Solnedgang kl. 17.45 fra takterrassen vår

Lørdag 23. februar

gikk turen atter en gang fra Gardermoen  til Napoli, med mellomlanding i München. Turen gikk raskt og greit, flyet gikk kl. 08.40 og var framme kl.13.00. Innlandingen til Napoli var derimot litt ekkel. Vi ante det vel da flyvertene begynte å dele ut spyposer, og ja, vi hadde skikkelig turbulens og gikk inn for landing i ganske så høy fart mens flyet svaiet godt til sidene. Såpass at piloten fikk bra applaus vel nede på aeroporto Capodichino.

Vel ute av flyplassbygningen blåste det en isende vind, så vi fulgte Shufflebussen til bilutleien. Vi fikk tildelt en stasjonsvogn av type Toyota auris hybrid og la i vei sørover. Siste strekning på A2 fra Sala Consilina begynte det jamen å snø… og selv om vi tok av nedover mot kysten igjen fortsatte det med ren snøstorm! Det ga seg ikke før vi omtrent kunne se ned til sjøen. Men vinden vedvarte.

snøstorm i fjellet

Vi kom fram til Scalea og lurte på om vi bare skulle bli der over natta, men Ivar ville videre, så da så … Vi pakket med oss det viktigste av sengetøy og sånt, og kjørte videre sørover til vårt nye hjem i Intavolata. Vi foretok en rask stopp midtveis, i Diamante ved BAMA outlet, for å se etter møbler.

Deilig å komme tilbake hit, og tenk at her skal vi tilbringe ei uke, selv om det kommer til å bli mye jobbing med innflyttingen.

Gleden ble kortvarig ettersom det viste seg at det ikke var vann i huset. Imidlertid var vi så slitne og sultne at vi resignerte og gikk ned på ristoranten «La rupe di Baloo» for å få oss et godt måltid, og det fikk vi; antipasto della casa (virkelig en stor og deilig forrett med en særegen god pizzaleiv til), deretter spaghetti vongole på Ivar og pachetto di cozze con crema di fagioli på Inger. Det ble egentlig for mye mat, og det ble en del vi ikke greide å spise opp, selv om det var godt. Ved siden av ble det en karaffel hvitvin fra huset, og vi avsluttet med en kaffe og amarolikør fra Sila.

Mette og fornøyde spaserte vi opp smuget til huset vårt og fikk lagt oss for en god natts søvn tross forholdene.

Søndag 24. februar

Været var litt bedre i dag. Heldigvis var det to vannposter i nærheten, i tillegg til en gammel sisterne i kjelleren, så vi ordnet oss på best mulig vis. Også var det trivelig å sitte på kjøkkentrappa og ta morgenkaffen sin:-)

Vi dro til leiligheten i Scalea og pusset tenner og hentet et flyttelass. På vei tilbake var vi innom møbelforretningen i St. Maria dei Cedri, men fant ikke noe bedre kjøkken der, så deretter dro vi til BAMA i Diamante. Nå hadde vi tatt mål av kjøkken og soverom, så denne gang handlet vi både kjøkken, seng med (den beste) madrass, nattbord, kommode og garderobeskap. Dette hadde vi fått beskjed om at vi kunne få til påske, men nå tilbød de oss å komme med møblene allerede førstkommende onsdag! Vi takket ja, men oi, vi må få ting i orden først! Vi tok med oss nattbords-lamper og dro hjem.

Oppussing, ikke et spesielt vakkert syn, men bra skal det bli.

Vel hjemme satte vi i gang med å pusse mur og vaske med det vannet vi hadde. Middag ble det lite tid til, men vi nøt kvelden med en lett rett bestående av spaghetti og salsiccia i pesto-saus, sammen med rødvin. Det ble mange kvelder med tilsvarende måltid.

