Fredag 10.06. Avreise fra Norge til Sør-Italia

Første tur til Italia med Mazda CX5. Kjørte hjemmefra kl.14.30 og tok Super Speed ferja fra Larvik kl.17.30. Ankom Hirtshals kl.21.15 og la i vei sørover gjennom natten. Sov i bilen et par timer her og der, og fikk en bockwurst med sennep og brodchen til frokost på en raststelle. Turen gikk greit, men det ble et temmelig drygt stykke før vi ankom Kempton i Sør Tyskland kl.17.00 på lørdag. Der tok vi inn på forhåndsbestilte Smart Motel, et greit sted med god seng. Spiste på Carlos restaurant og bar, rett ved siden av. Veldig god, lokal  mat fra foten av Alpene, og hyggelig service. Ivar spiste angus biff med nydelig salat og chips, mens Inger spiste lammekoteletter med grilla grønnsaker til. Det smakte kjempegodt, men så var det også ganske stive priser, kr.55 for vannflaska! Men så fikk vi hele 2 glass grappa hver på huset, og maten var dandert med urter, med fantastiske smaker. Drakk en rødvin fra Col di Vento i Salento, som smakte nydelig til. Ferien er begynt! Tilbake på rommet fikk vi en god natts søvn. Frokosten var også bra.

Søndag 12.06.

Kjørte videre kl.10.15. Oppover Alpene gjennom Fernseepass og ned igjen ved Ims/Mötz, videre mot Innsbruck, for så å følge A22 over Brennerpasset. Kom inn i Italia kl.12.55. Litt overskyet og 14 grader, men sola var med oss nedover, og i Bolzano var temperaturen allerede oppe i 26 grader kl.14.

Temperaturen holdt seg på samme nivå eller litt under, og sola var litt på og av, mao godt reisevær. Turen nedover gikk greit, bortsett fra litt rot med GPSen. Vi tok av fra Modena mot Bologna, og videre fulgte vi A1 over åsen mot Firenze; her ble vi litt i villrede, for autostradaen delte seg i to, men begge veiene førte over til Firenze. Ankom Orvieto, i Umbria, til Hotel Orvieto, hvor vi hadde bestilt rom. Greit rom, litt i forfall, men de var i gang med å restaurere. Fikk et greit måltid på ristoranten deres, hos en veldig imøtekommende sevitrise. Vi spiste «ravioli con spinaci e salvie» til forrett, og hhv «pezzi di livello» / «fette di manzo» innrulla i brød, pluss salat, til hovedrett. Avslutta med en veldig fyldig og god kopp kaffe. Vi lurte på om vi ville få sove, ettersom det gikk tog på begge sider av hotellet, men vi sov godt i god seng, og våkna uthvilte, klare for frokost.

Mandag 13.06.

Godt utvalg til å være colazione i Italia. Vi sjekka ut og gikk innom vinutsalget ved siden av hotellet. Der fikk Inger smaksprøver, og vi kom ut igjen med en del flasker god, lokal hvitvin samt litt rødvin fra Montepulciano d’Abrozzo. Kom oss av gårde kl.10 og fortsatte sørover.

Ved Campagna begynte det å regne, og over fjellet var det ganske så gråsvart over oss. Nedover igjen mot kysten letna det, og i Scalea var det oppholdsvær, men noe overskya. Vi kom fram kl.16.30. Pakka ut av bilen og roa oss litt. Deretter kjørte vi bort til Il Fornaio og kjøpte med oss en pizza capricciosa. Satt på terrassen og nøt kvelden, men vi ble fort trøtte og krabba til sengs.

Tirsdag 14.06.

Ivar var først oppe som vanlig, og kjørte ned til byen og handla brød  (Il Fornaio var stengt). Åt en god frokost før vi kjørte ned til Belvedere og handla inn det som trengs. Pino ordna opp i hagen vår, vi gjorde opp årsregnskapet med ham, og sendte med ham noen Aas blå boksøl og ei lakseskive. Suksess ☆☆☆

Russerfamilien tvers over ankom Parco Roma utpå dagen, ellers er det relativt rolig her.

Begynte kveldens cena med en prosecco. Deretter spiste vi grilla involtini med griljerte grønnsaker, a la Carlos restaurant, til kvelds, sammen med chianti Montostoli. La oss ganske tidlig og sov godt, til tross for en del zanzare.

Onsdag 15.06.

Ivar starta dagen med å male innunder taket på terrassen. På ettermiddagen reiste vi på Lido Abatemarco. Høye bølger, men Ivar bada. Ellers satt vi bare på et håndkle der nede på spiaggiaen og roa det helt ned. Man blir helt fjetra av å se på bølgene.

Vel hjemme ordna vi oss et godt måltid, med griljerte grønnsaker og svinekoteletter.

Torsdag 16.06.

Har sovet dårlig i natt. Mye mygg på soverommet og ingen sirkulasjon i lufta, så ved 4-tiden i natt satte vi på vifta. Våkna opp til en god varm dag, fra litt påogav-vær ser det ut til at det blir væromslag. Temperaturen var oppe i 37 grader.

Utpå ettermiddagen reiste vi ned til Lido Abatemarco. I dag bada også Inger, til tross for stadig høye bølger.

Ordna til et nydelig måltid med sjømat og spaghetti. Mange gode smaker av sitron, hvitløk, pommodorini og hvitvin.

Fredag 17.06.

En ny god og varm dag, rundt 32 grader.

På spiaggiaen om ettermiddagen. Ivar bada. Høye bølger. Vi måtte flytte oss innover stranda to ganger for ikke å bli våte. Gikk opp til baren og kjøpte en god kopp espresso. Ellers kosa vi oss i sola.

Om kvelden ringte Gunn Helen, så det ble telefonfest og rødvin i flere timer. Etterpå fikk vi laget oss kyllingkroketter med spinat til.

Lørdag 18.06.

Litt lurvete form idag, men vi kom oss da en tur på butikken, og så tok vi siesta på terrassen nede, i solsengene under parasollen.

Reiste som vanlig på stranda om ettermiddagen. Begge bada, men fremdeles høye bølger, sikkert fordi det blir fullmåne på mandag.

Satt ute på terrassen og nøt ei flaske hvitvin, medbrakt fra Orvieto, mens Inger klaga på at hun frøs, til tross for 26 gode grader, og heller ikke solbrent. Vi tenkte å lage salat, men endte opp med griljerte grønnsaker  (fordi det var varmere) sammen med rester av ravioli fra lunsjen og grilla kjøttbiter av okse (bovino) Kjempegodt!

Søndag 19.06.

Ivar våkna kl.8 til styrtregn ute. Han kom seg opp og fikk redda det meste ute på terrassen ved å trekke ut markisen. Tordenen rulla også et par ganger inne i fjella. Resten av dagen var det på og av med regn og vind, og temperaturen sank betraktelig, ned til 22-23 grader. Vi kjørte opp til Sasagas og fikk tak i mer gass til grillen. Deretter kjørte vi en tur ned til Belvedere, men ble så trøtte. Tok en tidlig siesta over et par timer, og det ser ut til at skyene utenfra sjøen letner, men fra fjella er det fremdeles ganske mørkt.

Familien Esposito fra Napoli kom til leiligheten sin ved 10-tiden.

Spiste middag ganske tidlig, ved 20-tiden, spaghetti bolognese som smakte fortreffelig. Etter middagen satte vi oss som vanlig ut i «røkesalongen», les; lenger ut på terrassen, og raskt kom det en svart vegg av noen skyer lavt over hustaket. Helt fjetret bivånet vi været som gikk over til styrtregn, lyn og torden. Så var det med ett over, himmelen lysnet og månen, som er full i kveld, kom atter til syne.

Morogbarn -familien kom seg avgårde ved 22-tiden, ganske så forsinket av været. Og vi gikk til sengs, lettere småfrosne i 19,5 grader. Inger trakk sågar vinterdyna over seg utpå morgensiden.

Mandag 20.06.

I dag har vi vært flinke. Ivar var nede i byen, kjøpte brød, maling, og la bomba piccante hos mor Golosa; dama på torget. Imens sto Inger opp og tok oppvasken. Etter en god frokost med kaffe deretter, fortsatte vi å være effektive. Ivar vaska alle sprossene til vinduene samt vinduer og karmer. Inger rydda ut fra soverommet og la til lufting og vask alle overvintra sengeklær og madrasser. Nå skifter vi soverom, og tar i bruk gjesterommet for en stund. Kom i tale med naboen, og utveksla «gaver»: Mens Ivar gjorde ren grillen,ropte naboen tversover, om han ville ha en kaktus-avlegger. Da passet det fint å overrekke dem lakseskiva vi hadde tatt med fra Norge, og dermed fikk vi også ei flaske hjemmelaget frizzante.

Vi spiste en god lunsj, en liten carbonara med salat, før vi tok en liten høneblund i baden-baden stolene på terrassen. Deretter kjørte vi til AgriGarden for å kjøpe hagejord, et nytt sitrontre, og fant i tillegg kruspersille og en fin blomst med potte, til å pynte opp på bordet vårt. Vel hjemme planta vi ut og potta om, både sitrontre, kaktus, basilikum og kruspersille. Vel fornøyde med resultatet satte vi oss nede i hagen med vinflaska til naboen og nøt vårt otium.

Så gikk vi i gang med kveldens cena, koteletter med griljerte grønnsaker; melanzane, zucchini bianco, asparaggi, pepperoni, cipolle, pomodori e aglio. Litt småkaldt i kveld også, 22 grader. La oss på gjesterommet og sov ganske godt.

Tirsdag 21.06.

Sto tidlig opp og kjørte ned til byen. Handla på Conad, og deretter inntok vi colazione på Daniella; croissanter, med nutella til Ivar og crema til Inger, og en god kopp cappucino. På vei videre stoppa vi hos Carbone Caseifficcio og kjøpte to kuler med mozzarella buffala. Vi fikk smake på nylagd, varm ricotta som var himmelsk god, og vi måtte bare ha det. Kjørte videre til MD for å handle resten, før vi dro hjem og spiste brunsj. Ricottaen smakte nydelig innpakket i spekeskinke.

