Utsikt fra Civita, centro storico, mot det joniske hav, på østkysten av Calabria.

Ut på årets tur igjen…………..

Torsdag 14.06.

I Drammen har det vært sommerlig varme og strålende solskinn i en måneds tid. Vi kan jo håpe på at det blir en god og varm sommer i Norge, og en tilsvarende sommer i Scalea, ikke fullt så hett som det pleier å være.

Så bar det ut på ny tur gjennom kontinentet. I dag er det ikke så varmt, og da vi kom til Larvik, regnet det så smått. Vi tok ferja over til Hirtshals. Det var nokså høye bølger, så vi kom i land litt forsinket, kl. 21.45. Derfra bar det ut på årets lengste etappe, hvor vi forventer å være framme på Gasthaus Kessler ved 15-tiden i morgen. Gjennom Danmark var været det samme, litt kjølig og fuktig. Vi fylte drivstoff ved grensa til Tyskland ved 01-tiden.

Fredag 15.06.

Vi fortsatte radig sørover, relativt lite med trafikk og gode kjøreforhold. En del veiarbeid inn mot Hamburg, før vi passerte elvetunnelen ved 05-tiden, og slapp heldigvis unna rushtrafikken. Ut av Hamburg møtte vi derimot køen av biler inn mot byen. Nå begynte vi å bli rimelig trøtte, så vi tok en times blund i bilen på en rasteplass ved Hannover kl. 07.15. Fin plass med gode og rene sanitærforhold på veikroa.

Rasten gjorde godt, og med ny giv fartet vi videre. Litt yr og regnbyger, men utover dagen og videre sørover kom sola og det ble varmere. Tok av mot Oberthulba og kjørte inn til Reith og Gasthaus Kessler kl.12.

Selv om vi kom tidlig, fikk vi tildelt rom. Etter å ha innlosjert oss på rommet, kjørte vi inn til sentrum, fylte drivstoff og handla litt på en sjarmerende kolonialbutikk, EDEKA, med rikt vareutvalg og tilhørende bakeriavdeling. Tilbake på hotellrommet roet vi oss ned på balkongen med et glass kjølig lokal hvitvin, før vi fikk oss litt søvn i ei god seng.

Sto opp igjen, fikk oss en etterlengtet dusj og stelte oss for middag. Gikk ned til restauranten kl.18.30, satte oss ut og bestilte samme måltid som i fjor, og det smakte like nydelig som i fjor.

Du vet, tysk kvalitet kan man stole på 🙂 Schnitzel naturell med soppsaus og pommes frittes, servert med en deilig salatblanding til, og ei flaske god rødvin; Rosenberger fra Rhôneland. Deretter iskrem med varm boysenbærsaus; Heisse Liebe, og deretter avsluttet vi med kaffe og en schnaps. Vi ble så mette at vi kun orket å gå en tur rundt kvartalet, med andre ord; en rask giro etter middag! Så var det godt å ta senga fatt for en god natts søvn.

To velfylte rødvinsglass fikk vi servert 🙂

Lørdag 16.06.

Fikk en herlig frokost før vi booket oss ut fra hotellet. Kjørte bortom butikken og handla med oss noen lokale varer, som oster, postei, selleri på glass  (utmerket til salat) og noen flasker halvtørr hvitvin fra Müller Thurgau; Franken  (farlig god).

Kl.09.15 fortsatte vi ferden videre sørover (etter at vi først tok feil retning og bega oss nordover igjen. Ikke så lett å ta av fra Autobahn, så det ble fort 100 km ekstra). Kilometrene og tiden raste videre gjennom Sør Tyskland og inn i Østerrike, helt til vi kom til Füssen og begynnelsen på Fernpasss.

Der var det veiarbeid, og vi ble stående bom fast i en kø som tidvis sneglet seg framover. Vi brukte to timer på å tilbakelegge noen få kilometer. Plutselig løsnet det, og vi kunne bare føle med den endeløse køen i motsatt retning. Vi stoppet i Nazereith, fylte drivstoff og tok en matbit og en pust i bakken, før vi rundet Fernpasss og Zugspitze. Kom vel ned til Innsbruck og videre over Brennerpasset.

….. Så ankom vi det forgjettede land ITALIA, helt i den nordlige enden, i solskinn og 27 grader. Vi stoppa ved en autogrill og fikk vår første italienske espresso. Kom i prat med en italiensk motorsyklist. Det viste seg at han kom fra et motorsykkeltreff i Sverige og hadde dermed tilbakelagt omtrent samme distanse som oss. Han skulle videre hjem til Milano.

Vi kjørte videre nedover Dolomittene, tok av til Affi i Verona, og fant fram til Agriturismo la Groletta rundt kl. 18, litt senere enn antatt pga forsinkelsene oppe i Alpene i Østerrike.

En av de ansatte kjente oss igjen fra besøket vårt i fjor (på vei nordover), og vi fikk en hjertelig velkomst. Ellers forsto vi raskt at vi var i Italia; Som i fjor ble det litt om og men rundt middagen. Vi kunne få middag, men da måtte vi spise med en gang, for kokken var sliten etter å ha hatt bryllupsfeiring på stedet tidligere på dagen.

Dermed ble det en rask innlosjering på rommet, før vi gikk til middagen. Det satt to andre par i den lille intime ute-ristoranten, et tysktalende og et italiensktalende, så kelneren varierte mellom tysk, engelsk og italiensk mellom bordene, noe han så ut til å trives utmerket med.

Som primo piatto valgte Ivar penne con pommodori e melanzane og Inger valgte en bønnesalat. Det smakte bedre jo mer vi spiste. Det er muligens noe i det italienske ordtaket om at sulten kommer mens du spiser. Som secondo valgte vi svinekoteletter (på italiensk manér) sammen med grillet melanzane som contorni. Som dolce anbefalte kelneren en (hjemmelaget) torta fatto a casa, som de kalte Bestemors terte. Etter måltidet satte vi oss ute i røkeavdelingen og slappet av, etter en lang dag på farten, og nøt resten av hvitvinen, før vi krabbet til køys. Senga var usedvanlig god og myk sammenlignet med vanlig italiensk standard, så vi fikk en god natts søvn.

Søndag 17.06.

Ivar var tidlig oppe og tok seg en dukkert i svømmebassenget før Inger i det hele tatt våknet. Så pakket vi oss ut og gikk til en nydelig frokost, med alt fra stekt egg og bacon til croissanter og andre godsaker. Vi booket oss ut og avtalte å sende en mail med bekreftelse om ankomst og måltid samme dag som vi reiser nordover igjen.

Så bar det videre sørover. Lite trafikk på denne tiden på en søndag, så turen gikk raskt og greit ned til Modena, og derfra videre til Bologna, hvor vi tok av til Autostrada del sole og passerte Firenze osv i raskt sammenhengende tempo. Sør for Roma truet mørke skyer, og plutselig plasket regnet ned som om himmelen skulle ha åpnet seg. Videre sørover var været likeens, litt på og av, men heldigvis ikke mer styrtregn. Ankom SCALEA i lettskyet vær ved 18.30-tiden. Kjørte innom il Fornaio og kjøpte med oss en pizza Margherita. I parco roma var alt på stell, så lenge det varte.

Vi satte oss ute på terrassen, og snart begynte det å regne. Men det gjorde ingen ting, vi bare dro ut markisen. Verre var det da vi oppdaget at vannet plutselig var blitt borte. Hva nå? Vel, ingenting å gjøre med det nå, så vi la oss etter en noe tørr tannpuss. Godt å sove i egen seng, og vi sov godt.

Mandag 18.06.

Da vi sto opp, var vannet heldigvis tilbake, og siden har ikke det vært noe problem. Rina og Salvatore har kommet for sommeren, og vi hilste på det unge paret tvers overfor oss. Under oss er det utleid til en familie på tre. De tør vel ikke å komme selv, etter malingsepisoden.

