Film fra Lazzaro

Fredag 01.07. Helgeutflukt til Messina-stredet

Sov godt til vekkerklokka ringte. I dag skal vi på helgeutflukt til Lazzaro, ved Reggio Calabria, helt nede på tåspissen ved Messinastredet. Kom oss avgårde kl.10.30. Fulgte SS18 sørover, med kaffestopp i Melito, ved Vibo Valentia. Turen gikk greit, og vi filmet oss nedover den spektakulære strekningen til Bagnara Calabra  (noe vi også gjorde i fjor, men innbruddstyvene stakk av med filmen). Like før BC så vi også Sicilia, og Stromboli som lå inne i en trolsk tåkedis. Ved Scilla tok vi av til Autostradaen og fulgte den til endes ved Reggio Calabria. Derfra kjørte vi SS106 mot Taranto de siste 15 minuttene før vi kom fram til Bahia Incantata B&B i Lazzaro kl.16.15.

Vi innlosjerte oss og fikk Vincenzo til å bestille bord for oss, til kl.20.30, på ristorante Lido Sogno. Deretter kledde vi oss for bading og gikk ned på den private stranda. Vi fikk oss et par deilige bad i «kroppstemperert» vann, og prøvde å opparbeide sulten til det gedigne måltidet vi har sett fram til i et år. Tilbake til rommet, dusja og skifta til finklær. Så rusla vi bortover promenaden, med Sicilia i nydelig solnedgang, til ristorante Lido Sogno.

Der fikk vi bord, og da kelneren kom med sine anbefalinger, utbrøt Ivar at vi kom til å svømme hjem  (av all fisken og sjømaten). La bildene tale for seg!

Denne gangen klarte vi å stoppe i tide, selv om vi måtte ta noen turer ut for å røre på oss. Likevel er jeg sikker på at det aldri har vært så grusomt å se / lukte all denne sjømaten som fremdeles lå urørt på fatet, som vi ikke maktet å få ned mer av, til tross for at det var så deilig, og som kelnerne ikke ville fjerne. De mente vel at appetitten kom tilbake mens vi ventet. Etter 2 1/2 time satt vi enda med secondoen, og følget ved bordet foran oss hadde kun rukket antipastoen og fikk akkurat servert primo piatti.

I tillegg var det 50 års lag ute på terrassen, noen andre som så ut til å feire forlovelse pluss andre gjester som oss. Omsider fikk vi en deilig avkjølende og frisk gelato med limone, etterfulgt av kaffe og limoncello. Da var vi blitt såpass oppfrisket at kl.23.50 bestilte vi ei tredje flaske Duale hvitvin for å se hvor lenge disse folka satt og åt. Klokka 00.45 begynte ting å skje. Etter nok en tur ut i natten, var glassene fjernet fra bordet vårt, kun flaska sto igjen, så Ivar forsynte seg i kaffekoppen! Deretter  begynte folk å reise seg, og da kom vi oss fort til kassa og fikk betalt våre  € 70. Så ble det en passegiata hjem i mørket før vi fikk en god natts søvn under AC-en. Eller … egentlig sov vi litt dårlig. Det var fryktelig varmt til tross for AC-en.

Lørdag 02.07.

Sto opp til frokost kl.09. Søtt og godt. Vincenzo skravlet som vanlig i en lett blanding av italiensk og engelsk. Det andre paret som overnattet der, hadde bare tatt en helgeutflukt fra Reggio Calabria. Vi fikk praktisert en god del italiensk.

Så smurte vi oss godt inn med solkrem og gikk ned på stranda, solte oss og badet til vi ble sultne. Opp på rommet, dusje og kle oss, så kjørte vi til byen for å finne noe å spise. Conad holdt åpent, og vi kjøpte med oss en pizza og to grillpølser i panini. Dro tilbake til rommet vårt og spiste maten ute på balkongen. Pølsene var virkelig gode, som alle italienske pølser er. Vi ble trøtte og signe, så vi droppet mer solbading og tok heller en blund på senga.