Etterpå reiste vi på stranda og tilbrakte tre gode timer med bading og soling. Vel hjemme, akkurat ferdige med å dusje, ble det ropt på Ivar nede fra porten, og der sto Pino med ei flaske hjemmelaget rødvin og med ei flaske limoncello fra kona. Tror laks og øl var en tertesuksess!

Onsdag 22.06.

Torsdag 23.06. Utflukt til Cetraro

Fikk SMS fra Federica. Hun var på vei til Sicilia og kommer tilbake på søndag, heldiggrisen. Været ser ikke helt lovende ut. Vi tar en utflukt til Cetraro, tar med oss nistekurv og badetøy.

Vi handla først på Lidl. Det var ikke mindre enn tre tiggere utenfor, en afrikaner, ei ung italiensk mor (eller sigøyner?) med unge i barnevogn, og en eldre bulgarsk mann i rullestol med bare en arm, og den armen hadde endatil bare to fingre. Tragisk!

Etterpå kjørte vi opp til centro storico, hvor vi kikka oss litt rundt (dessverre var museet stengt), og tok en kaffe og croissant med pistasjefyll på deling, på Petit bar. Mmm, veldig godt! Dessuten begynte det å regne, så det passet bra å bli sittende og se utover piazzaen. Ikke mindre enn tre store busser kom forbi, godt vi ikke møtte dem på den smale bratte veien opp dit. Et innbydende sentrum, og været skiftet mellom regn og sol. Vi kjørte litt videre oppover, snudde, kjørte ned fra gamlebyen og oppover en annen bratt, smal vei, som visstnok skulle føre oss til Sant Angelo, men vi snudde før vi kom dit.

Kjørte hjemover og ned til lido Abatemarco, hvor vi plasserte oss under parasoll og spiste nista vår; kyllingpanini. Tordenen rulla inne i fjella, som den har gjort de to siste døgna. Det frista ikke å bade, men vi vassa litt i vannkanten og hadde det svært så bra. Vel hjemme var vi fremdeles mette, så vi tilbrakte sankthanskvelden ute på terrassen med litt hvitvin og litt blanding av italiensk og norsk musikk i bakgrunnen. Fin kveld!

Fredag 24.06.

Etter frokost reiste vi til Spar og kjøpte salmiakk, gummihansker og mozzarella. Så satte vi i gang med å flytte ut møblene fra soverommet. Nå skal det males.

Lørdag 25.06.

Familien Francese reiste hjem, men kommer tilbake om ei ukes tid. Vi begynte å vaske ned soverommet og klargjøre for maling. Spiste hjemmelaget bruschetta til lunsj, og kveldens måltid besto av involtini med ost og asparges.

Søndag 26.06. Baronissi, Salerno

I dag er været nokså ustabilt, det er tunge mørke skyer, og tordenen  buldrer innenfra fjella. Utpå ettermiddagen fant vi ut at ettersom været var så dårlig, kunne vi like gjerne reise til IKEA i Baronissi, Salerno, for å kjøpe en tykk overmadrass. Vi kjørte oppover mot fjella, og kom inn i striregn på og av, men vel oppe på Autostradaen lysnet det, og vi hadde relativt bra vær hele veien frem. På IKEA spiste vi ostekake og en panino, før vi tok handlerunden. Vi fant overmadrass på 8 cm, som passet oss bra. Ellers fant vi noen kjøkkenredskaper. Vi så lyn utenfor rett før vi dro derfra, og det regnet da vi stoppet på Autogrillen i Campagna Oveste. Der spiste vi et knallgodt, digert pizzastykke Margherita, som kom direkte fra ovnen. Ferskere kan det ikke bli! Deretter kjørte vi fra regnet, og himmelen var merkelig lys, som en midtsommerkveld i Drammen.

Langs Autostradaen møtte vi ikke mindre enn 10 busser med politieskorte, det kan ha vært flere som ikke vi så, men det er tydelig at det kommer mange migranter hit. Hvor ofte går disse bussene nordover, mon tro …… Kom hjem fremdeles mette av pizzaen, og satte oss ned på terrassen med litt vin.

Mandag 27.06.

Vi har hatt ubedne gjester i natt, akkurat som i fjor! De har vært over porten vår og forsynt seg med begge syklene våre og de fine solcelle-lampene i kobber som hang på veggen. Heldigvis greide de ikke å komme innenfor dørene hos oss. Her er alle slåer for, men helvetes pakk, som tar seg til rette på andres bekostning. Må bare innrømme at frihetsfølelsen blir ganske innskrenket, og man begynner å mistenke folk rundt seg, noe som slettes ikke er en god følelse. Hvem er det som sniker seg rundt nattestider …? Uhyggelig !!!

Etter frokost dro vi til byen. Stakk innom hos Rotondaro for å betale condomniumsavgift, men der var alt på stell, og regningen for 2016 var ikke klar før ut i august. Da tar vi den regningen til påske, sammen med Pino, som også vil ha oppgjør i etterkant  (noe annet; no bello) Fortalte også om tyveriet fra hagen vår, og han sa vi måtte melde fra til carabinieri, politiet, og at det var viktig for å få oversikt, og for ressurs-innsats. Så dro vi ned og anmeldte tyveriet, og fikk dokument som i fjor.

Mens vi satt på kontoret, kom sjefen sjøl; det var ikke vanskelig å se. Overalt var det forbudsskilt mot å røyke inne, men vedkommende tente seg en sigarett og smilte skjelmsk i det han passerte kontoret vi satt på. Og stjernene lyste opp på uniformsjakka hans. Jeg tenker på lille meg som i min jobb ikke får lov til å ta i mot gaver pga korrupsjonsfare. Det var bare en tanke jeg fikk der og da. Ingen kommentar forøvrig!

Ellers en fin dag.

Tirsdag 28.06.

I dag har vi vaska gulvet på soverommet og flyttet tilbake møblene, montert opp igjen senga, lagt på madrassene, så kan det stå og godgjøre seg til i morgen.

Onsdag 29.06.

Dro ned til byen for å ta ut penger, og kjøpte to puter, «maxi classic» samt putevar, ettersom størrelsen var 50×80. Rusla litt rundt i byen, og Inger bestilte frisørtime hos Prestige coiffeur, før vi dro hjem.

På ettermiddagen var vi på stranda, og etter en god dusj hjemme, kunne vi re opp og legge oss i nye senger på det nymalte soverommet vårt.

Torsdag 30.06.

I natt har vi atter sovet på soverommet vårt, i gamlesenga med nye puter og ny overmadrass. Vi sov svært godt, men Inger syntes puta var litt vel høy, så etter frokost dro vi ned til byen og kjøpte «classic» pute.

Fredag til søndag, 01.07.- 03.07. Helgeutflukt til Messina-stredet

Sov godt til vekkerklokka ringte. I dag skal vi på helgeutflukt til Lazzaro, ved Reggio Calabria, helt nede på tåspissen ved Messinastredet. Kom oss avgårde kl.10.30. Fulgte SS18 sørover, med kaffestopp i Melito, ved Vibo Valentia. Turen gikk greit, og vi filmet oss nedover den spektakulære strekningen til Bagnara Calabra  (noe vi også gjorde i fjor, men innbruddstyvene stakk av med filmen). Like før BC så vi også Sicilia, og Stromboli som lå inne i en trolsk tåkedis. Ved Scilla tok vi av til Autostradaen og fulgte den til endes ved Reggio Calabria. Derfra kjørte vi SS106 mot Taranto de siste 15 minuttene før vi kom fram til Bahia Incantata B&B i Lazzaro kl.16.15. Vi innlosjerte oss og fikk Vincenzo til å bestille bord for oss, til kl.20.30, på ristorante Lido Sogno. Les mer om turen under «Byer og landsbyer i området»

Søndag 03.07.

Vi kom hjem rundt kl.17. Her var naboene under oss fra Ponticello, Napoli, ankommet. De hadde vært her i helga og skulle dra hjem i morgen. Etter å ha kommet litt til hektene, dro vi for å bade.

Kona kom ut av porten for å prate, og hun lurte på hvorfor ikke Ivar hadde malt det grønne på deres side. Det hadde vi visstnok lovet å gjøre i fjor, da vi ba om tillatelse til å komme over gjerdet deres for å få malt noen av ytterveggene våre. Hun har sikkert rett, men det hadde jo ikke vi fått med oss, og sikkert misforstått, så Ivar sa OK, det er greit, og hun sa at de var tilbake om to uker. Men  har de egentlig noen formening om hvor mye jobb det er, og tror de Ivar maler for moro skyld i ferien sin ……?

Og så; ved nærmere ettersyn er taket deres  (under terrassen vår) i sørgelig dårlig forfatning. Det holder ikke bare å male, det må pusses, mures opp avrevne murflak, slammes, primes, og deretter kan det males, tak som i seg selv er hardt nok å male i varme solsteiken.  Håper de betaler godt for feriejobben, da!

Vi kom til stranda kl.18.30 og fikk to herlig forfriskende kveldsbad, men det tok tid å kjøle seg ned etter en het dag på tur. Det var godt å bade i litt friskere vann; her avkjøles sjøen av to elver på hver sin side; Lao og Abatemarco.

Mandag 04.07.

Vi var innom Antonio og fikk en times lang og god samtale om mangt og mye. Også om tyver som herjer, og det kom fram hvem som står for det meste. Veldig godt å få vite hvem det er som går rundt og stjeler hos oss, man blir jo nesten schizofren og mistenker alle. Det er jo det samme hjemme i Norge, hvor Inger også ble frastjålet sin låste sykkel, rett utenfor rådhuset.

Etter besøket hos Antonio, dro vi på bar og tok en kaffe. Så kjørte vi en rundtur opp til Tremoli, tilbake over St. Domenica Talao, og hjem igjen. Etter lunsj og siesta på terrassen, begynte Ivar med murpuss  nede hos naboen.

Tirsdag 05.07.