Inger tok en sporty passegiato bort til ristorante Quercia og tilbake, med sola i senit, for å holde formen (?)

Tirsdag 19.06.

Vi inviterte Luigiano opp for å få en halv laks og en six-pack med Aass blå fatøl. Vi må jo reklamere for Norges beste produkter, og det nytter ikke å spandere vin på bekjente i Italia, må vite. Da han hørte at Ivar var glad i piccante-smaken, kom han opp med et glass chili-olje fra gården sin. I tillegg ville han ta med en chili-plante i morgen.

Vi dro ned til Torre og badet.

Stranda i Scalea, Torre synlig i sør.

Onsdag 20.06.

Inger tok en passegiato-giro for å prøve å holde formen.  

Luigiano kom med en chili-plante til oss. Han mente vi trengte en til, så han kommer med en plante til i morgen. Vi inviterte han og Asia opp for å smake på norsk ørret, for å sammenligne med laksen. De klarte ikke å bestemme seg for hva som var best. I tillegg skålte vi i Aass sin blå fatøl og Linje Sommer-akevitt. Det falt i god smak, og det ble et særdeles hyggelig samvær. Asia tilbød seg å gi Inger noen leksjoner i italiensk. Vi får nå se …..

Torsdag 21.06.

Vi dro til byen for å handle og kjøpe potte til chili-planten. Maten handla vi på EuroSpin, og blomsterpotte fant vi på en butikk i nærheten. Støttepinne til planten fant vi på World Shop, i form av en fiskehåv for barn, der vi brukte stanga.

Vel hjemme planta vi chilien i potten. Senere kom Luigiano innom med en plante til, som ikke fikk plass, så vi må nok ut og kjøpe flere potter 🙂

Fredag 22.06.

Kjørte til Belvedere for å kikke etter nytt på il Tirreno shoppingsenter. Tok en crema caffe på baren. Ellers ble det lite handling. I korridoren var salgsboden fra Sicilia kommet på plass. I fjor kjøpte vi oliven og noen glass med diverse tapenader, som vi fikk prøvesmake. Nå fikk vi smaksprøver på honning smakstilsatt fersken, mandarin, sitron, pistasje og basilikum. Det smakte nydelig, og vi kjøpte med oss noen glass. NB: fersken er favoritt. Den ble oppspist på ei uke eller to. Nydelig på mini croissanter som vi kjøpte på Conad. Ellers passer de nok utmerket i te.

På hjemvei dro vi innom caseificcio. Der var det ikke åpnet etter siesta. Vi tok en kaffe på baren ved siden av og satte oss ute for å vente. Endelig kom han far sjøl. Vi ba ham hilse svigersønnen og kjøpte med oss et stykke mozzarella di buffala.

Vi reiste ned på lido Abatemarco og badet om ettermiddagen.

Lørdag 23.06.

Stille og rolig dag.

Søndag 24.06. Utflukt til Pantano.

I dag skeia vi ut med en real frokost etterfulgt av croissant con nutella. Il Fornaio var stengt, så Ivar måtte kjøre ned til byen. Kun Casa di pane holdt åpent. Croissantene var gode, og ikke så søte og overdådige som hos il Fornaio.

Om formiddagen slappet vi av ute på terassen. Etter en rask lunsj med knekkebrød og ost, dro vi på utflukt Kl. 16.

Vi stilte inn GPSen på Laise og kjørte sørover til Belvedere. Tok av mot centro storico og fulgte veien videre innover i grenda Laise, så langt vi kom. Der så vi over til Pantano. Vi kjørte tilbake til centro storico, og der tok vi av mot Pantano.

Vi prøvde å følge veien som eieren av fjellgården kjørte ned igjen i påska. Vi kom fram, men du verden så bratt veien var, i tillegg til at den var forferdelig smal. Forståelig at han kun kjørte veien nedover. Vel, vi fant fram til fjellgården. Vi ble stående litt, så kom det en liten katt frem til bommen, mjaua litt, før den spankulerte tilbake langs gårdsveien, snudde seg et par ganger, nesten som den ønsket oss velkommen til å ta en titt på eiendommen. OK, Inger fattet mot og ringte eieren for å be om tillatelse til å gå inn på eiendommen. Det fikk vi, også med tilbud om å få med husnøkkel, men det var jo litt vel sent, ettersom vi allerede var der. Så ringte han tilbake, fortalte at italieneren bosatt i Norge var i Belvedere nå, så hvis vi ville, kunne vi komme innom caseificcio når vi kom ned igjen, så skulle han ringe norsk-italieneren. Vi gjorde en avtale, og så bega vi oss ut på synfaring. Praktfullt å kunne se seg rundt i ro og mak.

På tilbakevei prøvde vi å finne veien han hadde kjørt opp, men vi må ha bommet litt, for plutselig kjente vi oss igjen; vi var på veien vi kjørte i påsken, men hvor vi snudde fordi det føltes som den gikk rett til himmels. Joda, vi kom ned på samme sted som i påsken, ned til samme SS-vei, men lenger opp enn der eieren tok av i påsken.

Vi stakk innom caseificcio, norsk-italieneren kom også, rart å kunne snakke norsk igjen. Han har bodd i Oslo i 55 år. Det gikk på engelsk, italiensk og norsk i en salig blanding. Vi fikk svar på en del spørsmål vedrørende eiendommen, og ikke minst fikk vi høre prisforlangende. Altfor dyrt egentlig, men det er sikkert lov å prute  (en god del, i så fall). Vi ser jo at gården er veldig solid og godt bygd opp, men det ligger veldig avsides og i bratt lende. Uansett, dette blir spennende. Vi fikk med oss en stor pakke fersk ricotta før vi dro.

Vel hjemme satte vi oss ned med litt rødvin, salsicce  (fra Asia og Luigiano) og oliven, mens vi drøftet fordeler og ulemper ved fjellgården i Pantano. Vi la oss like usikre på hva vi skal foreta oss.

Mandag 25.06.

Dagen begynte som vanlig med brød og gryn til frokost. Familien Francese har ankommet condomniumet, mens alle helgegjestene er reist. Kjørte ned til Antonio for fjerde gang, og denne gang lyktes vi. Imidlertid traff vi ham ute ved bilen, klar til å kjøre ut. Vi overrakte ham ørret og ordnet en avtale kl. 11 i morgen.

Deretter reiste vi til lido Abatemarco og bada og solte oss. Det ble mye tankespinn rundt prosjektet i Pantano, så det var godt å bare slappe av i sola. Vi ble på stranda i 2 1/2 time før vi kjørte hjem og laget penne med ricotta og laksebiter i, til lunsj. Nå har folket nede i det rosa huset også ankommet for sommeren. Rusla opp til kiosken, men der var det stengt, så vi kjørte ned til byen. Dermed kom regnet og høljet ned, men det ble nokså kortvarig. Regnet etterlot seg imidlertid mer kjølig og frisk luft. Til kvelds grilla vi kjøttskiver, som vi åt som fingermat, sammen med en øl.

Tirsdag 26.06.

Dro ned til Antonio kl. 11. Vi fikk mye informasjon om kjøp og salg av bolig; vedrørende stort prutningsmonn ved kjøp av eiendom litt ute i periferien, restriksjoner om å holde marka i hevd pga brannfare, noe som kan bli dyrt om man ikke kan gjøre det selv / ikke er bofast etc etc. Vi fikk gjort opp finansene, men likevel står vi 9 euro i minus. Det er lagt til ny kommunal søppel-avgift på hele  € 200,-. Det skyldes vel all søpla som napolitanerne slenger fra seg hvor det høver seg best for dem.

