Film fra Maiera

Onsdag 06.07. Utflukt til Maiera og Cirella

Litt overskya  (varmedis) i dag. Vi spiste frokost. Så pakka vi med oss en picnic-kurv og medbrakt badetøy, og reiste avgårde på dagsutflukt. Vi kjørte sørover og opp til Maiera hvor vi parkerte.

Så rusla vi gjennom landsbylabyrinten mens Ivar knipsa bilder i ett sett. En kunstnerby av de sjeldne hvor vi kunne gå, nesten uten å treffe folk, og de vi traff, hilste hjertelig. Vi gikk oppom Museo del peperoncini, men det var stengt. Videre gjennom smugene til kirken, hvor to arbeidere jobbet med vedlikehold / restaurering. Vi fikk såvidt titta inn.

Vi kjøpte med oss en fin og original utsmykket takstein av kunstneren som åpnet dørene for oss midt i lunsjen. Han fikk likevel god omsetning, ettersom et østerriksk par også fant veien inn. (Disse utlendingene som vandrer rundt midt i siestaen!)

Deretter kjørte vi den smale, bratte, svingete veien over til Cirella, og kom ned ved ruinene av Munasterie Dei ……. ? som de fremdeles driver og rekonstruerer. Der hadde de laget en fin parkeringsplass og rasteplass hvor vi spiste nista vår. Imens kom det tre-fire biler til uforrettet sak, ettersom klosterruinen var stengt. Da vi var ferdige med lunsjen vår og rusla litt rundt, kom en av arbeiderne, ferdig med siestaen, kjørende til klosteret og ropte til oss om vi ønsket å ta en titt. Det ville vi selvfølgelig, og vi fikk en storartet omvisning gjennom hele klosteret. Fra øvre etasje var det kjempefin utsikt til landsbyer og fjella rundt, og derfra fikk vi endelig panoramautsikt til det gamle greske amfiteateret som vi visste befant seg et sted innenfor murene. Vi kan hilse EU og si at midlene derfra blir brukt til stor historisk glede og nytte. Mye bra arbeid har blitt gjort siden sist (3-4 år siden) vi var like heldige og fikk omvisning her! Omviseren losa oss ut for å stenge grinda, for som han sa; ellers ville de ikke få arbeidsro. Du verden, så heldige vi var!

Vi kjørte ned til ruinene av antikke Cirella, rett nedenfor klosteret og amfiteateret, hvor de også rekonstruerer i stor stil, egentlig hele dette flotte området, med EU midler. En rekonstruert fin parkvei var bygd inn til amfiteateret, men porten var stengt. Vi besøkte derimot det lille kapellet til St. Maria og la igjen både hilsen og en slant med penger, før vi kjørte panoramaveien rett ned mot havet og øya Cirella.

Vi kjørte innom «Greco ceramiche e arredamenti», som ligger langs veien. Besøkte showroomet deres, mye fint til forferdelig høye priser, men det er nok verdt prisen sin, for de som har pengene. En innholdsrik dag, og mette på opplevelser og lett kokte i toppen, vendte vi hjemover til en sen siesta på terrassen før vi laget et måltid med salsicce e pasta. Satt ute med leskende hvitvin i den varme sommerkvelden, hvor vi er ganske alene i condomniumet, bare noen få familier i hus to, tre rader bortenfor oss. Tenk å kunne ha det slik, midt i en ellers travel ferieby ved kysten! Kunne nesten gått rundt splitter naken uten å vekke oppsikt.