Ivar sto opp og begynte å mure nede hos naboen før Inger hadde stått opp. Vi spiste frokost, smurte oss godt med solkrem og dro på stranda. Tilbrakte et par gode varme timer der før vi dro hjem, og Ivar tok siesta i baden-baden stolen mens Inger la seg i solsenga nede i hagen for å få mer sol på kroppen. Deretter dusja, spiste vi og stelte oss før vi dro til byen.

Inger dro til frisøren for å bli ny på håret, og det var jo en artig opplevelse av en annen verden. Kom tidlig for å sjekke ut frisyrer i evt magasiner. Inne krydde det av store og små som løp omkring, og noen satt til hårvasken og snakket i mob.tlf. Frisøren måtte vente mens dama gjorde seg ferdig med samtalen!?! Så var det en ettåring som moren fant ut at skulle klippes, og det ble utrettet ved at moren la forkle rundt jentungen og holdt henne, mens frisøren klippet i vei rundt henne, og en ordentlig liten frisyre ble det, ingen bolleklipp her, nei, og selvfølgelig måtte bestemor nonna, som kom fra hårvasken, forevige seansen med mobiltelefonen sin, før hun selv satte seg i frisørstolen og ble klippet!

Så var det min tur. Bort til hårvasken, hvor jeg fikk tre herlige gjennomskyllinger (i godt varmt vann, selv om jeg godt kunne tenkt meg «kaldt» vann) med ordentlig massasje hver gang. Her står visst tiden stille; når du betaler for en vare, er du hovedpersonen! Så ble jeg fulgt til frisørstolen, og der ble jeg forlatt noen minutter. Så kom frisøren tilbake, og sa sitt første ord: Salve! Jeg svarte det samme, så kom det :Allora…. Da hadde jeg sittet og verket etter å fortelle hvordan jeg ville ha håret, i redsel for at han skulle forbli stum og bare klippe tuppene mine, og var ikke sen om å ta ordet. Bortsett fra at jeg plutselig ikke eide ord for å kunne forklare. Da var det godt å ty til magasinet samt kroppsspråk. Han viste flere bilder på mobiltelefonen sin, og flink som han var, skjønte han hvordan jeg ville ha det, og jeg ble godt fornøyd med resultatet. Mens han klippet og fiffet, hilste han på folk i speilet og måtte kysse litt på en liten bambina, men fokuset var hele tiden på håret. Så forsvant han, og en ny frisør kom for å føne håret mitt. Jeg skjønner ikke helt poenget med å føne håret i denne varmen, men hun gikk i gang med slik seriøs innlevelse i oppgaven at jeg ikke hadde hjerte til å si at det ikke trengtes. Dessuten er det greit å se hvordan full forpleining er her i Sør Italia, i en prestisjefylt frisørsalong. Men du verden så varmt, nå skjønner jeg at man må lide for skjønnheten, jeg trodde noen ganger hun skulle brenne opp både hår og hud. Så kom mannefrisøren tilbake og finklippet litt, spurte om jeg ville ha spray; selvfølgelig ja takk, nå som jeg har bestemt meg for full pakke og blitt utsatt for subtropisk hete. Så var det over, og han fikk bekreftelse om at jeg var molto contente, så forsvant han. Eh……., så var det betaling?? Hvor?? Oh,ja, der hørte jeg noen som tiltalte signora, og der sto en dame med kvitteringen på  € 30! Slettes ikke verst! Hit kommer jeg gjerne tilbake!

Ny og stilig på håret gikk jeg ut på gata med fin kjole og italiensk veske. – Du verden, det er godt å føle på velvære! Til Ivar, som satt på en benk og ventet. Han hadde ikke fått napp hos herrefrisøren; time måtte bestilles, og han hadde sett kunder komme og gå i ett. Mao, sikkert en bra salong! Men han hadde kommet i prat med et italiensk par som hadde slått seg ned på samme benk, så han fikk kommunisert og praktisert litt. Vi handla og dro hjem.  

Onsdag 06.07. Utflukt til Maiera og Cirella

Litt overskya  (varmedis) i dag. Ivar fortsatte muringen nede. Frokost. Så pakka vi med oss en picnic-kurv og medbrakt badetøy, og reiste avgårde på dagsutflukt. Vi kjørte sørover og opp til Maiera. Les mer under «Byer og landsbyer i området»

Deretter kjørte vi panoramaveien rett ned mot havet og øya Cirella. Kjørte innom Greco ceramiche e arredamenti. Besøkte showroomet deres, mye fint til forferdelig høye priser, men det er nok verdt prisen sin, for de som har pengene. En innholdsrik dag, og mette på opplevelser og lett kokte i toppen, vendte vi hjemover til en sen siesta på terrassen før vi laget et måltid med salsicce e pasta. Satt ute med leskende hvitvin i den varme sommerkvelden, hvor vi er ganske alene i condomniumet, bare noen få familier i hus to, tre rader bortenfor oss. Tenk å kunne ha det slik, midt i en ellers travel ferieby ved kysten! Kunne nesten gått rundt splitter naken uten å vekke oppsikt.

Torsdag 07.07.

Vi sov ganske lenge før vi kom til oss selv i varmen. Det har vært ei het tropenatt, var oppe og satte opp farten på vifta i natten, så godt som ingen sirkulasjon. 31 grader i går kveld, og det samme gjennom natten.

Vi spiste frokost og dro til byen. Handla mat. Deretter handla vi ett par sko til hver av oss og veske til Ivar på Bata. Hjem og spiste kikertsalat, før vi kom oss avgårde til stranda kl.15 og ble der til 18.40. Fylte drivstoff på hjemveien. Vel hjemme, etter en avkjølende dusj, lagde vi spaghetti bolognese, som vi ganske ihjelsultne fikk spist før midnatt. Mer sirkulasjon i kveld, en tidvis liten herlig bris.

Fredag 08.07.

Tidlig opp. Kl.08.30, mens vi satt med kaffen, kom familien Esposito tilbake. Ivar pussa og murte ferdig nede hos naboen og Inger tok oppvasken, før vi spiste en sen frokost. Senere satte vi oss ned med en ny kopp kaffe på terrassen. Vi hørte noen grine, og en mann som brukte en helvetes kjeft borti området et sted, og vi lurte på hva galt ungen hadde gjort. Plutselig kommer en dame, kun iført badedrakt og håndkle, løpende, ropende om hjelp. Vi tok med telefonen og gikk ned. Dama var blitt banka av mannen sin og var livredd. Mannen kom også, men roa seg ned. Inger fikk snakke med dama alene og lovde å ringe politiet hvis vi hørte mer bråk. Stakkar, hun var helt skjelven av redsel. Litt senere fikk de heldigvis besøk. Ekkelt å tenke på at italienere flest bare lukker døra, og intet vil se eller høre.

Ivar fortsatte med det grelle taket under oss, slamma og praima, så nå skal det endelig være klart til å males. Fælt å tenke på at de trodde det kun var å male det avflaka taket, og så er det så mye jobb. Men nå er det jo heller ingenting som blir halvgjort av Ivar da. Hysj, dette leser han sikkert ikke.

I mellomtiden kom fru Esposito innom med tre flasker hjemmelaget vin; to hvite og en rød. Hun lurte på om vi kom tilbake i september eller til jul. Tenker hun på om Ivar kan male taket og kanskje veggene deres også  ….? Han er snart heltidsbeskjeftiget her nede. Får nok ikke ham med meg nordover igjen ♤

Klokka er 18.50 og graderstokken viser 31°C.

Vi tok med søpla og gikk en passegiata i condomniumet. Ekteparet fra før i dag kom ut, og vi hilste og ble stående og prate med dem. Nå var de vel forlikte, og begge snakket i vei om stort og smått. Til slutt ba de oss inn i hagen sin, og etter å ha beskuet urter og planter, serverte de en cocktaildrink av gingerale og brut, og deretter hjemmelaget limoncello og cedrolikør. Det ble riktig hyggelig, selv om det alltid blir heftig intenst å snakke med napolitanere. I Napoli hadde de en leilighet i topp-etasjen på 70 kvm, med like stor takterrasse over, men det var fryktelig hett i Napoli by på denne tiden. Så lurte han på hvorfor vi hadde tatt ned solcelle-lampene fra veggen. Ergo har de blitt lagt merke til, men så synd at ingen ting får være i fred for tyver. De hadde også en gang blitt frastjålet en sykkel og ting fra boden utendørs. Men nå var det satt lås på bod-døra. Egentlig det samme som skjedde her, med de forrige eierne, som ble frastjålet to bombolaer  (gasstanker) før det kom lås på bod-dørene. Og selvfølgelig ble det snakket en del om mat, og vi skjønte at de sverget til italiensk mat og drikke. Vel, ikke ulikt oss 😉

Vi sa takk for oss og gikk tilbake til vårt, satte oss ned med litt hvitvin for å komme til hektene etter en intens samtale, før vi kokte pasta og tilførte bolognese-restene fra i går.

Lørdag. 09.07.

Da Inger sto opp, fant hun som vanlig Ivar nedenunder, i arbeid med å male taket. Så dro han bortom Il Fornaio for å kjøpe panini, og kom tilbake med ekstra bomber dolce con nutella (siden det er lørdag). Spiste frokost og la bomba, med mye kaffe til. Du store verden, dolce er de gode på!

Ivar fortsatte å male. Signore Esposito kom ut og sa «buon lavori» til ham. Ja, han gjør nok så bra arbeid at han blir heltidsbeskjeftiget. Dessuten kom en av Rotondaro-brødrene forbi, så vi «drømmer» om at vi får et godt tilbud på de to leilighetene tvers over, som står og forfaller 😉

Nok en god og varm dag, det holder seg på 29-30 grader. Klokka er 16.15, og Ivar har tatt seg en dubb i baden-baden stolen. Nå skal Inger lage salat av det vi har, før vi drar til byen for å handle mat og ei ekstra pute.

Ekspeditrisen gjorde store kulrunde øyne da hun hørte at puta skulle til Norge!

Videre dro vi til Belvedere. Trafikken sørover var ganske kaotisk, og selv om klokka var 18.30, formelig krydde det av parkerte biler langs strendene. Sagraen har begynt, og denne helga er vel inngangen til det store turistinnrykket i Scalea, selv om det likevel er relativt rolig i Parco Roma ennå.