Antonio hadde fått seg «kontor-hund», ettersom det skulle virke beroligende både på ham og kundene, så han hadde valgt en mini-spitze. Så sant, så sant! Muddy var aldeles nydelig. Den hadde nettopp vært til sin månedlige makeup-overhaling og var så myk og bløt i pelsen som det går an å bli. Veldig søt hund, Muddy!

Etterpå måtte vi til bancomaten for å ta ut mer penger.

Deretter reiste vi på en utflukt opp i fjella. Første stopp Tremoli. Nå har det flyttet inn folk i «huset vårt». Lenger borte i gata var det blitt B&B, og til og med den nedlagte ristoranten så ut til å bli klargjort for noe, – kanskje den åpner igjen …. Her skjer ting jammen meg plutselig og uforutsigbart.

Vi kjørte videre til Papasidero og søkte, men fant ikke kirken vi ville besøke. Fortsatte til Avena. Der var (plutselig og tilfeldigvis) kroa åpen igjen under nytt navn; AgOra. Vi fikk en god kopp kaffe og hjemmelaget terte i tillegg til en hyggelig samtale med vertinnen, som viste seg å være russisk fra Ural, men som snakket som en foss på italiensk. Hun hadde åpnet stedet i februar, og vi ønsket henne lykke til videre og arrivederci.

Vi kjørte videre over fjellet ned til Mormanno, fortsatte på SS gjennom Morano Calabro og til Castrovillari, hvor vi fylte drivstoff og fant toalett. Fulgte SS videre til Spezzano Albanese, hvor vi stakk innom Eurospin og fikk et par påsmurte ciabatta med Galbani-ost og skinke fra ferskvaredisken. Ciabattaen ble spist i bilen i silende regnvær, sammen med ei flaske god iste. Det regnet og var kaldt på andre siden av kysten, faktisk nede i 14 °C.

Deretter kjørte vi over fjellet igjen via Guardia Piemontese, og på denne siden, ved kysten, var været betraktelig bedre med en temperatur på 23-24 ℃.

Reiste innom Cetraro og handlet på Lidl, deretter en stopp ved Kiss Kiss bar for å kjøpe liquore crema, en limone og en cedro e mandorle. Siste stopp på InterSpar i Scalea før vi kom hjem.

Satte oss rett ned med rødvin, oliven og salsicce fra naboen. Noe selskapelighet nede hos naboen, og ved midnatt sang de bursdagssang.

Onsdag 27.06.

Stille og rolig dag. Inger hadde magetrøbbel og følte seg uvel.

Til lunsj spiste vi tortellini in brodo, med pepper og parmesan.

Asia hadde bursdag og ble 22 år. Der var det folk og selskap hele dagen.

Vi satt og løste kryssord da Asia ropte på oss. Hun og Lola kom opp med et stort stykke hjemmelaget bursdagskake. Vi ventet med å spise den til dagen etter, men den smakte aldeles nydelig; et lag med noe som minnet om herlig tiramisu, og et lag med god krem (det er ingen selvfølge her; ingenting smaker som norsk kremfløte).

Til kvelds åt vi spekemat med potetsalat  (fra Lidl) og pasta. Avsluttet kvelden med en akevitt, for magens skyld.

Torsdag 28.06.

Vi spaserte til fots en giro over centro storico ned til byen.

Scalea; centro storico med Normannerborgen til høyre, og Torre lengst til venstre på bildet.

Vi satte oss på baren Di Gusta i gågata og inntok en focaccia og kaffe. Godt og varmt, 30 ℃ viste gradestokken utenfor farmaciaen. Ettersom det var midt i siestaen var det meste stengt, så vi ruslet videre oppover igjen via Faro. Gikk opp den lange, bratte trappa, og heldigvis var porten åpen. Vel hjemme kl. 14.30, etter 3,5 time. Vi vet å gå på den varmeste tiden 🙂

Spiste laks med eggerøre og potetsalat til lunsj, etterfulgt av bursdagskaken til Assia, som var kjempegod.

Deretter spaserte vi en tur til il Mele, rørlegger-forretningen, men der var det stengt. En skikkelig sporty dag; vel hjemme hadde vi gått ca. 14 000-15 000 skritt og ca. 15-16 km!

Fikk oss en god dusj og satte oss ned med et glass leskende avkjølt chardonnay.

Fredag 29.06.

Litt kjølig på formiddagen, med vind, 23-24 ℃, men det ble varmere utover ettermiddagen.

Fin dag for en utflukt, så vi satte kursen mot Sapri, innerst inne i Policastro-bukten. Vi kjørte den vakre kystveien over Maratea og Aquafredda. Framme i Sapri besøkte vi shoppingsenteret le Ginestre. Vi handlet ost (bl.a. cacciacavallo) og spekemat på IperSpar. De hadde en særdeles lang og fin ostedisk. Etterpå nøt vi en deilig gelato, limone / fragola og limone / amarena samt god kaffe på baren der inne. Vi så etter gode sko, men kjøpte ingen.

På hjemvei kjørte vi innom Conad i Praia a Mare og handlet litt der også, bl.a. olivenolje extra virgin.

Kom hjem ihjelsultne og spiste spekemat, ost og kjeks samt hvitvin, etterfulgt av kaffe og liquore limone crema.

Lørdag 30.06.

Stille og rolig formiddag. Var en rask tur nede i byen og handlet på Eurospin og innom en malingsforretning for å kjøpe primer.

Vi grillet tynne skiver av melanzane og zucchini til antipasto. Deretter ble det deilige salsicce i rødvin, med fersk pasta til. Nøt en barbera d’Alba fra Fontana Fredda til maten. Avsluttet med kaffe og crema likør. Et ordentlig måltid for en lørdagskveld!

Søndag 01.07.

I dag kom varmen; les heten! Temperaturen har ligget på slutten av tjue-tallet med gode netter, men i dagene framover lå temperaturen på gode 30 ℃ dag og natt.

Vi begynte dagen med en god frokost etterfulgt av en cornette crema con nutella, direkte fra il Fornaio, som har byens desidert største og beste croissanter, til den nette pris av  €1,- altså én euro!

Vi satt på terrassen og leste om formiddagen. Reiste på stranda og fikk noen deilige bad og ditto soling fra kl. 16.00-18.00.

Hjem, dusjet, grillet pollo-coteletti, også med tanke på niste for morgendagen på stranda, og lagde ris, mens vi nøt hvitvin og så på månens ferd over himmelen. Vi spiste et godt måltid rett før midnatt og kom oss til sengs rundt klokka ett.

Mandag 02.07.

Enda varmere i dag. Ivar kjørte bortom il Fornaio og kjøpte brød for piknik. Deretter dro vi til byen for å se etter gode solsenger, som vi til slutt fant på Conad.

Så spiste vi endelig frokost, som ble en god brunsj avsluttet med dolce; panettone con miele.

Tilbragte noen gode timer på stranda. Etter en god dusj hjemme, ventet vi på nye-gartneren. Han kom, vi utvekslet tlf.nr og sånt, han fikk sitt årlige oppgjør samt litt laks og Aas fatøl. Vi må jo smøre ham litt 🙂

Tirsdag 03.07.

Etter en deilig frokost og etter å ha tatt oppvasken, dro vi på tur. Vi tenkte å kjøre ned til Amantea for å bade ved Coreca og deretter handle på Lidl og Hobby på shoppingsenteret. Vi kom oss avgårde kl. 11.30 i noen og 30 grader. Varmt som pokker, men ACen i bilen fungerte etter hvert. Kom ned til shoppingsenteret og tok en crema caffe på baren. Så at Lidl holdt åpent, men Hobby holdt siesta-stengt.

