og mørkere rundt oss, og så begynte det å lyne og tordne samt noen små regnskurer og noen vindkast. Det fortsatte hele formiddagen, men da det lysnet litt fant vi ut at vi skulle dra og bade. Vannet var sikkert deilig nå, og lufta var klam, og vi likeså. Det stemte, og mens vi var opptatt av å finne fine småsteiner, kom sola mer og mer tilbake. Vi gikk opp til baren og fikk oss litt mat, pizza, og kaffe. Snart var været like bra,og badegjestene kom også sigende. Vi hadde ikke smurt oss inn med solkrem, og det fikk vi merke etterpå. Etter 3 1/2 time kjørte vi innom en strandbutikk og kjøpte en liggestol for stranda før vi kjørte hjem. Kosa oss med hvitvin, før vi laget oss sandwicher med cottoletti con spinaci.

Lørdag 25.juli.

I dag er været like varmt, og sola skinner som før. Noe skjer borte hos Babusjka-familien. Ambulansen kom og hentet lillegutt, som skrek. Mor-og-barn-familien har også kommet, og de var oppe hos russerne.

Vi spiste en rask frokost før vi reiste til Belvedere for å handle på EuroSpin og deretter på MD i Belvedere, hvor vi fant en Muller-Thurgau spumante på dagstilbud og zampone til julematen hjemme i Norge. Det er på tide å handle inn for eksport hjem til Norge. Kom hjem og laget kikertsalat og bruschetta til lunsj. Lillegutt er kommet hjem. Forhåpentligvis var det bare akutt høy feber. Han er vel ikke mer enn ca halvannet år.

Etter en to timers siesta våknet vi og hørte at naboene fra Napoli under oss har kommet. Da vi kom ut, sto Rita og fru Esposito og snakket sammen over porten. Vi ble også bedt om å komme ned. Det var helt i orden at Ivar kunne fortsette å male inne fra deres tomt (vi mistenker at vi har en god nabo som har framsnakket oss). Det kom også fram at de også er misfornøyd med lite belysning og åpne porter inn til parcoen etc. De under oss har visstnok også hatt innbrudd i leiligheten sin for en tid tilbake. Dessuten hilste vi på den lille hunden deres som heter Azurra.

Tor har begynt å buldre i det fjerne igjen. Vi dropper bading i dag og kjørte heller ned til MD her i byen for å se om de hadde mer av M.T. Spumante (det hadde de ikke) og tørkede bønner og linser. Vel hjemme åpnet vi med Spumanten og laget deretter et nydelig måltid med fersk fettucine blandet med sugo alla seppia nera og sjømat/vongole, servert med hvitvin Castella Romagna. Avsluttet med kaffe og limoncino før vi gikk til sengs ved midnatt, som vanlig.

Søndag 26.juli.

Stille og rolig formiddag. Azurra måtte være alene hjemme et par timer, men bortsett fra litt klynking gikk det visst bra. Vi sitter og snakker om Riina og Salvatore. Så rart at de ikke får besøk av datter og svigersønn, på andre året, og at de reiste så tidlig hjem i fjor. Og hvorfor har han laget og hengt opp &krusifikset& på baderomsskodden? Har noe skjedd?

Inger memorerer på nettbrettet og Ivar fyller opp bokser med tørket basilikum og rosmarin, fra ortoen vår.

Vi droppet siestaen og reiste på stranda mens vi kunne finne en fin plass. Var der fra kl.14.45 til kl.17.30, og avsluttet med et friskt bad i fiume Abatemarco. Da vi kom hjem, traff vi Riina og Salvatore i porten og fikk en god prat med dem. Også de har blitt frastjålet en stor fin blomsterurne i giardinoen for noen år siden, mens de ikke var her. Vi satte oss ned med et glass hvitvin, og da gikk naboene fra Potenza på avskjedsrunde. De reiste allerede hjem. Ikke før var de dratt., så kom familien Holsetstuen på plass, så nå er det tre familier i bygningen vår.

Mandag 27.juli.

Sto opp, spiste frokost etter at Ivar hadde vært bortom il Fornaio og kjøpt panini, og gikk med spazzaturen. Var på stranda fra kl.14.30 til kl.18. God sol og varme, men det var så høye bølger at det var bare Ivar som fikk bada skikkelig. Og mørke skyer truet i det fjerne. Da vi kom hjem, var markisen tatt opp, og en stige var plassert opp på taket, men det var bare naboene under som hadde problemer med antennen sin igjen. Dessuten vannet Pino i hagen vår, så det var lite vann til å dusje i. Mao, det tok sin tid å få avkjølt seg i dag.

Mandag 3.august.

I litt redusert form da vi sto opp. En svært varm og intens dag! Fra morgenen var det pakking ut i bilen under intens sol, og etter siesta var sola delvis borte med et trykkende klamt skylag og tordenbrak i det fjerne. Egentlig en vakker dag, hvis man hadde hatt tid til å se på himmelen; et maleri av alle slags blåfarger utover hele himmelranden ispedd litt hvitt, grått, rosa. .., og senere på kvelden flammende kornmo og lynpiler, sammen med en stadig like stor og gul fullmåne litt lenger nord.

Men for oss begynner reisen tilbake til Norge i morgen, så dagen i dag er både slitsom og krevende. Vi vasket og ryddet oss ut mens svetten dryppet av oss, så vi trengte hver vår klut til å tørke av oss det verste. Ved 18.30 tiden tok vi en pizza-pause etter at Ivar hadde kjøpt pizza, vi fikk tatt avskjed med de tre nærmeste naboene, og til slutt fikk vi endelig dusja oss, i mørket, og lagt på nytt sengetøy før vi la oss kl.23.05, alt hermetisk lukket med kun ei vifte på.

Tirsdag 4.august.

Sto opp etter 3 timer, rydda oss ut og reiste avgårde kl.03.30. Fint reisevær, fra Scalea var det 25℃, og da vi kom opp til Sala Consilina var det nede i 15℃. Stoppet litt nord for Caserta og sov en times tid. Fikk en god frokost (buffalino med mozarella fra Caserta) på en autogrill med svært gode sanitære forhold, tatt i betraktning hvor vi er. Kjørte videre kl.09.30, nå oppe i 28℃.

Lunsj-stopp på en rasteplass ved Orvieto, hvor vi dekket bordet med duk og de deiligste medbrakte rester fra kjøleboksen til en stående picnic-buffet. Klokka var halv ett, og vi var kommet opp i 33℃.

Fylte drivstoff mellom Arezzo og Chianti kl.14. Temperaturen er 35℃.

Tok en stopp oppe i åsene nord for Firenze (der vi hadde picnic på vei nedover), nøt været og varmen før vi kjørte videre.

Kl.17 tok vi en stopp i Modena i 36 varme grader! Kjørte autostradaen opp til Verona og tok av til SS 12, ettersom vi hadde god tid og ønsket å komme litt vekk fra motorveien før vi forlater Italia. Fant en ristorante ved Rovereto og spiste et godt måltid, før vi returnerte inn på A22 og kjørte til nest siste Autogrill før Alpene. Der sov vi i bilen om natta. Sto opp i otta, fikk stelt oss og inntok vår siste colazione italiano (les bomba con nutella og cappuicino) for denne gang. Deretter bar det over Alpene og videre nordover. Tok inn på gjestgiveri i Veijle, Danmark. Fikk en god spasertur på skogsstier i området, en god middag og en god natts søvn før vi la i vei videre til Hirtshals, og med ferja videre til Larvik. Vel hjemme!