Mandag 25. februar

Litt regn på morgenen. Vi tok kontakt med Antonio angående vannet, og da tok det ikke lang tid før alt ordnet seg. Han satte oss i kontakt med noen naboer, og vipps, så hadde vi ekteparet på nedsiden av oss samt Gilda, ei sprek dame på 74 år, på døra. De forstod etter hvert at vi hadde gjort alt riktig uten at det var noe vann, og dermed ringte de kommunen og kommanderte dem ut. Det varte ikke lenge før en bil fra Teknisk etat kom, og det ble oppdaget en lekkasje i vannrørene. Da de skulle sjekke forholdene, stod vannstrålen høyt til værs nede i gata der lekkasjen var. Allerede tidlig samme ettermiddag kom en arbeider fra kommunen, og etter 10 minutter var vannet tilbake. Yess, nå er alt bra 🙂

Vi foretok noen nye «flytteturer». Først var vi hos BAMA og hentet skoskap, nattbord og kommode. Deretter reiste vi til Scalea for å hente det hvite glass-skapet. Vi fikk hjelp av Dimitri til å bære det ned trappa.

Tirsdag 26. februar

Ivar satt på kjøkkentrappa med morgenkaffen sin da brødbilen kom med ferske brødvarer mellom 08.30 og 09.00. Deretter kom han inn til Inger og sa:  -«Nå har du fått det akkurat slik du ville».

Brødbilen stopper rett utenfor husdøra hver morgen, og det gjør grønnsaksbilen også, mellom 11.30 og 12.00. Helt fantastisk! Det er slik vi opplevde det på Sicilia. Dolce vita! Vi har virkelig kommet til det genuine ekte Italia, med kulturen godt bevart!

Ivar reiste en bomtur til BAMA; garderobeskapet var ikke kommet, så da tar de det med seg i morgen, når de leverer kjøkkenet. Dermed tok han like godt turen innom AEM, en utstyrsforretning hvor de hadde det meste innen bad, kjøkken etc. og kom hjem med diverse utstyr før kjøkkenmontering. Dermed satte han i gang med å fjerne kjøkken-vasken med sin nye vinkelsliper og fjernet den gamle komfyren.

Vakker gammel komfyr, men så veldig skitten stekeovn

Den gamle vasken skal få nytt liv på takterrassen

Utpå ettermiddagen reiste vi opp til Scalea og demonterte et garderobeskap, og fikk i tillegg med oss de fleste klærne våre samt en kommode. Da vi kom hjem, var det mørkt, og vi var så slitne at vi lot alt ligge i bilen til dagen etter.

Onsdag 27. februar

Om morgenen kom Gilda og dattera for å hente den gamle komfyren. Vi hadde en fornøyelig samtale om mangt og mye. De kunne fortelle at huset vårt opprinnelig hadde vært skole (av alle ting :-)) At Gilda kom nordfra, fra samme sted som proseccoen Valdobbiadene. Og at dattera var autorisert tracking-guide både i Pollino-, Sila- og Aspromontefjella. I tillegg var hun interessert i mat, god vin og historie. På forespørsel fra oss ville hun undersøke hvor gammelt huset vårt kunne være. Tenker vi kan få mange interessante stunder sammen med disse to damene!

Bilen fra BAMA kom til oppsatt tid, og dermed begynte moroa. Naboer kom kjørende, stoppet og ønsket oss velkommen til Intavolata, før de vinket og kjørte videre. Og ekteparet fra oktober har allerede vært og hilst på oss og markedsført sine ferske tomater 🙂 Maken til velkomst. Her er folk glade for at det kommer nye folk til husene, slik at de ikke blir stående tomme.

Vel, så var det lasten. Vi hadde hatt våre betenkninger vedrørende kjøkkenet, men det viste seg at det var senga som skulle skaffe de to arbeidsfolka hodebry. Senga skulle opp i 2. etasje, men hvordan skulle de få den opp den smale trappa? Madrassen ble bundet sammen og heist opp til døra i 2. etasje. Med nød og neppe fikk de presset den inn gjennom døra. Så var det sengerammen. Den fikk de fraktet med stige over til nabotaket, og derfra heiste de den opp på takterrassen. Hvordan de greide å få den derfra og ned til 2. etasje er fremdeles en gåte. Sengegavlen ble sannsynligvis fraktet på samme måte. En ting er sikkert: Vi er glad for at vi valgte den beste madrassen, som visstnok skal holde år etter år, for her blir det lenge til noe så stort skal opp i de øvre etasjer igjen!

Det ble ikke mye siesta på arbeidsfolka. Kl.13.15 tok de pause, lunsjen ble visst fortært oppe i parken, og etter en halv time var de på plass igjen.