Etter et toalett-besøk fortsatte vi til stranda. Der var det imidlertid så høye bølger at vi ikke orket tanken på å bade. Klokka var fortsatt bare 13.30 og Hobby åpnet ikke før kl. 16.00, så hva skulle vi foreta oss i over 30 grader? Vi fant en Conad-butikk, og gikk inn for å undersøke vareutvalget der sør. Og vi fant faktisk ei pakke Wasa knekkebrød! Vi ser at det begynner å komme mer og mer fiberrike (integrale) produkter her nede, men det er første gang vi ser at de har importert fra Sverige.

Vi dro tilbake til Lidl. Tidligere har det vært morsomt å handle der fordi de har hatt et litt annerledes vareutvalg, men nå var det gjort om i butikken, og det til det verre. Dårlig utvalg og vanskelig å finne varene vi lette etter. Vi ble så frustrerte at vi ga blaffen i Hobby og kjørte nordover igjen for å handle på Lidl-butikken i Cetraro. Der fant vi det vi trengte. Slitne og noe kokte av varmen kom vi hjem kl. 18.10, og Ivar gikk rett til sengs en times tid for å ta seg inn igjen.

Onsdag 04.07.

Stille og rolig formiddag. Like varmt i dag. Ivar prima ytterveggen, og Inger satt med fotbad og leste. Var nede ved Torre og tok et kveldsbad. Spiste salsicce med rosmarin i rødvinssjy sammen med pasta til kvelds. Satt og planla morgendagen, og hvordan vi kan utnytte disse hete dagene.

Torsdag 05.07.

Vi sto opp kl. 05.30. Ivar satte i gang med å male veggen. Inger satte avgårde til fots. Gikk en giro ned til byen og opp igjen via Faro. Ikke mer enn 3,4 km, men bratt og varmt.

Vel hjemme kjørte Inger ned igjen til lido Ajnella og fikk et forfriskende morgenbad før frokost. Deretter tok vi en siesta. Smurte med oss pannini med cottoletto og reiste til lido Abatemarco. Fikk noen gode timer på solsenga og noen gode bad. Vel hjemme grilla vi zucchini og melanzane til antipasto og koteletter til secondo.

Fredag 06.07.

Ivar var oppe kl. 05.30 og begynte å male andre strøk. Inger sto opp kl. 06.30, snørte skoa og la i vei på fottur. Ettersom sola var i ferd med å komme og varme, ble det via Faro ned, bort via Panoramica, og opp igjen hovedveien. Distansen ble bare en halv km kortere, men ruten er ikke fullt så bratt. Vel hjemme var Ivar ferdig. Kjørte ned til Torre og tok et morgenbad.

morgenbad på stranda

Ikke mye folk på stranda så tidlig om morgenen.

Torre med båter for utleie

Deretter bar det hjem til en deilig frokost.

Utpå ettermiddagen kjørte vi ned til Belvedere, til shoppingsenteret il Tirreno. Der var det åpning av ny butikk; PanⒸ, med musikk, dans, mat og drikke m.m. En slags altmuligforretning, type kinesisk stil. Vi fant ei veske og tauverk. Handlet deretter mat på InterSpar.

Lørdag 07.07.

Vi sto opp hhv kl. 05.30 og 06.30. Ivar var i gang med å male fronten på terrassen, og Inger labbet i vei opp til kiosken, ned til hotell San Domenico, over via Panoramica og opp igjen via Faro. Motsatt vei av i går. Vel hjemme kjørte vi ned til Ajnella for å få morgenbadet. Høye bølger i dag, og bare Ivar badet. Inger vasset. Kjørte innom il Fornaio på hjemveien.

Familien Francese er tilbake. De er noe uheldige; Nå har det vært jevnt over pluss-minus 30 grader hett siden juli måned begynte, med godt badevann, men i dag er sjøen urolig.

Etter en god frokost med en avsluttende croissante hhv. nutella /crema dro vi atter til byen. I dag starter nemlig salget i et par interessante forretninger. Først dro vi til Bata og fant gode sandaler og ei lita rød veske. Deretter dro vi til EuroSpin for å se på den annonserte pocket-sykkelen. Vi trenger jo ny sykkel etter at syklene våre ble frastjålet, men vi var litt usikre på kvaliteten, så vi unnlot å kjøpe en. Handla litt, var også innom Spar, før vi returnerte hjem rundt kl. 13.

Til lunsj lagde vi en god omelett med salsicce-rester. Siesta, og Ivar sov i 2,5 timer! Rolig kveld på terrassen.

Søndag 08.07. Utflukt til Civita og djevelkløfta.

Vi tok fri fra trening og maling i dag. Ingen vekkerklokke på, men vi var likevel oppe rundt kl. 8. Kjørte ned til Torre for å få et morgenbad. Enda høyere bølger i dag, men Ivar badet likevel. På hjemvei var vi innom il Fornaio. Kjøpte pannini og to cornette crema.

Vel hjemme traff vi signore Francese på sykkel. De hadde kjøpt pocketsykkelen fra EuroSpin. Vi fikk ei flaske hjemmelaget hvitvin fra signora Francese.

Etter en deilig frokost bestemte vi oss for å ta en utflukt til Civita, som ligger 450 m.o.h. på den andre siden av fjellet ved den ioniske kysten, for å besøke Djevelbrua med djevelkløfta; «il ponte del diavolo» og «le gole del Raganello». 

Først kjørte vi innom EuroSpin og kjøpte pocketsykkel. Deretter fylte vi drivstoff og la i vei. Sørover til Aquappesa, over fjellet via Guardia Piemontese til Spezzano Albanese. Derfra fulgte vi A3 til Frascineto, hvor vi tok av mot Civita.

Landsbyen Civita, med elveløpet Raganello, sett sørfra.

Landsbyen Civita

Utsikt fra Civita mot den ioniske kyst.

Utsikt fra Civita, centro storico, mot det ioniske hav og østkysten av Calabria.

Til og med fjella er spesielle her.

Civitas 7 mirakler som gjør landsbyen verdt et besøk.

Informasjonstavle om Civita.

(Flere bilder mm kommer under «Byer og landsbyer i området».)

Vel framme i Civita, som ligger 450 m.o.h., boltra vi oss godt. Først orienterte vi oss litt vedrørende turgåing til Djevelbrua og andre aktiviteter langs elva Raganello. Her er det mye å ta seg til, både til vanns, til lands og også vandring i fjellkløftene. Vi fant ut at vi må komme tilbake med bedre turtøy, og ikke minst skotøy, for å begi oss i kast med dette området.

Dermed fokuserte vi på geologi og kultur. Først bar-kultur; Det var mange barer til å være et såpass lite sted. Vi valgte en av dem og fikk servert en gedigen og god pannino, tipico calabrese sammen med en Peroni-øl som også smakte deilig. Toalett-forholdene var svært bra, og prisene var også fornøyelige.

Vi ruslet oppover centro storico og kom i tale med flere fastboende, både folk, katter og hunder, og alle var like vennlige. En enormt fin by! Hvor vi enn gikk, hadde vi fin og variert utsikt til forskjellige fjellformasjoner bestående av mange ulike bergarter. Her ville en geolog ha stortrivdes. Og nesten overalt kunne du skimte sjøen, en mil eller to utover, selv om landsbyen faktisk lå omkranset av disse merkelige fjellene. Øverst oppe i gamlebyen satte vi oss på en benk med panoramautsikt utover det hele. På nedtur ble man igjen overrasket over hvor åpent det var, selv om husene her sannsynligvis står like tett i tett som i andre slike historiske landsbyer.

Nede i byen besøkte vi ei kirke som også var spesiell, i og med at interiøret var utført etter albansk tradisjon.