Vi kjørte hjemover i solnedgangen mellom kl.20.15-20.30. Vi fulgte kysten mens den store runde branngule sola sakte forsvant ned i havet og farget himmelen stadig mer rosenrød, og etterhvert ble konturene av landstripen og fjellpartiene i Policastrobukta innrammet i gult med gråblått landskap i midten. En vakker forgjengelig billedfremvisning som ikke lar seg forevige!

Hjemme laget vi pasta med tomatsugo, og grillet involtini som secondo. Det gikk med 3 flasker hvitvin, som virket leskende og avkjølende i den hete lørdagsnatten.

Søndag 10.07. Utflukt til Aieta

Ivar malte siste rest, stripa langs kanten, men lurer nå på om han må ta et strøk til, fordi det var så slitt. Men nå har han jobbet to hele dager til ende, så nå får han ta helg!

Vi smurte med oss noen polloburgere i picnickurven og dro på utflukt til Aieta. Klokka var 14.30, og graderstokken i bilen viste 39 grader! Les mer under «Byer og landsbyer i området»

Vi kom hjem i mørket og grillet koteletter med pasta og spinat. Varmt å tilberede, men du verden så godt det smakte.

Mandag 11.07.

Ivar malte 2.strøket nedenunder. Så dro vi på stranda ved lunsjtider, etter å ha handlet med oss litt strandmat fra bar Arcobaleno. Tilbrakte over 3 herlige timer på stranda, før vi dro hjem i 18.30-tiden, og da var det enda ganske så hett.

Vi fant ut at det ikke nytter å lage varm mat i denne heten, så vi må få tak i kaldretter som vi bare tar rett fra kjøleskapet. Derfor er planen å reise til Cetraro i morgen, for på Lidl vet vi, fra i fjor, at de har god potetsalat. Så får vi spe på med pølser eller laks til et fullgodt måltid.

Middagen i kveld besto av spaghetti con olio e parmeggiano, men uff, så varmt det ble inne (bare av å koke pasta).

Tirsdag 12.07. Badetur til Cetraro

Benyttet morgenen til å koke pasta og lage eggerøre. Satte kursen for Cetraro på formiddagen.

Handla med oss litt strandmat fra Lidl før vi entret stranda, solte oss og bada i 2 1/2 gode timer. Opp igjen til Lidl for å handle. Trøtte og utslitte i varmen stoppet vi på il Tirreno og fikk oss en kaffe og vann.

Vel hjemme ble det lite mat, men mye leskende hvitvin. For varmt til å foreta seg noe mer.

Onsdag 13.07.

Vi har badet i svette i natt.  Heteste dagen denne sommeren, til og med for varmt til å reise og bade.

Ivar spylte nedenunder, og anser seg nå helt ferdig med malingsarbeidet hos naboen. Helt svimeslåtte halvsov vi først i baden-baden stolene, så tok vi en siesta på senga. Spiste kald lunsj; ferdig pasta, eggehakk, potetsalat og div. spekepølser. Deretter ankom vi stranda kl.17.30 og fikk et par deilige bad. Hjem for å slappe av på terrassen med arancia-brus og litt saltkringler. Littegrann sirkulasjon med vind i kveld. Avsluttet kvelden med kaffe og limoncello, for å sove godt.

Torsdag 14.07.

Da vi sto opp, hadde det regnet litt, og det var deilig overskyet, men utover dagen ble det atter sol, blå himmel og hett.

Vi tok det rolig hjemme på formiddagen. Spiste stor lunsj, samme som i går, og tok en times siesta. Reiste for å bade, men allerede nede i svingen så vi at det var høye bølger og skikkelig opprørt hav. Kjørte bare ned til stranda i Scalea og parkerte i rundkjøringen ved hotell Grand Rose. Sto litt og så på badegjestene og den fascinerende sjøen.

Var innom byen og spaserte litt før vi dro hjem med uforrettet sak. Tok oss en lang dusj, ettersom det ikke er godt å vite hvordan været blir, og hvor lenge det blir til neste bad. Satt ute på terrassen utover kvelden. Det var ørlite vind med en «iskald sno» i luften, så Ivar tok på seg T-skjorte og Inger tulla seg inn i Peru-Ponchoen.

Da vi så på graderstokken, var det 26 grader, så det er nok vi som har blitt vel klimatiserte 🙂 En god frisk natt, og vi fikk en god og lang søvn.

Fredag 15.07.

Vi våkna opp til frisk og godt temperert luft, med sol. Etter frokost bygde det seg raskt opp til uvær ute fra sjøen. Fascinerende å se den blåsvarte himmelen, med lysere skyer innimellom, som delte seg til hver sin side og kom hitover i raskt tempo. Så kom først kastevinden; inn med markisen og parasollen. Så kom styrtregnet; igjen med alle vinduer. Temperaturen sank til 22 grader. Et par tordenskrall, og så var det over.

Resten av dagen var det nokså ustabilt vær med kald vind, men det ble ikke mer regn. Det føles faktisk befriende å få en pause fra hetebølgen, også fordi det igjen er mulig å lage varm mat uten at vi også koker bort. Vi tok det med ro hjemme. Grillet grønnsaker i form som antipasto, og tok en passegiata gjennom condomniumet, før vi woka sjømat og lagde spaghetti con frutti ai mare med en god syrlig hvitvin til. Ganske stille og rolig i området selv om folk var hjemme. Det er jo så kaldt, så de sitter vel inne og koser seg. Rundt halv tolv kom det til flere folk i parco roma, både våre naboer fra Potenza, mor-og-barn familien og fort-inn-og-ut folka. Vi satt og snakket om at før kom folk gjerne torsdagskvelden og ikke så sent, og i tillegg er færre leiligheter bebodd. Prisene på mange varer har også steget en god del. Kan det være en sammenheng? Er folks økonomi blitt dårligere?

Uansett, nå er det sagra til ære for Carmine, byens skytsengel, og ved midnatt startet de opp med fyrverkeri. Og vi er glade for at vi har folk rundt oss og vi har skalket alle sprosser, for denne natten er det også ett år siden vi hadde innbrudd med ubudne gjester på soverommet!

Heldigvis og takk og pris; vi fikk en frisk og god natts søvn.

Lørdag 16.07. Utflukt til Tortora og Trecchina

Litt overskyet i dag også, og fremdeles friskt, men sola er her og varmer godt, og klesvasken henger ute og tørker raskt.

27 grader ved 11-tiden.

Vi smurte med oss kyllingburgere i panini, tok med picnic-kurven, og kl.13.30 kom vi oss avgårde på utflukt til Tortora.

På vei videre mot Trecchina var vi innom et keramikkverksted i Parutta, Studio Arta. Det er mye fint der, men denne gangen kjøpte vi ingenting. Vi var hjemme klokka 20.15.

Vi var ikke spesielt sultne, så vi lesket oss med hvitvin istedet, mens vi drømte om å kunne bli værende her i sør.

Søndag 17.07.

Etter frokost dro vi til Belvedere for å «fare la spesa». I dag var det atter et av disse vakre naturfenomenene: Det var et selsomt sollys som fargela sjøen i klare blå fargesjatteringer. I tillegg kunne vi tydelig se bosettingen utover Policastrobukta sammen med naturen, i et klart lys med klare kontraster. Fantastisk syn som er umulig å gjengi!  

På il Tirreno-senteret handla vi to flasker edel vin fra en handelsbod. Skal bli spennende å smake. Er de gode, kjøper vi flere for å ta med til Norge. På EuroSpin handla vi også med oss noen bokser og flasker for eksport.

Vel hjemme ble det mer overskyet. Fremdeles litt kaldt, 26-27 grader. Vi tok en siesta og spiste deretter minestrone med bacon. Tilbrakte en rolig kveld hjemme. Potenza-folka reiste igjen allerede. Ivar var en tur til byen, og der var det frilufts-gudstjeneste.

Vi spiste italienske grillpølser med panini til kvelds, sammen med en boks Aas-øl. Til sengs ved midnatt.

Mandag 18.07. Utflukt opp i fjella til Galdo og over Papasidero

Blå himmel, sol og og varmt i lufta. Ser ut som varmen skal vende tilbake etter ei knapp uke med «kulde». Klokka 12, mezzo giorno, reiste vi ut og kom ikke tilbake før klokka 20.30.

Først kjørte vi ned til Belvedere, til OroCash, så var vi innom Family Shoes hvor det var nokså stive priser. Litt på måfå kjørte vi sørover til Diamante. Der fant vi ut at vi skulle ta en tur til City Center oppe i Galdo. Dermed returnerte vi nordover igjen og fulgte veien over Lauria mot autostradaen.

På senteret fant vi en fin kjole, og vi handla med oss blant annet mye god vin, for å ta med hjem til Norge. Vi inntok lunsj på en bar; pizza og calzone, og på senterbaren kjøpte vi en kaffe og deilig gelato; tritone til begge pluss ei kule med hhv. tiramisu og panna excelsior, som vi spiste ute mens vi studerte fjellformasjonen på Monte Galdo og de omkringliggende fjellområder.

Vi kjørte A3 sørover til Mormanno, hvor vi tok av til den spektakulære fjellveien over Papasidero, via Capo Monte. En kronglete vei over fjellet som tidvis snor seg trillrundt, men hvilken fantastisk utsikt utover de syv blåner.

Kom hjem slitne og fornøyde etter en spontan utflukt på 8 1/2 time, og fordøyde dagens opplevelser over ei flaske rødvin på terrassen.

Tirsdag 19.07.

Sto opp til nok en fin dag, med sol på klar blå himmel. Tok det med ro hjemme på formiddagen. Laget bruschette, med deilig mozzarella, på grillen til lunsj. Reiste på stranda og badet og solte oss fra kl.15.30-18.00.

Til kvelds-cena laget vi bolognese som fikk stå og godgjøre seg lenge mens vi nøt kvelden med rødvin til. Avsluttet et godt måltid med kaffe og amaro-likør, og rakk senga før midnatt.

Onsdag 20.07.

