film fra Tortora

Lørdag 16.07. Utflukt til Tortora og Trecchina

Litt overskyet i dag også, og fremdeles friskt, men sola er her og varmer godt, og klesvasken henger ute og tørker raskt.

27 grader ved 11-tiden.

Vi smurte med oss kyllingburgere i panini, tok med picnic-kurven, og kl.13.30 kom vi oss avgårde på utflukt til Tortora. Der parkerte vi og spaserte gjennom nok en trang labyrint av en middelalder-fjelllandsby.

Nokså stille og rolig i byen, men mye fin veggkunst å se på. Museet var dessverre stengt.

Vi besøkte ei veldig fin kirke av god gammel årgang (se bilder), og utenfor satte vi oss på en benk under noen eldgamle rare trær på en liten piazza. Der kom vi i prat med to hyggelige eldre innfødte damer, som satte pris på en prat. Vi fikk ta bilder av dem, men ble enige om at de ikke skulle publiseres. De var imidlertid veldig interesserte i vår medbragte kulturhistoriske bok fra området, og den ene damen så lengselsfullt på bilder fra Aieta. Sannsynligvis var hun derfra og bortgiftet hit til nabobyen på andre siden av kløfta. De klaget over at byen ble stadig mer ubebodd, at de fleste unge dro til kysten og bosatte seg der fordi det ikke fantes jobber her. Vi takket for praten og ruslet videre. 

På tilbaketuren traff vi et ektepar fra Canada som hadde tilhold i Aieta, men hadde gått stien over kløfta. Vi satte oss på byens amfi og inntok picnic ute i det fri. Vi tilbrakte to gode timer i landsbyen. Både Aieta og Tortora er veldig spesielle fjellbyer, men vi trivdes best i Tortora. Både byen og menneskene var mer gjestfrie her.

Vi manøvrerte oss ut av byen gjennom ei trang gate og kjørte nedover til kysten igjen. Deretter tok vi veien nordover, ut av Calabria og inn i Basilicata, mot Parutta. Der var vi innom et keramikkverksted, Studio Arta, mye fint der, men denne gangen kjøpte vi ingenting.

Vi tok av fra hovedveien, og kjørte en bratt fjellvei opp til Trecchina. Fantastisk flott utsikt utover store fjellområder, så vi kjørte sakte og var kanskje litt uoppmerksomme, da vi hørte et tut og så en diger buss i bakspeilet. Uansett hvordan veiene er; bussen skal frem!

Kom fram til Trecchina, parkerte og fikk god trim opp gjennom labyrint-gågatene i centro storico , opp til ruinene av middelalder palasset. Her var det ikke så mye å se, bortsett fra en storslagen utsikt utover fjella.

Vi kunne også ha fulgt en sti oppover til ei lita kirke på fjelltoppen, men det får vi gjøre en annen gang Vi var slitne og mette på opplevelser for i dag, så vi avsluttet besøket og kjørte «rette veien» ned igjen mot Rivello, også den bratt og svingete, før vi fulgte hovedveien hjem. Kom hjem klokka 20.15.

Vi var ikke spesielt sultne, så vi lesket oss med hvitvin istedet, mens vi drømte om å kunne bli værende her i sør.