Vi valgte en ny bar hvor vi tok kaffen. Der ble vi spurt hvor vi var fra, og det ble litt gemyttlig snakk rundt området Skandinavia og landene Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. Sannsynligvis var vi samtaleemne lenge etter at vi hadde forlatt baren.

Vi spaserte litt lenger borti gata hvor vi kjøpte god hjemmelaget gelato; limone/amarena og limone/tiramisu av en iskremkunstner; direkte oversatt fra italiensk -det viser hvor seriøst de tar iskremen sin!

Selv om vi ikke fikk utrettet det vi kom for, var det en praktfull opplevelse av levende kultur og tradisjon i et nydelig område og en fin landsby, eller centro storico. Hit kommer vi tilbake snart, men da har vi med oss joggesko, og da vil vi utforske både Djevelkløfta og naturparken. Man burde egentlig oppholde seg her over flere dager for å rekke over alt, og ikke minst, fordøye opplevelsene. Det går fint an. Det var like mange B&B der som barer, kanskje til og med flere.

Vi fant en annen vei ut, ned mot elva, for så å følge den til veikrysset, før det atter bar tilbake til Frascineto og A3, men nå kjørte vi nordover og tok av mot Lauria.

Fra Lauria merket vi i særdeleshet søndagstrafikken med strandgjester på vei hjem. Det var sammenhengende kø av biler i motsatt retning, og fra påkjørselen ved Praia a Mare ble det helt stillestående kø nesten hele veien hjem. I tillegg kommer disse selvmordskandidatene på motorsykkel i rasende fart midt i veibanen mellom bilene. Gal manns ferd! La oss håpe at alle kom trygt hjem til Napoli og traktene der omkring!

Mandag 09.07.

Ivar har vært syk i natt og flydd på do. Inger våknet kl. 06.15. Det ble imidlertid morgenbad i dag også, men litt sent, rundt kl.9. Endelig var sjøen nokså rolig igjen, og vi fikk badet begge to. Deilig! Ellers en rolig hjemmedag.

Noe skjer i leiligheten rett overfor oss. Ei ung jente vasket der, og etterpå kom Rotondaro sammen med to eldre karer. De bar inn noen kofferter før de dro. Er de og henter resten av familien Larkins? Stille før stormen?

Vi dro for å bade. Da vi kom hjem, var det en mann i leiligheten. Han dro ut ved 21-tiden, snakket litt med Asia, men vi skjønte ingenting.

Tirsdag 10.07. Utflukt til albanske fjellbyer i nasjonalparken Pollino.

Ivar var tidlig oppe, og det var også den nye naboen rett overfor vår terrasse, men han dro visstnok ut før klokka var 8. Det ser heldigvis ut som at han er alene. Orker ikke å forestille oss en bråkete storfamilie fra Napoli et lite steinkast unna. Det er nok med familien nede ved porten, der de brant ned sitrontreet sitt i tumultene for noen år siden. De snakker og gauler så høyt at vi kan høre alt de sier, som om de satt rett i nærheten, men vi forstår jo ingenting av Napoli-dialekten deres. Litt komisk var det jo likevel, da naboen Marie fra Napoli spurte nabo Salvatore (fra Brescia) om det var napolitanerne som hadde kommet 🙂 De gjør seg m.a.o. bemerket.

Noe slappe i dag og tok formiddagen med ro. Veldig varmt, fin dag for en utflukt til fjells.  Kom oss avgårde kl.15.45 med kurs for et nytt sted som sannsynligvis er verdt et besøk, San Donato di Ninea. Vi kjørte sørover til Belvedere og tok av innover nasjonalparken Pollino mot Castrovillari. 

Nytt veiskilt, se bilde av fareskilt for skogbrann:

Fare for brann.

Brannfare i nasjonalparken.

Gjennom et fjellpass i nasjonalparken, 740 moh.

Vi passerte St. Agatha d’Esaro og San Sosti før vi ankom nedre del av San Donato di Ninea. Så gikk det bratt oppover mot centro storico, sannsynligvis tilstrekkelig å se på bildene :

San Donato di Ninea

Nydelig utsikt fra kirka på toppen av Ninea.

Kirka på toppen.

Utsikt fra kirka på toppen.

Bratte og trange smug.

Jesus kaller på Ivar.

Vil du at jeg skal komme inn?

Tør jeg…?

OK, nå kommer jeg.

Dessverre var døra stengt.

Vi fant en parkeringsplass nokså langt nede i byen og spaserte derfra. Det var temmelig bratt, hhv brolegging og trapper. Unge og eldre innfødte som hilste vennlig. Dette er et område med opprinnelig albansk bosetting. Byen ligger høyt oppe inne mellom fjellene på 800 m.o.h., og det var merkbart kjøligere her. De fleste gikk da også med joggesko og lignende, i stedet for de vanlige sandalene. (I dag hadde også vi godt skotøy å gå i).

En landsby hvor de har tatt et tydelig standpunkt:

Her er ikke mafiaen velkommen!

Vi kom helt til topps, og det var det virkelig verdt. Storslagen panoramautsikt utover byen nedenfor og helt ut til kysten, en fin og annerledes kirke med en gedigen gårdsplass og et stort kors utpå pynten. Vakkert! Trasket raskt nedover igjen og kjørte tilbake ned til hovedveien.

Derfra kjørte vi videre oppover nye hårnålssvinger til toppen av fjellet. Underveis traff vi et lite villsvin i veikanten. Vi kom fram til den neste albanske fjellbyen Aquaformosa, med sine kjente veggmalerier på mange hus:

Deretter gikk det nedover mot flatlandet, men først kom vi til albanerbyen Lunghro, som er kjent for sin salt-industri helt siden Plinius den eldres tid  (han som omkom i Castellamare della Stabia under Vesuvs utbrudd i år 79 e.v.t.) Der fant vi et pizzeria, hvor vi fikk en stor og god pizza grandiosa sammen med fatøl.

Kjørte derfra nærmere kl. 21.30, og når mørket kommer, kommer det raskt. Dvs; bekmørkt. Også her traff vi et lokalt villdyr i veikanten, den så nærmest ut som en katt. Heldigvis var det ikke så lang strekning med hårnålssvinger og smal vei, før vi ankom A3, (første gang vi så det sto A2 på veiskiltet (?)) som vi fulgte et par mil til Tarsia nord, hvor vi tok av mot Guardia Piemontese og Terme Luigiane. Selv om det er rett oppover og deretter rett nedover fjellryggen, er det fin vei, egentlig den fineste ferdselsåren fra Autostradaen til kysten, evt. fra den tirrenske kyst til den ioniske kyst. Vel nede i Aquappesa tok vi sjarmør-etappen hjem de siste 60 km. på SS18. Kom hjem kl. 23.30. Her var det varmt og innestengt ettersom vindus-skoddene hadde vært lukket. Åpnet dem og slappet av med to glass hvitvin før vi stupte til sengs. Sov godt.

Onsdag 11.07.

Sto opp ved halv åtte tiden. Naboen satt på terrassen midt i mot og ønsket «good morning». Det ble ikke akkurat så fin morgen av det, når du kommer ut trøtt og ønsker minst mulig oppmerksomhet, men det gikk seg nå til det også, og han forsvant ut før kl. 8.

Midt på dagen ruslet vi ned til ortoen til Luigiano. Kjøpte med oss noe frukt og grønt, og utvekslet tips om alt fra mat-tilberedning til språklige særtrekk og steder i Calabria. De hadde fått med seg at vi kom sent hjem i går.

Mercatoen til Luigiano.

Styrkeskala på de forskjellige chilityper.

Dusjet og smurte oss inn med solkrem. Kjørte innom bar Arcobaleno og kjøpte med oss litt medbragt lunsj. Derfra reiste vi ned til lido Abatemarco og fikk oss noen gode bad samt solbad. Ble der fra 15.30 til 19.00.