Sto tidlig opp og spiste en god frokost. Det ser ut som om det er skogbrann oppe i fjellsiden innenfor St. Domenica Talao. Det ryker voldsomt. Vi dro avgårde for å handle. Først til Conad med uforrettet sak, så til MD for å kjøpe tørket sopp. Deretter kjørte vi videre til Belvedere. Var innom Pini-senteret for første gang. Der var det lite utvalg i dagligvarer, men i første etasjen var det en casalinghi-butikk hvor det var noe nyttig og mye rart. Dro videre til il Tirreno-senteret, hvor vi fant det vi skulle ha, og tok en kaffekopp på bar Fata Morgana. Dessuten snakket vi mer om forskjellig vin med innehaveren av salgsboden til Liberty food.

Kjørte innom Bar Arcobaleno på hjemveien og spiste lunsj. Fikk også oppdatert oss på nyheter fra wi-fi nettet deres. Det brenner godt i fjellsiden innenfor der vi bor, og nå har de satt inn både helikopter og gule canadiske brannfly. Ellers blir det ikke affisert av folk flest, så da går det vel bra denne gangen også.

Kjørte hjem og skiftet til badetøy. Dro på stranda, badet og solte oss i nærmere to og en halv time før vi returnerte hjem. Nå ryker det på vår side av fjellet også, og ettersom mørket kommer, ser vi ilden. Vi åpnet en bedre nebbiolo-vin som aperitivo, mens vi så på ilden oppe i fjellet. Vakkert å se på, så lenge det ikke kommer nærmere. Nyttig er det visst også; Brannen får bort alt utøy. Samtidig får marken nytt liv; Urter som har ligget i dvale, begynner å spire igjen.

Brannflyene har gitt opp for kvelden, men vi regner med at noen har oppsyn med utviklingen. Vi laget en deilig carbonara, som vi nøt med rødvin til. Vi ble så mette, trøtte og salige at vi droppa kaffen og gikk rett til sengs. Sov godt, men kl.03.20 måtte vifta på igjen inne på soverommet. Ganske så varm og stillestående luft.

Torsdag 21.07.

Ivar dro, som vanlig, til il Fornaio for å handle brød til frokosten. Tilbrakte formiddagen hjemme, tok oppvasken, og spylte og skrubba utendørs. Ser ut som skogbrannen har stilnet. Ingen ild eller røyk å se. Canadieren tok noen runder i morges, men nå er alt stille.

Dro på stranda etter siesta klokka 15.30, bada og sola oss, men dro opp igjen kl. 17.45, ettersom det var litt overskya. Åpnet en edel flaske Barbera fra Giacosa som falt i god smak. Smakte også på Pinos utsøkte hjemmelagde vin, som faktisk ikke sto langt tilbake for Barberaen. Vi satte spisebordet ytterst ute på terrassen, slik at det føltes som å sitte på den flotteste ute-ristorante, og med fullmånen i bakgrunnen satt vi og nøt den utmerkede vinen. Ved siden av ble det spaghetti bolognese, deretter litt gelato med jordbær og sitron, for så å avslutte med kaffe og kona til Pinos utmerkede limoncello. En opplevelsesrik vinkveld!

Fredag 22.07.

Dro til Belvedere på formiddagen, handla inn likører på Gocce di Calabria og bestilte vin hos Liberty Food. Hjem, tok en siesta og spiste pølser til pranzo. Satt på terrassen og formelig kokte av varmen.

Om kvelden satt vi ute og nøt hvitvin, mens vi kikket på alle nye turister  (stort sett napolitanere) som ankom Parco Roma.

Lørdag 23.07.

En tur til byen på formiddagen. Til lunsj spiste vi spekeskinke og mozzarella con ruccola, pepe e olio.  Varmt, varmt, varmt! Så vi måtte på stranda, selv om vi tenkte at det krydde av badegjester. Stor var overraskelsen da vi ankom stranda kl.16.15 og fikk en fin plass helt nede ved vannkanten. Vi bada og koste oss i 2 1/2 time. Kjørte hjem, dro ut bordet til «uteristorante», og så på livet ute i parcoen. Vi spiste spaghetti con frutti ai mare, med hvitvin til. Avsluttet måltidet med kjølende iskrem, og deretter kaffe og iskald limoncello. La oss kl.23.55! Var våken kl.04.30, og hørte det ljoma av musikk og stemmer fra Acadie club. Stakkars dem som er naboer til nattklubben!

Søndag 24.07.

Sto tidlig opp. Ivar kjørte bort til bakeren og kom tilbake med brød og 2 brioche med hhv crema og nutella, siden det er søndag 🙂 Ivar beiset inngangsdøra, ellers tok vi det med ro i 30 grader pluss pluss.

Kl.15 reiste vi på stranda og bada. Der traff vi familien til Manuella. Chiara har blitt 2 år, og har blitt ei skikkelig badenymfe med baderingen sin. Hun var så blid og sa ciao hele tiden. Vi var der til kl.19, så derfor ble vi kjørende i kø i verste rushtiden hjemover. Da vi kom hjem, så vi at naboene under har kommet. Vi snakket ikke med dem, men nå venter vi spent på reaksjon og oppgjør av malingsarbeidet som Ivar skulle utføre for dem. Vi spiste kikertsalat, pasta con olio, pepe e parmeggiano, og avsluttet med involtini av ost og selleri rullet inn i godt krydrete svinefileter. Kom oss i seng kl.00.20.

Mandag 25.07.

Sto opp og spiste frokost. Smurte med oss kyllingburgere og dro på stranda kl.12. Litt høye bølger, men vi fikk badet og grilla oss i bakerovnen, slik føltes det i alle fall, fram til kl.17. Da var vi godt fornøyde. Dessuten skya det litt til.

Kom hjem og hilste på naboene under som hadde kommet tilbake. Kona spurte bare om alt sto bra til, så det var faktisk vi som måtte spørre dem om arbeidet var bra, og fikk som svar; -«Ja. Takk!» Deretter henviste hun bare til bikkja; «Azurra» ….. Hva sier man da???? Ikke visste vi i hvert fall, så vi gikk bare opp til oss selv. Synes de gjør en «brutta figura», men vi får håpe, for deres del, at de har mer å fare med, og at siste ord ikke er sagt.

Vi woka de grønnsakene vi hadde, sammen med bacon, og med parmesan og pepper på, ble det et riktig godt minestrone-måltid.

Tirsdag 26.07. Utflukt til Orsomarso, Verbicaro og Grisolia

Naboene under dro på stranda ved 11-tiden, og har ikke tatt kontakt med oss i det hele tatt. Er dette god napolitansk adferd? Lure oss til å male uten å betale for det? Er det meningen at vi skal ta initiativet til å gi dem fakturaen? Her kan det se ut som det brygger opp til en liten kulturkollisjon. Vi er usikre på kodene og hvordan slike ting gjøres her, men våre andre napolitanske naboer oppfører seg i alle fall ikke slik. Vi håper de tar kontakt, og vi gir dem frist til i morgen, men vi vil ikke bli sett på som dumsnille nordmenn som, for å bruke stige i hagen deres, må jobbe gratis for dem og i tillegg betale utgiftene! De som stadig vekk har brukt vår terrasse for å komme opp på taket med stige; Skulle også vi kreve en motytelse for det?

Klokka 13.15 reiste vi ut på en godt planlagt girotur opp i fjell-landsbyene rundt Scalea. Først kjørte vi SS18 sørover til Marcellina. Derfra fulgte vi veien innover til Orsomarso, og endelig lokaliserte vi fjell-masta (som vi ser hjemmefra) i fjellet rett innenfor Orsomarso. Framme i Orsomarso parkerte vi og spaserte inn i byen. Vi gikk opp i klokketårnet på fjelltoppen  (bilde), en varm fornøyelse med mange pauser innlagt, men fra toppen fikk vi god belønning, kjempefin utsikt innover Montagni di Orsomarso og til Grotta di Madonna oppe på motgående fjelltopp. Vel nede i byen besøkte vi kirken, en vakker kirke med mange flotte detaljer. Dessuten var det luftig og svalende der inne.

Så fant vi en bar hvor vi delte en liten lekkerbisken av en epleterte samt en caffe crema  (en slags softis-kaffe). Det var visst varmt for den unge bartenderen også, for hun ga oss tilbake  € 9.50 av  € 10, men det ordnet vi opp i. Så tok vi fatt på en ny trappe-sti opp til Grotta di Madonna, og ble belønnet med en luftig, skyggefull sitteplass med god utsikt over byen, fjella og klokketårnet. Dessuten så vi rett ned på baren vi nettopp satt på.

Da var vi ferdige med Orsomarso for denne gang, og vi fulgte fjellveien rundt til neste landsby, Verbicaro. Dit kom vi nokså skeptiske. Tidligere har vi følt oss beglodd og som inntrengere, og har ikke oppholdt oss lenge der. Denne gangen spaserte vi inn i byen og fikk en aldeles enestående opplevelse av gjestfrihet. På vei innover passerte vi riktignok mange menn som glodde rart, men vi ignorerte det; vi smilte og nikket og jammen fikk vi noen svake smil tilbake. Ved biblioteket stoppet vi opp og tok kontakt med bibliotekaren i døråpningen. Hun inviterte oss inn, og dermed fikk vi oppleve hvordan et lite landsby-bibliotek her i sud fungerer. Vi kikket på lokale historiebøker fra Calabria, og hun fortalte om høy arbeidsledighet, unge som trivdes her, men uten muligheter for arbeid, så de seg nødt til å flytte nordover. Hennes egen datter studerte ved Cambridge i England. Til slutt forærte hun oss ei italiensk bok, tilsvarende den norske «Hvem-Hva-Hvor».

