Lørdag 29.09.- lørdag 06.10.

Flyet gikk fra Gardermoen kl.06.00, med en kort mellomlanding i København, så var vi framme i Napoli kl. 11.00. God sommerlig temperatur 🙂

Vi leide bil fra et nytt utleiebyrå og fikk litt problemer med å finne fram. Vi ringte firmaet og ble bedt om å møte i et gatekryss, for så å bli hentet med Shufflebussen. Mens vi ventet, kom det to andre reisefølger som også var litt forvirra. Den ene familien var faktisk norsk. Bussen kom, og vi ble kjørt en kort tur til utleiebyrået. Nå gjelder det bare å finne fram hit igjen for egen regning!

Bilen ble utlevert, og vi satte kursen sørover. En liten stopp ved utkikkspunktet i Veletri sul Mare for å ta innover seg sommervarmen og utsikten mot Amalfi. Deretter gikk det strake veien til Scalea.

I Parco Roma var alt som før. Naboene rett overfor og leieboeren var fremdeles på plass. Vi ordnet oss til for ferieuka og nøt tilværelsen.

Søndag reiste vi ut på tur for å se på boliger som Antonio har anbefalt. Først kjørte vi sørover til San Lucido og kikket på en eiendom med frukttrær og jordbruksland. Det slo vi fra oss. Det ville bli altfor mye å gjøre med utbedringer på huset, selv om det sannelig hadde et stort potensiale. Et flott prosjekt for yngre folk!

Vi kjørte litt nordover igjen og tok av mot Intavolata, en liten fiskerlandsby tilhørende kommunen Acquappesa. Vi fant huset vi lette etter og falt pladask! En fin liten klynge av hus tett i tett i den lille landsbyen, med fantastisk utsikt mot stranda og sjøen. Vi gikk og kikket oss rundt i nabolaget, innimellom smugene, og på den lille koselige piazzaen med kirka og amfiteater like ved. Her kunne vi ha trivdes og lett blitt innlemmet i hverdagslivet. Vi kjørte ned til lidoen, stoppet og tok oss et bad. Fint var det å bade der også. Vi satt på stranda og så opp til «huset» og den store takterrassen der. Langt nok borte fra den hektiske sommerturismen, og likevel bare 5 minutters gangavstand til stranda. Høres fornøyelig ut!

På stranda i dag var det bare noen få andre, sannsynligvis fastboende. Avkjølte og fornøyde kjørte vi videre langs lidoen og opp igjen på den andre siden til SS18 og videre hjemover.

Mandag dro Ivar ned til Casa di pane og kjøpte brød. Etter en god frokost reiste  vi på stranda for å bade. Vi tenkte å bli i Scalea, men der var det såpass mye folk at vi kjørte ned til Abatemarco. Der var det nesten ingen, og med den lange strandlinja, var det som å ha stranda for seg selv. Vi bada og sola oss, og vurderte hva vi skulle foreta oss i forhold til boligen i Intavolata.

Vi prøvde flere ganger å besøke Antonio, men kontoret var stengt.

Vi gikk en tur i parcoen for å se hvordan det sto til. Noe aktivitet er det. I et par leiligheter driver folk og flytter inn, og noen turister er det fremdeles, selv om de sannsynligvis ikke har så lang reisevei som oss. På tilbakevei stoppet vi og snakket med Luigiano. Han fortalte om det fryktelige regnværet som var i slutten av august i hele det øvre Calabria. Dette var samtidig som den fryktelige hendelsen nær elva Raganello, ved Djevelkløfta i Civita, hvor besøkende ble overrasket av en enorm vannmengde og skylt nedover, noe som resulterte i flere dødsfall. Tragisk, og så nært. Vi var jo og besøkte det naturskjønne området i juli.

Tirsdag opprant med litt vind og høye bølger ute i sjøen. Det blir nok ikke noe bading i dag. Om formiddagen prøvde vi atter å besøke Antonio, uten hell. På ettermiddagen lyktes det oss å komme i kontakt med ham på telefon, og vi avtalte å møtes utenfor boligen i Intavolata i morgen, onsdag kl.16.

Ettersom vi var i sentrum om kvelden og så at det var folk på kontoret, stakk vi innom. Antonios sønn var tilstede, og vi snakket med ham om både boligen og annet. Antonio kom også etter en stund, og vi fikk bekreftet avtalen. Vi er kjempespente!!!

Onsdag blåste det enda mer, og det yra lett. Vi dro sørover i god tid for å se oss mer rundt i området rundt Intavolata.

Fra SS18 tok vi av ved Acquappesa marina, og videre snodde veien seg bratt og svingete opp til kommunesenteret Acquappesa. Vi tok en stopp der oppe og nøt utsikten ned til marinaen og utover sjøen. Temmelig trangt bysentrum, virket det som. Vi så bare bilene som kronglet seg ut, innenfra borgbyen. Vi må komme tilbake og utforske byen.

Vi kjørte videre nedover igjen og tok av mot Intavolata. Det var fremdeles en stund til avtalen med Antonio, så vi kikka oss rundt. Inger gikk en ikke altfor bratt og fin trapp som førte ned til stranda. Det tok 5 minutter! Fant ut at veien opp igjen ikke var verre enn at man greier det, også i 35 varme grader 🙂

Vi sto og venta ved inngangen, og folk i området lurer vel. I alle fall stoppet en bil med et ektepar og snakket til oss. Vi fortalte at vi skulle på visning. De var veldig blide og hyggelige, og mente at huset fikk vi, og det håpet de, og vi sa «ce vediamo» til hverandre og håper å se hverandre igjen.

Så kom Antonio, som hadde tatt med seg kona og Moody. Hyggelig å endelig få hilse på kona hans. Han låste oss inn, og vi fikk sømfart huset. Vi avtalte å komme innom kontoret hans i morgen, torsdag, for å diskutere videre.

Du verden for en spent kveld, hvor vi diskuterte hus og prisvurdering over mat og vin. Samtidig ble strømmen i leiligheten stadig brutt, og vi fant til slutt ut at det var varmt-vannsberederen som forårsaket strømbrudd.

Torsdag var vi nede på Antonios kontor og la inn bud på boligen i Intavolata, så nå er det bare å vente på svar fra huseierne. Spenningen stiger 🙂

Antonio ville også sende en rørlegger opp til oss i morgen, for å ordne med berederen.

Så da sitter vi her og venter, med kaldt vann.

Fredag kom Antonio med rørlegger og prisen det ville koste. Vi er visst ikke så selvhjulpne likevel …. Prisen var det i alle fall ingen ting å si på. Rørleggeren måtte skifte til ny varmtvannsbereder, og nå koser vi oss med varmt vann igjen.

Samtidig går det mot slutten av ferieuka vår, og i morgen tidlig kl.08.00 bærer det nordover til Napoli igjen.

Lørdag morgen kom vi oss avgårde, og veien over fjellet gikk greit. Vi fant også ganske greit fram til bilutleiebyrået, og derfra fulgte vi shufflebussen tilbake til buss-stoppet. Vi spaserte til flyplassen, satte oss ned utenfor og spiste medbragt niste av restene som var igjen etter ukesoppholdet. Flyet fraktet oss hjem igjen, med mellomlanding og et par timers opphold i København.

Nå blir det spennende tider. Kommer vi til å høre fra boligeierne i Intavolata …….?