Kom i snakk med en ung onkel som hadde tatt oppdraget med å aktivisere tre gutter. De var fra Pompeii i Napoli, og broren drev et pizzeria der. Igjen ble det noe snakk om mat-tilberedning, denne gang om aglio og peperoncini i olio, som tilsetning til pastaen, nærmere bestemt papardelle. Her i Italia er det neppe tomme ord i at veien til mannens  (egentlig menneskets) hjerte går gjennom magen. Maten skal diskuteres i detalj, med de rette ingrediensene, slik at man selvfølgelig blir sulten til slutt.

Vel hjemme var vi virkelig i modus til å eksperimentere, og det beste av alt; takket være Asia og Luigiano hadde vi ingrediensene. Vi begynte med aglio, peperoncini og cipolle, smått skåret, helte det over i en stekepanne tilsatt olio, og lot det brase på middels varme en god stund. (Luigiano ønsket oss «Buon appettito» nedenfra). Vi syndet litt, ettersom vi ikke tok bort aglioen da vi tilsatte melanzane bianche, melanzane violette, zucchini bianchi, peperone og pomodori, alt skåret i biter. Lot dette stå og surre over middels varme mens vi nøt hvitvin.

Mens vi tilberedte maten, sto Lola for underholdningen; Spretten som en katt, hoppet hun over til naboen over. Asia kom med en tallerken mat til ham og unnskyldte så mye overfor naboen. Etterpå dro hun og Luigiano ut. Det varte ikke lenge før Lola var over gjerdet igjen og bjeffa på naboen, som ble livredd stakkar. Ivar åpnet porten  (og da høres et klikk) og henta ut Lola, tok henne i nakkeskinnet og losa henne inn porten deres, før han rettet all oppmerksomhet mot Dub og klappet ham. Da Ivar gikk, virket det som om Dub tok over «oppdragelsen» og hersa litt med Lola; -«Slikt må du ikke gjøre, Lola!» Naboen tok tidlig kveld(?) og lukket døra etter seg. Det varte ikke lenge før Lola var over igjen, men da Ivar kom ned, hoppet hun tilbake. Prosessen gjentok seg atter en gang, men denne gangen holdt det med klikket i dørporten; Da Ivar kom ned, var hun allerede på vei over til seg selv igjen.

Vi spiste antipastoen med ferskt brød til, og om vi ikke allerede var sultne, så stemmer italienernes ordtak om at sulten kommer mens man spiser. Deretter gikk vi rett til secondo piatto, med grilla kjøttskiver av storfe. Hjemme i Norge ville vi ha følt på at vi sløste med maten. Her derimot føles det helt riktig.

Da vi var ferdige, kom naboene hjem. Naboen over hadde visst ikke gått helt til ro; Han var raskt ute, kun iført underbuksa, og klaget over Lola. Så hang vi over balkongen på hver vår side, som jo er helt vanlig det, mens naboene under hhv unnskyldte og takket. De fikk dekket til åpningen, så nå blir det nok verre for den eventyrsyke bikkja.

Klokka var mezzonotte, men etter slikt et godt måltid og en fin kveld med god temperatur, var vi ikke rede til å legge oss ennå, så vi åpnet likegodt ei ny flaske hvitvin og ble sittende til klokka var 01.30, men da sovna vi raskt også, og sov lenge.

Torsdag 12.07.

Litt slappe i dag. Tok det med ro på terrassen om formiddagen. Rett før kl. 13 ringte det på porten. Det var Salvatore som kom med en tallerken fritert fisk, sardiner eller noe sånt. Det smakte i alle fall veldig godt.

Da vi leverte tilbake tallerkenen, fikk vi svar pluss oppskrift; Fiskene var alici, altså ansjos. Oppskriften var enkel: Vask og rens fisken (på samme måte som vi gjør med jule-ansjosen), hodet av pluss sløying. Deretter rulles ansjosen i en blanding av mel og olje før den stekes / grilles.

Vi tilbragte ettermiddagen på terrassen med å lese krim og skrive blogg.

Dro ned til byen og tok et kveldsbad ved Torre fra kl. 20.00 – 20.15 i solnedgang. Deretter handla vi litt på EuroSpin og Spar.

Det er så varmt i kveld, ikke et vindpust, så måltidet ble en klassisk spaghetti con olio e spezie, uten parmesan, for den var blitt «grønn».

Asia har drevet med rengjøring i leiligheten over dem, flere ganger i dag, og lagt duk på bordet utenfor. Om det er for «den samme mannen» eller om det kommer nye folk, vites ikke på nåværende tidspunkt.

Fredag 13.07.

Ivar dro tidlig til byen til frisøren, men måtte likevel vente en times tid, men resultatet ble bra, som forventet. Pris : €15,-!

Ingen tegn til folk på naboterrassen, men ved mezzogiorno ankom familien med de tre barna i det rosa huset nedenfor Francese. De var visst bare en kort tur innom.

Dro på stranda på ettermiddagen, etter å ha handlet med oss lunsj fra Arcobaleno. Ble værende i 3 gode timer fra fire til sju, før vi returnerte hjem til matlaging. Vi tilberedte aglio, peperoncino og cipolla i olio, tilsatte så melanzane, zucchini, peperone og pomodoro. Asia mente en hel liten peperoncino var altfor mye, så vi gikk ned med en tallerken. Vi fikk skryt tilbake. De andre grønnsakene nøytraliserer piccanten. Deretter stekte vi bacon. Fant resten av de grillede kjøttskivene fra i forgårs, la dem i stekepannen og la baconskiver og ost over. Da dette var blitt varmt og osten smeltet, ble det en smaksdelikatesse over all forventning.

Lørdag 14.07.

Etter frokost dro vi på stranda og tilbragte 7 herlige timer der, fra kl. 10 – 17. Den varmeste tiden slo vi ihjel på strandbaren med pizza og kaffe.

Vel hjemme smurte vi oss godt inn med after-sun etter dusjen, og satte oss ned med leskende avkjølt hvitvin. Etterhvert ble det et enkelt og godt måltid med spaghetti i olje og krydderier.

Leieboeren kom hjem sammen med Luigiano og Asia. Luigiano ble med opp til ham, og sammen med en kamerat til, ble de sittende der og diskutere til etter at vi gikk til sengs rundt kl. 23.30.

Søndag 15.07.

Sov lenge i dag og våkna opp uten vann i krana. (Heldigvis kom vannet tilbake ved tolv-tiden).

Ivar hentet vann fra «ungdomskilden» og tok samtidig med seg helgas utskeielse; to cornetti con crema til etter frokost.

Asia var på krigsstien i forhold til Luigiano i hele dag. Muligens pga leieboeren over (?) Naboene nedenfor, fam. Potenza, reiste igjen i dag etter ei ukes opphold.

Ellers en stille og rolig hjemmedag.

Mandag 16.07. Utflukt til Campania, til landsbyene rundt Monti Alburni.

På utflukt igjen. Denne gangen til fjellområdene på vestsiden av autostradaen, som vi ofte har snakket om å utforske, først og fremst Castelluccio Cosentino, en pyramide-topp-landsby som ligger over en tunnel oppe i fjellet langs A3.

Det viste seg etterpå at store deler av området lå innunder nasjonalparken Cilento. Den har vi utforsket før, både langs kysten; den mitiske kyst, og langs fjellovergangen mellom Sapri og Agripoli, men altså ikke på andre siden av fjella; Monti Alburni.

Vi reiste ut ved 10.30 tiden og kjørte over Lago Negro opp til autostradaen. For andre gang var veiskilt merket A2. Hva skjer? Vi fortsatte til Pettina, hvor vi tok av til SS19. Deretter tok vi av mot Sicignano degli Alburni og fulgte veien fram til avkjørselen mot Castelluccio.