Positivt overrasket  trasket vi inn i centro storico og tok bilder. Ei blid dame oppe på en terrasse lurte på om dette var noe å ta bilde av, noe vi svarte bekreftende på. Hun sa at vi bare måtte fortsette innover smuget, og dermed så inviterte hun oss likegodt inn på kaffe! Hun ropte på mannen sin, og vips, så satt vi fire der ved kjøkkenbordet og skvaldret om alt og ingenting, sammen med en god kopp kaffe! De var kjempehyggelige og lette å kommunisere med. Dama var 70 år, men så ikke ut til å være en dag over 55, verken i sinn eller skinn! Vi bemerket det, og hun snakket varmt om at hun hadde jobbet på marka i alle år, og oppdratt 4 barn. De var nemlig gårdbrukere. Mens vi snakket om mat, kom vi selvfølgelig inn på den lokale favoritten nduja og peperoncini, og dermed sendte hun med oss et knippe med tørkede peperoncini. Vi takket hjertelig for oss, og vi ble ønsket velkommen tilbake.

Etter besøket var klokka blitt 18, og vi fant ut at kirkebesøk fikk vente til en annen gang, og at det var på tide å komme seg videre. Dermed kjørte vi den hullete fjellveien videre over til Grisolia.  (bilder) På hele utflukten befant vi oss innenfor eller knapt utenfor Pollino nasjonalpark. Grisolia ligger som en pyramide-landsby på en fjelltopp, med utsyn til Maiera på andre siden av kløfta. Her kunne Ronja røverdatter godt ha bodd, med kameraten boende i Maiera.

Vi kjørte gjennom den spektakulære gamlebyen, hvor veien er like smal og svingete som den er bratt opp og ned. Vi kjørte inn på ristorante Pietra d’oro og inntok et godt måltid. Tørste som vi var, bestilte vi en liter cola, og ble litt forbauset da vi fikk vite at det ble en euro billigere enn om vi hadde kjøpt hver vår boks cola. Ettersom vi ankom ristoranten klokka 18.55, fikk vi med oss en nydelig solnedgang over Policastrobukta gjennom den enestående panoramautsikten fra ristoranten. Vi fikk servert antipasto mista della casa, og deretter secondo; grilliata mista di agnello, livello e svino med contorni; verde grilliata. Dessverre var kalven dårlig stekt  (les rå), men ellers smakte det godt for våre sultne mager. En kaffe fikk vi på huset, og på fulle mager, slitne og trøtte kjørte vi ned igjen til kysten og tok inn på SS18 hjemover.

Da vi kom hjem, var alle naboene borte. Vi satte oss ned med et glass hvitvin og nøt stillheten  (og at vi slapp å ta oppvasken). Etter hvert kom naboene  hjem og la seg, mens vi ble sittende litt lenger, til halvmånen dukket opp bak Domenica Talao.

Onsdag 27.07.

Sto tidlig opp og spiste frokost. Naboene under dro ut før vi rakk å ta kontakt. Vi tok en tur til byen. Spiste lunsj på bar Arcobaleno og benyttet anledningen til å komme på Internett. Vi sendte en forespørsel om å få besiktige huset i Porchiano. Senere fikk vi tilbakemelding om at han skulle ta kontakt med huseier Valeria. Dette blir spennende. Vi trenger noe positivt å se fram til.

Vel hjemme beiset Ivar andre strøk på inngangsdøra. Så kom naboene tilbake, og Inger gikk ned med regninga på € 175, som tilsvarer ca N.kr.1750,-, så for Ivar er det ikke mye å tjene.

Men da ble det bråk!

Kona gikk nærmest tilbake på avtalen, og at hun hadde ment at vi skulle male vår del, og at undersiden av trappa tilhører oss. Da var det greit å kunne si at vi allerede hadde vært ferdige med vår del da vi inngikk avtalen, og at undersiden av trappa tilhører dem, selvfølgelig. Det blir jo taket deres. Akkurat som vi må male taket vårt. Vi sa hun kunne snakke med Esposito, som har fulgt hele prosessen. Det endte med at hun skulle ta kontakt etter at de har spist (det virker nesten som vi får skylda for å ødelegge matfreden også), så det blir vel en spennende fortsettelse ….. Under seansen brølte til og med mannen i huset at han ikke ville betale en cent! (???) En ting er sikkert; Har de lurt oss til å male, skal de vær så god betale for varen. Noe annet er at de burde blitt overstrømmende fornøyd med Ivars solide arbeid!

Vi hører at de snakker mye i telefonen. Tenk å bruke så mye energi på å fraskrive seg ansvar i stedet for å sette seg fornøyde ned og nyte sitt fine tak!

Så oppdaget vi at det var spylt vann inn gjennom vindussprossen på badet, så det var blitt vått på gulvet og på det som sto nærmest vinduet. Vanskelig å tro at noen har gjort det ved et uhell ….? Hvem er de folka under oss ???

Etter å ha ståket på i telefonen, tok de kontakt med Esposito, som vi hørte skryte av arbeidet. Så var fru Esposito i kontakt med noen andre naboer i det rosa huset, så nå er det virkelig oppstyr. Og midtpunktet, ja det er oss, som har gjort en riktig god jobb som napolitanerne benytter en masse energi for å unngå å betale for. Hvilken mentalitet!!!

Senere fikk familien under oss besøk, og plutselig hørte vi det ble borret i taket under oss. Hva skjer? Har de tatt kontakt med mafiaen for å terrorisere oss? Vi stakk hodet utenfor og så kona pluss en mann som borret. -Che cosa fai?, spurte vi, men heldigvis; det var bare en markise som skulle opp.  Senere så vi at de hadde fått seg nytt utekjøkken og markise, men noe oppgjør med oss har vi ikke sett noe til. Hva er det det heter igjen… – Fint skal det være, selv om halve r….. henger utenfor!

Vi satte oss til bords for å woke og spise carbonara, mens de under hadde invitert sine to arbeidsmenn på grillmat fra grillen som oste av røyk opp til oss  (egentlig ganske vanlig her, men i kveld føles alt som provokasjon), maten er vel betaling for tjenesten, ser ikke ut som familien gjør annet enn å snylte på andre!

Torsdag 28.07.

Har sovet dårlig og føler oss krenket, frustrerte og rett og slett rasende, med hevntanker. Ingenting har vi hørt fra dem; bare at de ikke ville betale. Vi begynte å markere oss ved å skrape med stoler, senere satte vi på høy musikk (også for å slippe å høre de ekle stemmene deres), bråkte ekstra mye med oppvasken og skravlet høylytt rett over dem, ispedd hatske tanker.

Vi orket ikke å være i samme hus som dem, så utpå kvelden tok vi en dusj og gjorde oss i stand for å dra ut. I mellomtiden så vi at Esposito hadde gjort seg i stand for å reise hjem. Oisann, blir vi alene med de vulgære under  (og vennene deres)? Ivar snakket med herr Esposito som fortalte at de kom tilbake om 4-7 dager.

Vi kjørte en tur til Praia og tok en kaffekopp på en rolig utendørs bar. Kaffen smakte godt, og det var godt å sitte der, men praten og tankene våre dreier seg jo bare om de grimme naboene våre. Deretter dro vi tilbake til Petrosa og kjøpte en pizza Margherita, og kom hjem kl.22.40. Da satt dattera og tre venninner under og spilte. Bedre enn å høre foreldrenes stemmer, så pizzaen smakte veldig godt. Dessuten er Esposito fremdeles til stede, men de reiser vel tidlig på morgenkvisten. Vi er så frustrerte, engstelige og usikre, og hvordan blir reaksjonen vår da? Jo, i ettertid er det interessant å se; Vi ble arrogante, pågående og verbalt ganske brutale; se morgendagen! Vår frykt aktiviserte en reell forsvarskamp, men dette har vi jo lært på skolen …… Greit å få verifisert det rent praktisk, ikke bare i teorien.

Fredag 29.07.

Har sovet svært dårlig, tankene kverner rundt snyltere, uforskammet frekkhet og urettferdighet samt kulturelle koder som vi nå gir blaffen i. Har hun tatt initiativ til en avtale med utlendinger, får hun oppføre seg deretter. Inger sto opp kl.06.55 og sto og hang over rekkverket da kona kom til syne, like trøtt. Hun så ikke meg, så jeg kremtet, hun så opp, smilte forsiktig og vinket. Og jeg overrasket meg selv med å hilse trøtt med hånda, med et hovent blikk på henne. (Jeg som alltid er så «søt» og blid) Vel, hun kom seg fort inn igjen. Og vi begynte maktdemonstrasjonen: Svært høy musikk til frokosten deres. Ivar tok seg god tid med å spyle terrassen vår  (rett overfor dem) med høytrykksspyleren som bråker en del (noe annet enn en vannslange mot baderomsvinduet, uten sammenligning forøvrig). Kl.08.45 begynte han å borre under trappa, for å utvide ventilasjonen, men det vet jo ikke de. Det passet fint at borret ble utladet rett etter at de hadde reist ut.

Etter to dagers hjemmesitting med «psykisk sviktende helse» fant vi ut at vi måtte foreta oss noe annet. Vi dro på stranda, solte oss under en brennhet sol, fikk noen gode avkjølende bad, og ikke minst fikk vi litt fri fra følelsen av krenkelse. Fra kl.15.50-18.30 var vi der. Da vi kom hjem, og til porten, kom kona og dattera like uforvarende til syne i andre enden av passasjen. Hun nølte, så smilte hun svakt og hilste med hånda. Min slappe hånd kom opp, men ikke noe smil fra meg før de har gjort opp for seg, nei.

Like etter at vi kom hjem ble huset på denne siden plutselig fylt opp. Først kom de under, ved siden av oss, som var her mens Ivar malte, så kom de som bor over dem, familien fra Cuomo, hvor mannen er politi  (praktfullt).  Det eneste aberet, fordi familien har to barn, var at vi syntes vi måtte vise såpass hensyn at vi flyttet ned i hagen. Men det viste seg at der var det jo veldig trivelig å sitte. Vi nøt vår vin og skravlet høylytt langt inn i natten.

Lørdag 30.07.

Ivar sto først opp, og satt på terrassen da Inger nokså trøtt kom ut, rundt kl.08.30, og kikka over muren ned til naboen. Da jeg så kona legge noe nytt ned på bordet under, handla jeg til min overraskelse før jeg fikk tenkt meg om, og nærmest eksploderte ned til henne om hun hadde tenkt å betale eller ikke, om det var deres tak eller vårt? I tillegg fossa det ut av meg at naboen var politi  (som jo er sant).