Da vi våknet, kledde vi oss for å gå ut og spise. Vi kjørte et par km. ut fra byen til ristorante Il Canto del mare, som Vincenzo hadde anbefalt. Der fant vi et fint bord ute på tak-terrassen med panoramautsikt over til Sicilia, med Etna ruvende i bakgrunnen. I tillegg fikk vi med oss en spektakulær solnedgang over øya. Fantastisk! Bare utsikten var nok til å velge denne ristoranten.

Som seg hør og bør, hadde ikke kelneren noen meny, så vi valgte maten han anbefalte. Det ble deilig bruschetta som antipasto  (på huset), deretter tagliatelle ai funghi di porcini, hvor soppsausen både smakte nydelig og hadde en perfekt konsistens. Til secondo valgte vi kjøtt, og fikk en aldeles nydelig bistecca av «black angus» med alle smaksaromaer intakt. Vi var på forhånd litt engstelige for å velge kjøtt her nede ved kysten, men vi var mettet på sjømat fra gårsdagens etargilde, og slo oss til ro med at det var kort vei fra kyst til fjell her. Non siamo preoccupati; vi ble så fornøyde med resultatet! Vi tok en mezzo litro vino rosso ved siden av, og etterpå ble det gelato con limone e fragola fra husets eget gelateria, med kaffe til. Mens vi ventet på å betale, fikk vi et glass amaro vecchia, som smaksprøve på Calabrias spesialiteter. – Det var jo ingen vits i å fortelle at vi har to flasker stående i Scalea, og ei i Drammen. Jo da, godt er det, og vi kjenner allerede til denne likøren.

Maten smakte nydelig, utsikten var fantastisk, i tillegg var det lørdagskveld; likevel var vi de eneste gjestene på ristoranten. Det var jo helt enestående, men selvfølgelig lurte vi på hvorfor! Da vi kom ned til gelateriaen, forsto vi: EM-kamp i fotball mellom Italia – Tyskland! Der sto innehaverne klistra til TV-skjermen, og vi måtte bare gå inn og få med oss fortsettelsen. Det sto 1-0 til Tyskland, og det var 10 minutter igjen av kampen. Så scoret Italia, til ellevill jubel, og det ble uavgjort og pause før ekstraomgang. Vi skyndte oss hjem for å følge med på resten, men vi fant ikke kanalen på TV-en på rommet. Dermed måtte vi følge resten på en kanal der de kommenterte kampen, i tillegg til å følge med på VG.no på nettbrettet. Fremdeles uavgjort, så straffespark – omgangene begynte. En hysterisk spennende kamp! Italia scoret, Tyskland scoret. Italia bommet, Tyskland bommet. Men til slutt halte Tyskland seieren i land, og Italia kan dermed ikke få mer enn 3. eller 4. plass i EM denne gang.

Vi la oss, men i kveld satte vi mer guffe på AC-en, og vi sov godt.

Søndag 03.07.

Sto opp til frokost kl.9. Lurte litt på stemningen etter EM – tapet i går, men da vi ymtet frempå, sa Vincenzo bare: -«una bella partita», så da hadde vel landslaget gjort jobben sin, og sånn ble det bare. «Vi snakker ikke mer om det» 

Vi pakket oss ut, gjorde opp, og kjørte i vei nordover. Denne gang fulgte vi strake veien; les Autostradaen, helt til Tarsia, hvor vi tok av til fin vei over til Guardia Piemontese, så var vi atter igjen på gamle SS18. Kjørte til Cetraro, hvor vi handla på Lidl, og kjørte til stranda. Der krydde det av badegjester, og enda så hett det var, eller nettopp derfor i tillegg til at vi var slitne, orket vi ikke tanken på å forsere den hete sanden og finne en ledig plass.

Vi kjørte videre til Belvedere, hvor det ble do-stopp og en kaffekopp, før vi kjørte videre rett hjem. Kom hjem rundt kl.17.