Se, der ligger Castelluccio Cosentino. Dit reiser vi ………

Der fulgte vi en «gårdsvei» videre opp til centro storico. Det siste partiet var bratt og smalt, med tilløp til høydeskrekk. Vi parkerte og gikk innover i landsbyen. Det var ganske trangt og folketomt der, men vi hørte stemmer innenfra. Så traff vi en vennlig dame og en murer i arbeid. De syntes det var synd at vi kom midt i siestaen når baren var stengt og vi ikke kunne få en matbit. Vi var nå ikke sultne, men det er vel en internasjonal tradisjon det at; «- når det kjem framandfolk til gards, så må dei få mat. Kan hende har dei gått både langt og lenger enn langt.» Hun spurte faktisk om hvordan vi hadde kommet dit også. Det tyder på at det ikke er ofte folk finner veien hit opp.

info om Castelluccio og området rundt.

Signoraen fortalte oss veien til et fint utsiktspunkt på toppen. Der blåste det friskt, et godt sted å være i 33 ℃ varme. Vi fikk panoramautsikt over områdene rundt, utover landsbyer og fjellandskap i Campania i nord og øst, vi så autostradaen i tunnel rett under oss, og på vestsiden så vi mot Monti Alburni og landsbyene innunder.

Vi er oppe ved utkikkspunktet, og ser ned mot autostradaen.

En borg i det fjerne.

Spesielt en landsby der utmerket seg med en enorm festningsborg, og vi bestemte oss for å prøve å finne veien dit.

På vei til neste borg-pyramide-topp-landsby.

Vi kjørte tilbake til hovedveien og fortsatte til Zuppino, en fraksjon av Sicignano degli Alburni, hvor vi fant en åpen bar og tok en kaffe. Der skulle det være dans og musikk samme kveld med et lokalt band. Skulle gitt mye for å oppleve det!

Castellucio Cosentino i det røde feltet.

Så kom vi inn i nasjonalparken Cilento.

Vi kjørte videre og tok av mot Sicignano degli Alburni, hvor borgen viste seg å være.

Castello di Sicignano degli Alburni sett fra byen med samme navn.

Vi parkerte i sentrum og ruslet oppover et bratt og svingete smug, til vi nådde borgen. Det var vel verdt turen. En fin borg å utforske, og panoramautsikt utover mot Potenza-distriktet og innover mot Salerno.

Informasjonstavle om castello di Sicignano.

inngangsportalen

med de spektakulære Monti Alburni i bakgrunnen

Vinduer mot verden

utgangen

Utsikt mot nordøst.

Byen i seg selv virket også interessant, et livlig sentrum til tross for siesta-tid og mange fine eller interessante hus, kirker og butikker, deriblant en slakter som reklamerte med kastrert kalv fra Alburni til  € 5,- pr. kg., men det nytter ikke å ta med seg kjøtt i denne varmen.

Vi kjørte tilbake til veikrysset og fortsatte videre rundt Monti Alburni, og passerte Postiglione, mot Eboli.

Vi tenkte å ta en tur innom shoppingsenteret le Bolle, men havnet på andre siden av autostradaen, og plutselig var vi midt inne i byen.

Vi ante ikke at byen Eboli var så stor, i tillegg til at den har et relativt stort bysentrum ute ved kysten mot Paestum. Vel, vi fant til slutt veien ut og mot le Bolle.

Der spiste vi pizza og drakk en øl. Vi fant også en visittgave hos Thun, til nye-babyen Oscar Nicolai. Var innom en bokhandel for å se etter et oppdatert veiatlas. Det fant vi, og der fikk vi også svaret; Autostradaen har skiftet navn til A2 fra Salerno til Reggio Calabria, noe som kan tyde på at utbyggingen er ferdig. Det betyr vel også at vi snart må betale for å kjøre der. Rart å tenke på at da vi kjørte sørover første gang, var det veiarbeid og innsnevringer overalt, rett og slett vanskelige kjøreforhold. Det er blitt mye lettere etter hvert.

Ellers var vi nokså varme og slitne, så vi tok raskt fatt på hjemturen. På autostrada A2  forsvant kilometrene fort, og vi var hjemme kl. 21.30.

Snart etter kom Asia og Luigiano hjem, og med seg i bilen hadde de leieboeren?! Ikke nok med det, men han ble også invitert ned på middag. De er snille. Vi ble sittende og snakke om kulturen her nede, som minner mye om 50-60 tallet  (dolce vita faktisk) hjemme, før vi fikk alle velferdsordningene. Folk var, på en måte, mer omtenksomme og flinke til å ta vare på hverandre da.

Tirsdag 17.07.

Rolig formiddag. Vi må begynne å planlegge for hjemreise, og hva vi skal ha med oss. Derfor tok vi en handlerunde på ettermiddagen. Først til Eurospin, før vi satte kursen for Conad i Praia a Mare. På hjemvei kjørte vi innom Deco mercatissimi i San Nicola Arcella, og fant mye god ost og parma-skinke. Kjørte bortom ortoen til Luigiano for å få tak i mer grønnsaker, og der satt jammen leieboeren også. Så det er der han tilbringer dagene sine 🙂

Vel hjemme laget vi en deilig bolognese.

Onsdag 18.07.

Ut på handletur igjen, men denne gang sørover. Kjørte til Belvedere og il Tirreno. Handlet mer honning. Gikk på skattejakt hos PanⒸ og fant både truser, sokker, bukse, kjole og noen gaver til de der hjemme. Tok en kaffe på baren. Så fortsatte ferden til Cetraro og Lidl. Deretter kjørte vi opp igjen til Belvedere og Eurospin, for å se om de hadde sugo  (som de var tomme for i Scalea). Det hadde de, og vi kjøpte et helt brett. Godt å ha til vinteren.

Vel hjemme kom Luigiano tilbake med tallerkenen vår, fylt med en slags deilig melanzane parmeggiana. Derfor ble det bare spaghetti con olio som hovedrett.

Leieboeren er bortreist igjen, og vi er glade for å få friheten.

Torsdag 19.07.

Det er så varmt at vi orker ikke store anstrengelsene. Vi var en snartur i byen og bestilte frisørtime, og deretter stakk vi innom World Shop, men vi returnerte raskt hjem.

Utpå kvelden kom vi oss ut for å ta et kveldsbad. Dro først til Torre i Scalea, men der var det så mye folk at vi fortsatte til Abatemarco. Der fikk vi to herlige timer. Vannet var så mykt og temperert, med late bølger som slo innover. Man kunne nesten risikere å sovne i vannet.

Dro hjem og laget til restene av bolognesen til kvelds, og det smakte like godt som i forgårs.

Fredag 20.07.

Spiste frokost, smurte oss inn med solkrem, og laget oss i stand for en dag på stranda. Kjørte innom Arcobaleno og kjøpte med strandmat. Den unge jenta bak disken fortalte at hun hadde sett oss i går ved parco roma.

Kom på stranda kl. 10.30 og tilbragte seks deilige timer der til klokka var 16.30.  Vannet var like deilig som i går, og med sola i zenit gikk vi til baren og fikk en kaffe, etter at vi hadde spist maten vår.

Hjem og dusjet. Asia og Luigiano, med leieboeren på slep, kom hjem og vi hadde akkurat begynt med kveldsmåltidet, dvs å steke hvite melanzaneskiver, da leieboeren går ned til A og L og roper opp til oss : «-Please, come.  Please, come». Deretter kommer Asia opp med en tallerken med tre mozareller fra Campania.

Dermed ble det griljert melanzane som antipasto og mozarella med parmaskinke etc som hovedrett. Vi takket leieboeren for de deilige mozarellene.

Lørdag 21.07.