Meget vennlig ba hun meg komme ned, og jeg gjorde som hun gjorde sist; kom ned, men åpna ikke porten for henne. Hun var meget tålmodig med meg, og sa at de kunne dele regningen med oss, men vi sto beinhardt på at dette var kostnadene deres. Så spurte hun når vi skulle reise, og sa hun ville betale i neste uke, prossima settimana. Da tok jeg henne i hånda, men sint som jeg var, spurte jeg rett ut om hvem hun egentlig var; et bra menneske eller dårlig? Og hun svarte sukkersøtt at hun var et bra menneske! Jeg minnet henne også på at mannen hennes sa han ikke ville betale en cent, men nei, slik var det ikke, sa hun. I ettertid tenkte jeg at jeg burde ha spurt om eksakt dato. Fra før har hun sagt to uker, men det har gått tre uker. Gjør hun det samme nå, så har vi reist…

Praktfullt  (og litt skremmende for vanligvis forsiktige nordmenn) var det at dette skjedde så høylytt, og samtidig så tidlig på morgenen at alle naboer var hjemme. Egentlig ble det vel et oppgjør i ekte napolitansk stil!  Vel, det er en lettelse å ha fått en avklaring, selv om vi ikke stoler det grann på disse folka.

Senere på dagen ankom naboene fra Norge leiligheten sin, så nå er vi fullstendig omringet av folk. Vi reiste ut for å bade ved 17.30-tiden. Sola var fremdeles god og varm da vi gikk fra stranda ved 19-tiden. Vi hilste på Holsethstuen som skal være her i to uker. Om kvelden hadde familien under oss årets grillfest med høylytt skravling, og omringet hele kvartalet med røyklegging og matlukt fra den vedfyrte grillen. Før om åra har vi ikke gjort noe av det, men nå orket vi rett og slett ikke å sitte i forpestingen, så vi satte oss ned i hagen, selv om naboene med barna ved siden av, forståelig nok hadde satt seg ute på motsatt side. Så der satt vi og følte at vi bodde i en kolonihage, med en familie som dominerte alt. Vel, alt ved dem irriterer i disse dager. Det var vel nå at vi begynte å vurdere huset i Porchiano seriøst, eller et hvilket som helst helt hus egentlig. Vi orket ikke en gang å gå opp igjen for å lage mat, så vi spiste kjeks!

Søndag 31.07.

Rolig formiddag. Tidlig på ettermiddagen tok vi med oss badetøy, just in case, og kjørte en tur til Praia. Vi tok en tur innom Conad-butikken der, og det var en spennende butikk som vi vandret rundt i et par timers tid. Vi fant mye god vin og mye annet godt, deriblant kjølevarer. Dermed måtte vi sette kursen rett hjem. Her spiste vi gelato med kjeks og nyinnkjøpte jordbær fra Trento, som var små og gode.

På grunn av all aktiviteten som har vært rundt oss, begynte vi tidlig med kveldens måltid, og spiste en nydelig spaghetti med fersk sjømat og frosne blåskjell  (type Athena, cilente cozze, veldig gode) rundt klokka 19.15. Deretter satte vi oss ned i hagen med et glass Falanghina. Typisk nok reiste alle naboene i huset vårt ut for å spise, (ja, det er jo søndag) så tidlig bespisning hadde ikke vært nødvendig, men det var godt å ha det relativt stille og rolig rundt seg igjen. Vi snakket om at aldri før har alle naboene rundt oss vært her samtidig, – det blir mange hensyn å ta, men at det i alle fall ikke har vært problem med vannmangel frem til nå.

Vi tok en passegiata rundt i condomniumet. Det ble så varmt at vi tok en dusj, satt i hagen; det ble varmt igjen, vi spylte beina våre og gulvflisene med vannslangen, og avkjølingen holdt i ca. 5 minutter. Det er svært høy luftfuktighet i kveld. Klokka 23.30 gikk vi og la oss, og sov godt.

Mandag 01.08.

Ny måned og ny uke. Så nå venter vi spent på hva naboene under vil foreta seg. Vi tilbrakte formiddagen hjemme, forvellet fersk spinat og leste litt om italiensk matkultur og -historier for Ivar, som sovnet i baden-baden stolen?!? før han gikk i gang med å male litt igjen. Vi holdt oss hjemme, slik at naboene skulle få anledning til å gjøre opp for seg, håpet vi …… Intet sett og intet hørt, og natta kom.

Tirsdag 02.08. Utflukt til Buonvicino

Rolig formiddag. Utpå ettermiddagen tok vi en utflukt opp til Buonvicino.

Så smal vei med snirklete hårnålsvinger, og så fort bilene kom imot! Utsikten var vakker, men vi måtte likevel følge mest med på veien. Vi passerte mange contrade av Buonvicino før vi kom opp til centro storico. Vi parkerte på piazzaen, gikk ut på paviljongen og skuet utover fjellsidene og ned til sjøen, og innover fjella, og opp til Madonna della neve bakenfor centro storico. Deretter spaserte vi, på måfå, en av veiene inn i byen.

Vi fant et arkeologisk museum over byens historie og stakk innom. Vi fikk omvisning av ei ung dame, og det ble en kjempeopplevelse!  Vi fant så mange gjenstander som vi kjente igjen fra fordums tid i Norge, til og med noe antikt som vi har stående i hjemmet vårt og tenkt på som lokale tradisjoner. Til og med mange navn på gjenstandene var nokså likt som på norsk, f.eks en butt, trau, å karde, barberkost med bust  (buste) +++ se bilder

I tillegg til kjente bruksgjenstander var det også gammeldagse hjelpemidler til produksjon av vin og olivenolje, tradisjonelle klær, instrumenter og endog arkeologiske gjenstander funnet i Sasso del Greco, et funnsted fra jernalderen som ligger lenger innover oppe i fjella. Buonvicino ligger akkurat på grensa av Pollino nasjonalpark.

Vi takket for en fantastisk omvisning og la i vei videre til kirken for å se bronseskulpturen av skytsengelen deres, San Cirobate. Kirken var dessverre stengt for restaurering, så vi ble stående litt tafatte på piazzaen utenfor kirken, som også viste seg å være samlingsstedet for de lokale, med både butikk og en bar på motsatt side.

Vi hadde lyst på kaffe, men alle bord var opptatt. Da tok en dame kontakt, på engelsk, og inviterte oss til bordet sitt. Mannen hennes hentet kaffe til oss, og hunden deres, en Beagle ved navn Lussio, ville bli kjælt med. En interessant samtale fulgte. Det viste seg at hun, Magdalena, var fra Warszawa, Polen og mannen, Taka, fra Tokyo, Japan, men at de, etter lang tids leting, hadde funnet drømmestedet sitt her! En gammel «rudere» oppe i ei fjellside med tilhørende 2 dekar land, som de hadde restaurert. Ettersom vi også er såpass fascinerte av steinhus, fant vi virkelig tonen. Etter en og en halv times prat, gikk vi sammen ut på paviljongen for å se eiendommen deres i det fjerne, noe som endte med at vi ble invitert dit på et glass vin. Klokka var blitt åtte om kvelden, i tillegg begynte vi å bli sultne, så vi nølte litt, men de var overstrømmende gjestfrie og vi var overstrømmende nysgjerrige, så dermed takket vi ja. Vi kjørte bak dem et par contrader nedover igjen, for så å ta av en enda smalere, men asfaltert vei oppover neste fjellside.

Da vi nærmet oss eiendommen, slapp de ut Lussio, som løp foran oppover. Øverst oppe i åsen kjørte vi inn på en gedigen gårdsplass og ble ønsket velkommen (av en større gjeterhund, Sebastian) inn i en drøm av et steinhus fra midten av 1700-tallet. Dagens andre begivenhetsrike omvisning tok til. Her var det ikke spart på noe, og de hadde ivaretatt de enormt tykke steinveggene. Her var tre soverom med ditto antall bad samt arbeidsrom, diger stue med peis og kjøkken, diger garasje og en stor terrasse på baksiden av huset.  Vi ble derimot plassert strategisk, i forhold til utsikt og lyssetting fra centro storico, Madonna della neve og månens ankomst over fjellet  (som dessverre forsvant i et skydekke), ved et koselig hagebord ute på gårdsplassen utenfor kjøkkenet. Der ble vi blant annet servert freselli-brød med egenprodusert olivenolje og grønne oliven. Joda, oljen var også god, men olivenene var de beste vi noensinne har smakt, og vi har da prøvd en del forskjellige. Oreganoen vi smaksatte olje-brødet med, hadde de plukket oppe i fjellsiden.

Det kom fram at de bare hadde ønsket selve huset, men «måtte» ta hele jordarealet rundt på kjøpet. Dermed ble de bønder også, og i tillegg til bestående (145 stk.) oliven-, granateple-, mandarin-, klementin-, appelsin-, fiken og sitrontrær, begynte de også å dyrke litt grønnsaker. Trygge der oppe følte de seg, ettersom Lussio, jakthunden, hadde god nese, mens Sebastian, gjeteren, fulgte hørselen. Og mens vi var der, stakk Sebastian plutselig avgårde inn i mørket, sannsynligvis for å holde «dyret» borte fra huset. Magdalena fortalte at de hadde hatt besøk av et villsvin på tunet før de fikk Sebastian, men at det heldigvis hadde blitt skremt bort av bjeffingen til Lussio.

Vi kom inn på nabofeiden vi har gående, og spurte dem til råds. De syntes det var en merkelig oppførsel fra våre naboer, og de tilbød seg å mekle, ved å snakke med dem på italiensk (som dette paret behersket flytende).

Vi fikk med oss tre ulike, store zucchini, to store agurker, hvite og mørke fikener samt tørka peperoncini og laurbærblader da vi takket for oss til ganske presist midnattstid. Taka kjørte foran oss 3-4 kilometer fram til hovedveien, for at vi ikke skulle kjøre oss bort i mørket! Har aldri møtt maken til gjestfrihet og service! Kom hjem rundt 00.30, og da måtte vi bare sette oss ned i hagen og slappe av med et glass hvitvin, for å fordøye alle inntrykkene denne dagen. I tillegg ble det nokså intenst, ettersom samtalen hele tiden foregikk på engelsk ispedd litt italiensk. Kom oss ikke i seng før rundt 02.30.