Arbeidsfolka i gang med å montere nytt kjøkken

så godt som ferdig montert

Mens den ene arbeideren monterte senga, monterte den andre kjøkkenet, og her gikk alt greit. Resultatet ble riktig bra! Så var det vannet da. Vi trenger rørlegger for å legge opp rør, slik at vi får brukt vannkrana som nå omtrent ligger nede i vasken. Dessuten må vi få rør fra vaskekummen og ut. Igjen ble det litt kummerlig, men så lenge vi har vann, klarer vi oss alltids.

Etter en halvtimes siesta sovende ute på takterrassen, begynte vi å pakke ut av bilen vår etter gårsdagen. Deretter monterte vi skap, og fylte skap og kommoder med klær.

Endelig, i kveld fikk vi med oss solnedgangen fra takterrassen. Og den var så rød og fin som aldri før. Det blir nok bra vær i morgen også.

Sov som engler i ei herlig ny seng.

Torsdag 28. februar

Ettersom Ivar er tidligst oppe, sitter han nå hver morgen utenfor kjøkkenet med kaffekoppen sin og venter på brødbilen. Flere og flere naboer hilser når de kjører forbi, noen har vært mer reserverte enn andre.

Fast rutine på morgenkvisten; Ivar ved kjøkkentrappa

I dag ble det to turer til Scalea. Først dro vi til Notario for å hente skjøtet på huset i Intavolata. Deretter var vi innom Antonio for å signere fullmakt til at han betaler regninger for oss, samtidig som han fikk kopi av skjøtet.

I Parco Roma ble det mer demontering og pakking. Vi tok med oss framskapet delt opp i to elementer. Heldigvis var det ikke like tungt som det hvite skapet, så dette greide vi fint.

På den siste turen kom vi i snakk med naboene i Scalea, Asia og Luigiano. Det morsomme var at da vi skulle fortelle om alt vi hadde gjort og opplevd, så kom orda som perler på en snor, og det på italiensk. Det har med andre ord blitt bra med språkbading denne uka. Kjenner en god mestringsfølelse 🙂

Vi rakk akkurat hjem før det ble helt mørkt, selv om vi mistet solnedgangen kl. 17.45. Men nå har vi tatt siste last for denne gang, så nå kan vi slappe av og nyte kvelden på bryllupsdagen vår.

Vi satte oss ned med et par glass vin før vi spaserte ned til ristoranten for å innta et godt måltid. Vi begynte som sist med en antipasto della casa og fortsatte med misto frutti ai mare. Godt, men fett, så til og med verten mente at vi måtte ha mer hvitvin til 🙂 Avsluttet som sist med kaffe og likør.

Ristorante La rupe di Baloo

Tenk å ha en hel ristorante for seg selv… men det blir vel annerledes til sommeren

Til sommeren blir det bra å sitte ute på ristoranten….

Like mette som sist gikk vi hjem, men denne gangen gikk vi opp på takterrassen, nøt ei flaske vin, mens vi så på en 360º tindrende og klar stjernehimmel.

Fredag 1. mars

Våkna litt urven og uvel. Det ble nok litt mye fet mat og god drikke i slitne kropper i går kveld. Vi tok det med ro, nøt tilværelsen og bodde oss inn i vårt nye hjem.

Lørdag 2.mars

Hjemreise. Kjørte over Guardia Piemontese via San Marco Argentina til Tarsia, hvor vi kom inn på A2. Det tok 45 min. Skulle vi ha kjørt til Sibari på andre siden av kysten, så var det bare 10 km igjen, altså 15 min. Det vil si at det kun tar 1 time å kjøre fra kyst til kyst her.

Vi tok en stopp ved autogrillen nær Castrovillari / Frascineto, før vi kjørte A2 videre. Stoppet ved Sala Consilina og fant ut at vi lå 5-10 min før skjema i forhold til om vi hadde kjørt kystveien over Scalea, selv om det var 40 km lenger. Altså hipp som happ hva vi velger, men finere vei og mindre trafikk over fjellet. Resten av turen gikk greit, 4 timer til Napoli. Derfra bar det videre med Lufthansa fly via München til Oslo. På flyet fra München ble vi sittende sammen med en gjeng italienere på tur til Lofoten. Ankom Gardermoen Kl. 23.15.