Ivar kjørte bortom il Fornaio for å kjøpe panini, selv om han er misfornøyd med at brødene har blitt mindre, men de er nå like gode da.

Etter frokost dro vi til byen, og Inger dro til frisøren. Etterpå tok vi en crema caffe / caffe på en bar i nærheten. Kjørte innom Conad og fikk tak i krydder, som skal hjem til Norge.

Vel hjemme spiste vi melon og yoghurt med gryn, til lunsj. Hett, hett, hett!

Det er på tide å forberede til hjemreise.

Onsdag 25.07. Hjemreise, gjennom det europeiske kontinentet, fra sør til nord.

Kjørte ut av Parco roma kl. 02.30. Ferden gikk nordover mot Roma, med en liten rast på en autogrill i Frosinone hvor vi også inntok en søt colazione. Underveis sendte vi en SMS til Agriturismo la Groletta om at vi ønsket middag om kvelden, slik som vi avtalte i juni.

Det var litt kø i åsene overfor Firenze, ellers gikk turen opp til Affi lett og greit. Vi ankom la Groletta rundt kl. 14.30. Det første vi spurte om, var middagen (klok av skade). Det ble litt mumling før de hentet Davide. Han ble glad for å se oss, og lurte på om det var noe annet vi ønsket, og dermed havnet vi i utendørsbaren med et stort glass avkjølt hvitvin. Vi fikk innlosjert oss, og deretter la vi oss på solsengene ved bassenget og fikk både sol og bading.

Om kvelden inntok vi et godt måltid innendørs.

Torsdag 26.07.

Våkna i ei god seng. Vi gikk ned til en colazione tipica italiano; dvs det kommer litt etter litt «noe» på bordet, uten noen forutsigbar rekkefølge, slik at når eggerøra kom på bordet, var vi vel forsynte på søtsaker og godt hjemmebakt småbrød. Det er ganske sjarmerende når man først blir vant til at «- det bare er sånn…..»

Etterpå la vi oss på solsenger ved bassengkanten, sola oss, bada og nøt formiddagen. Da vi omsider var lei av å ligge der, gikk vi tilbake til rommet, dusja og stelte oss, og dro en tur inn til byen.

Vi besøkte shoppingsenteret la Grand Affi. Vi fant mye bra, både mat og klær til fjern og nær. Vi spiste hamburger og pommes frittes inne på et «gatekjøkken» og det smakte helt forferdelig fett. Takke meg til ordentlig italiensk mat!

Kvelden ble tilbragt stille og rolig på Groletta.

Fredag 27.07.

Etter frokost tok vi en siste tur inn til byen. Det ble noe shopping i dag også, blant annet kjøpte vi to kartonger med nydelig hvitvin fra Val d`alto Adige; chardonnay og pinot grigio.

Kjøpte med oss noe salat og fingermat som vi åt i parken ved bassenget på la Groletta om ettermiddagen, mens vi bada og sola oss.

Etterpå var det bursdagsselskap i parken for ei 12-13 år gammel jente, mange jenter og gutter samlet, og da var egentlig freden slutt ved bassengkanten. Guttene løp, plaska og omtrent ødela solsenger, uten at de voksne sa noe. Det var kun oss andre badegjestene som så litt stygt på dem etter hvert, men ingen ville ødelegge jentas bursdagsfeiring.

Vi gikk opp igjen til rommet vårt, og etter å ha stelt oss, gikk vi ned i resepsjonen. Kokken kom og serverte oss et stort glass hvitvin som vi tok med oss ut til et bord på gårdsplassen. Alle som jobber her ser ut til å gjenkjenne oss, og hilser. Til og med sjåføren som kommer med rent tøy fra vaskeriet. Det er jo tredje gangen vi besøker stedet. Vi føler oss nesten hjemme her nå 🙂

Mens vi satt der og nøt vinen, kom kokken med en tallerken nydelig antipasto. Det skal være selskap her til kvelden, så da vanker det litt ekstra til oss andre gjestene også 🙂

Vi gikk inn til kveldsmåltidet, mens selskapsgjestene begynte å fylle opp gårdsplassen. Det så ut som om en eldre dame, kanskje bestemor, var hedersgjesten som ble feiret. Hun hadde i alle fall fått samlet hele sin store og omfattende familie med alt fra babyer til godt voksne, til et gedigent måltid i uteristoranten.

Senere på kvelden gikk vi ned til bassenget og videre til parken, hvor vi satte oss for å se på måneformørkelsen. Det krydde av store og små som lekte og snakket sammen der ute i halvmørket. En koselig kveld.

Lørdag 28.07.

Vi booket oss ut fra la Groletta kl. 09.00 og kjørte videre nordover. En siste kaffestopp oppe i Dolomittene, og dermed var vi ute av Italia og inne i Østerrike. Turen gikk greit til vi ankom Fernpass. Der var det stillstand og kø igjen. Vi så for oss et par timer i sneglefart og prøvde oss på en avstikker, noe som endte med at vi fikk påtale fra en konstabel i en politibil.

Vel, vi oppnådde i alle fall å komme forbi veiarbeidsstedet og dura videre inn i Tyskland. Da vi nærmet oss Oberthulba, begynte det å blåse fælt, og da vi ankom gasthaus Kessler hølja regnet ned.

Vi fikk innlosjert oss på samme rom som vi hadde i fjor, med veranda som rommet utsikt utover et naturskjønt landskap.

Om kvelden fant vi oss en tørr plass ved et bord i uterestauranten. Vi bestilte wienersnitzel, og Inger valgte den servert med spätzle, som er en tysk variant av pasta. Det smakte kjempegodt og sto ikke tilbake for italiensk pasta, men mulig den var litt mektigere.

Søndag 29.07. Utflukt i nærområdet Saale-dalen i Rhönland

Rhönland

Das fränkische Saaletal

I dag var det heldigvis godt vær igjen, og vi la ut på tur for å utforske området.

Vi fulgte kartet med reiseguide og kjørte en rundtur i den frankiske Saale-dalen med utgangspunkt fra Kessler i Reith.

I tillegg til naturskjønne omgivelser hele veien rundt, besøkte vi et gammelt slott nær Hammelburg:

Schloss Saaleck

Vinslott Saaleck

Videre kom vi til Elfershausen hvor vi besøkte nok en slottsborg; Trimberg:

Borg Trimberg

Derfra tok vi en avstikker til Aura for å besøke en klosterkirke. Dessverre var det meste stengt der, men det ble en fin opplevelse likevel.

Fortsatte videre til Bad Kissingen, hvor vi hadde tenkt å få oss en matbit, men der var det festival og fullt kaos, med delvis stengte gater. Vi vendte derfor tilbake til Reith og Kessler.

Mandag 30.07.

Etter en god frokost sa vi farvel for denne gang. Vi fortsatte nordover i Tyskland. Trafikken hadde stort sett god flyt og vi ankom F-Ritz i Schleswig utpå ettermiddagen.

Kvelden ble tilbragt utendørs på en gresk restaurant rett i nærheten, med et realt gresk måltid.

Tirsdag 31.07.

God frokost. Booka ut og fortsatte ut av Tyskland og inn i Danmark. Fremdeles godt vær, men som alltid blåste det nokså bra nordover i Danmark.

Vi tok av ved Ålborg og kjørte mot Skagen. Der tilbragte vi dagen og handla med oss mat for turen hjem til Norge.

Utpå kvelden ankom vi Hirtshals, og da begynte regnværet. (Resten av august fortsatte visst det fuktige været) Vi tok Color Line-ferja kl.22.

Onsdag 01.08.

Ankom Larvik og Norge ved 02-tiden, og var vel hjemme 04.30.

Nå er det bare å se fram mot høstferien i slutten av september, mot en ny tur til Italia, men da med fly.

Arrivederci 🙂