Onsdag 03.08.

Inger fikk en drøss gratulasjonsmeldinger utover dagen, og hun ble fulltidsengasjert med å svare på norsk, italiensk og engelsk. I tillegg fikk vi SMS fra Valeria, med bekreftelse om at vi var velkomne for å se på steinhuset i Porchiano 8.august. Om ettermiddagen dro vi på butikken og handlet inn mat, les kjøtt, for kvelden.

Så kom Ivar med Campari med (enormt sur / fresco) sitron oppi, og bakgrunnsmusikk Congratulations !?! Deretter fulgte det på med spumante og kjeks. Ei flaske Barbaresco ble satt til lufting i vinmuggen, før vi tok til med grilling av kjøttet; okseskiver pluss svinekoteletter og salsicce i to ulike varianter. Vi fråtset i kjøtt og vin, det var Ingers ønske for dagen! I tillegg fikk vi melding om at 25 slektninger var samlet på Gol, og melding om at de også feiret meg oppe på fjellgården i Buonvicino. De fem siste årene har vi enten vasket og pakket oss ut herfra, eller så har vi vært underveis på tur nordover igjen, så dette var en aldeles nydelig uttelling! Vi spiste og koste oss til klokka var 00.30, med til dels litt høy musikk. Håper vi ikke får alle naboene på nakken, men vi er sannelig ikke de eneste som har fest i ny og ne.

Torsdag 04.08.

Sov til klokka 9. Formen var litt dårlig, så vi stuslet på hjemme. En liten tur til byen, men der er det fullstendig kaos nå. Det flyter over av turister.

Fredag 05.08.

Vi begynte å forberede oss på hjemreise, med pakking og vasking.

Om ettermiddagen dro vi ned til byen for å kjøpe putevar til de nye putene vi tar med hjem til Norge, og for å ta ut penger. Fullstendig kaos! Å gå i butikken orket vi ikke å tenke på. Deretter var vi innom Antonio for å sette inn  € 300 og ta farvel for denne sommeren.

«Prossima settimana» (neste  uke) er ferdig, men vi har ennå ikke fått betaling for malerjobben. Hva skjer, mon tro? De SKAL måtte betale, vi hater tanken på at de skal slippe unna med frekkheten sin.

Vi spiste spaghetti bolognese som vi woka, og la oss rundt midnatt.

Lørdag 06.08.

Fortsatte med forberedelser for hjemreise. Vaska og pakka.

Søndag 07.08.

Vi har sovet litt dårlig i natt. I dag må vi konfrontere naboen med regninga! Og det gjorde vi om morgenen. Da de igjen lot som ingenting, eksploderte vi nærmest og det ganske så høylytt. Det endte med at vi kom i kontakt med kona fra Cuomo og eldste dattera, som snakker engelsk. Dattera tolket og oversatte mellom italiensk og engelsk, og denne gang hadde kona under oss vanskelig for å betale i tide pga noe ugreier med Posten, at det tok lang tid osv (ja, hvorfor hun ikke kunne bruke banken fikk vi ikke svar på, annet enn at lønna kom ikke før, og hva så med alle nyinvesteringene der nede…..) Med Cuomo-folka som vitner, lovde kona at de skulle betale til påske, ettersom vi må reise i morgen, noe som hun hele tiden har visst om! Den lovnaden setter jeg ikke en cent på! Men deres misbruk av oss skal ikke gå upåaktet hen, nei!

Mandag 08.08.

Sto opp kl.01.30 og forlot Parco Roma kl.02.27. Vinden og regnet hadde heldigvis løyet, og reisa gikk raskt nordover. Vi stoppet på en Autogrill utenfor Roma, i Frosinone, og spiste fokost / lunsj. Så bar det videre til Orte, hvor vi tok av mot Porchiano del Monte. Vi fikk en times tid til å se oss rundt, en liten hyggelig landsby hvor vi nok kunne trives. Valeria ankom kl.11, og vi fikk en synfaring i huset. Huset var greit nok, men ingenting annet enn taket og terrassen var restaurert. Å ferdigstille huset ville blitt urimelig dyrt og arbeidskrevende. Dessuten var terrassen for liten. Vi slo det fra oss. Vi kjørte landeveien videre gjennom neste lille by  (veldig fint her) til vi kom ned på Autostradaen igjen ved Orvieto. Derfra bar det videre, kun med kjeks-stopp oppe i Firenze-åsen, rake veien nordover til Verona. Der fant vi Albergho Olivo, langs via del vino  (vinveien), i Belluna Veronese. Vi ankom hotellet rundt kl.19. Vi sjekket inn og gikk ned til uteristoranten for å roe ned med et glass vin. Der ble vi likegodt sittende og bestilte middag med det samme. Maten var god den, men hvor var det lille ekstra som gjør et måltid til mer enn bare godt….

Tirsdag 09.08.

Sto opp kl.07.30 og gikk ned til frokost. Søtt, Søtt, søtt! Men ellers en god frokost og fremdeles godt og varmt vær. Vi reiste derfra kl.11 og kjørte vinveien et vakkert stykke før vi kom inn på Autostradaen og fôr videre nordover i Tirol. Ved Brixen begynte det å regne, og regnværet vedvarte like til rundt Memmingen i Tyskland.

Etter å ha passert Brennerpasset og forlatt Italia, kjørte vi, som vanlig, over Garmisch-Parten Kirchen og Alpenstrassen. Vi måtte som vanlig innom Seefeldt, fylte drivstoff og handlet bl.a spekeskinke. Så fulgte en endeløs landevei i øs – pøs regnvær i kø bak en lastebil. Da vi endelig kom inn på Autobahn ved Landisberg, hadde vi brukt 6 timer og kommet halvveis! Men der lysnet også været, og med en toppfart på over 180 km/t, gikk det radig nordover, og vi brukte bare 3 1/2 time før vi ankom Fulda og hotell Nussknäcker  (nøtteknekkeren) kl.21. Da hadde restauranten akkurat stengt, men vi fikk gulasjsuppe og pizza som varmet godt i 11 grader, sammen med litt vin. Rommet var helt greit, og vi fikk en god natts søvn.

Onsdag. 10.08.

Sto opp kl.07.30 og spiste en god frokost før vi forlot hotellet kl.10 i 14 grader. Kom oss videre på motorveien før det ble full stopp ved Kassel pga veiarbeid. Vi kom 3 km på 40 min., og årsaken var 3 trailere som var involvert i kollisjon! Videre var det veldig mye veiarbeid og innsnevring av motorveien, så vi brukte lenger tid enn beregnet, men kom da fram til Tarp kl.17, hvor vi hadde bestilt rom på Landgasthaus Tarp. Vi fikk et fint «studio», rom med egen inngang. Vi gikk oss en tur i sentrum, en fin liten landsby med mange søte små «danske» hus. Vi gikk tilbake til rommet, stelte oss og tok et glass rødvin, før vi gikk til middag kl.19.30. Vi fikk et deilig måltid som bestod av grillet kjøtt på spyd med stekte poteter og forskjellige gode grønnsaker til. Ved siden av tok vi ei flaske chianti, som vi etterpå tok med utenfor på terrassen. Der var det nokså kaldt, ca.11-13 grader, så vi måtte kle oss deretter. Da det i tillegg begynte å regne, gikk vi inn igjen og bestilte en «amaretto mafioso caffe» som varma godt og smakte aldeles nydelig. Vi fikk ( av servitøren) med oss et glass vin på rommet. Fint å roe ned før natten. Kom i seng rundt kl.23.

Torsdag 11.08.

Sto opp igjen kl.07.30 og gikk til en stor og god frokostbuffet med lokale påleggsvarianter. Deretter pakket vi oss ut og var på veien igjen kl.10. Etter ca 30 km passerte vi grensen over til Danmark, hvor det akkurat som da vi reiste sørover, var blålys og stor grensekontroll med dertil hørende lang kø, men vi ble heldigvis vinket forbi uten de helt store forsinkelser.

Motorveien gjennom Danmark gikk raskt unna, og vi ankom Hirtshals kl.16. Vi spiste middag på ristorante italiano, som vanlig, og også i sommer fikk vi en rar opplevelse samt en god latter. Til forrett fikk vi en riktig god rekecoctail, og så kom hovedretten. Vi rakk å ta en bit av hhv kjøtt og blomkål, dermed kommer kelneren farende, griper tallerkenene fra oss med beskjed om at maten var satt feil, det skulle til noen andre gjester. Vi prøver å si at vi allerede har spist av det -men det var så lite, mente han… Så gikk han for å spørre dem, kom tilbake og sa de ville ha det (?) og tok med seg tallerkenene. Selvfølgelig gikk det ikke bra; vi hørte de andre gjestene protestere og si at det jo var spist av det. Så tok kelneren det tilbake til kjøkkenet, og det endte med at gjestene betalte for ølet de hadde fått og gikk derfra. Det forsto vi godt, mon tro hvordan maten ville blitt endret før de hadde fått den på bordet ??? Etter en god stund fikk vi maten «vår», som smakte godt, men vi mistenker at det var de samme stekte potetene som var blitt holdt varme og dermed ble seige, og Inger måtte be om nytt bestikk, ettersom kjøttsausen var størknet på kniven i mellomtiden. Det hadde vel vært mye bedre om de hadde latt oss beholde maten og tatt det på sin kappe, så hadde maten smakt bedre og de hadde beholdt de andre gjestene, ved å lage nytt til dem. Virkelig uprofesjonelt !!! I tillegg ble kelneren gående flau og forlegen, og sølte kaffe da han skulle servere oss den. Vel, driks fikk han ikke!

Gode og mette gikk vi på butikken for å handle med oss danske varer hjem. Deretter, ved 19-tiden, stilte vi oss opp i ferjekøen for å ta Colorlines Superspeed2 til Larvik kl.22. Nok en begivenhetsrik sommerferie, på godt og vondt, er over!