Sommerferie 2019

En herlig sommer i vårt nygamle hus. Vi var ikke så mye rundt på utflukter denne sommeren. Det var tilstrekkelig å utforske nærområdet og bo seg til. Huset er romslig, og vi trivdes med bare å tilbringe tiden her, i tillegg til takterrassen og stranda nedenfor. Dessuten er det en god del ting som må ordnes i huset.

Torsdag 20.06.

Kjørte hjemmefra Kl. 14.20 i lett duskregn og 19 grader. Båten går fra Larvik Kl. 17.30 og ankommer Hirtshals rundt Kl. 21.30.

Overfarten gikk raskt og greit, vi satt til og med og sola oss en halvtime-times tid  på soldekk. Så var vi i Danmark og på kontinentet, og nå skal vi kjøre tvers igjennom og til endes av kontinentet, fra nord til sør.

Noe veiarbeid og omkjøring innenfor Hamburg forsinka reisa litt, ellers gikk det nokså radig sørover, med oppholdsvær og god sikt, til rett nord for Hannover. Klokka var blitt 04.00 og vi må ha vært sabla trøtte, for der sov vi i nærmere 3 1/2 time, i forsetet som vi ikke kunne legge ned ettersom bilen var pakka og fylt til randen. Våkna litt stive, men pausa gjorde underverker, spesielt etter å ha fått en kopp kaffe.

Lett overskyet vær med sol og 21-22 grader ved ti-tiden. Mye veiarbeid videre sørover, men ganske stabilt tempo. Kom fram til Reith i Oberthulba, fylte drivstoff og handla på Edeka, før vi fant fram til Hotell Gasthaus Waldech Kl. 13.15. Der var døra låst og åpna ikke før Kl. 16. Vi ringte for å høre om vi kunne få rommet tidligere, men det gikk ikke. Vi var nokså trøtte og fortumlet og lurte på hva vi skulle foreta oss i 2 1/2 time, for ikke å sovne. Vi kjørte 10 km til nærmeste landsby, Hammelburg. Der gikk vi inn til torget, fant en italiensk gelateria, og nøt en gelato og en doppi espresso i sola. Da vi kom tilbake til Waldech, satte vi oss i hagen med en «kopp» vin mens vi venta på at de skulle åpne.

Endelig fikk vi nøkler og rom, et nokså fint rom med balkong, men vanntrykket i dusjen var stusselig. Vi spiste et godt måltid nede i uterestauranten og hygget oss med vin, en riktig god atmosfære i gården. Sov godt og sto opp til en god frokost. Kom oss videre sørover ved ni tiden. Ingen store køer, kun litt kø-venting over Alpene ved Fussen, men på langt nær så ille som i fjor. Like før Innsbruck, stoppet vi på et landlig sted, Krebsebach, og tok en god kopp kaffe og en østerriksk strudel, og fylte drivstoff, før det bar videre og ut på autobahn igjen.

Kjørte inn i Italia, tok av i Affi og fant fram til Caprino Veronese ved 16.00 tiden. Der spurte vi oss fram til Locanda al Centrale, som viste seg å være et koselig sted med en hyggelig ristorante. Vi var litt engstelige for å etterlate vår fullastede bil parkert på byens piazza, men i følge hotellverten hadde det aldri skjedd noe der tidligere. Vi fikk romnøkler og avkjølte oss med et glass leskende hvitvin før vi innlosjerte oss. Deretter inntok vi et godt måltid i uterestauranten.

albergo Locanda Centrale

Desverre ble det nok mye fritert tempurarøre, for mye av natta ble for Ingers del tilbragt på badet småhoppende opp og ned for å hjelpe til med fordøyelsen, jeg hadde slik halsbrann at i liggende stilling føltes det som om alt ville komme opp igjen.

Svært god frokost dagen etter før vi pakket oss ut, fant bilen i like god stand, og satte kursen mot sud og Intavolata Kl. 09. Godt og hett i tillegg til endeløs kjøring er nokså søvndyssende, så vi trengte noen pauser for å røre litt på oss. Ellers gikk det radig sørover. Stoppet på autogrill i Campagna og kjøpte en stoor pizza Margherita. Spiste et stykke og tok med oss resten hjem.

Kom ned til Intavolata Kl. 21.10 søndag kveld 23.06.

Mandag og tirsdag handla vi inn mat og sånt man trenger, og ordnet i huset.

Sønnen til naboene og kona hans kom fra Nederland, og vi kunne dermed gjøre oss mer forstått gjennom engelsk språk.

Onsdag dro vi til Napoli for å hente Linda og Celine. Først var vi innom IKEA og handla før vi dro ut til flyplassen.

Heldigvis var det fint vær hele tiden mens de var her. De gikk hver dag til stranda, og Celine så ut til å storkose seg i vannet. De fikk kontakt med kona og barna som bor rett overfor oss, men Celine var visstnok veldig sjenert.

Ellers storkoste vi oss i vårt nye hjem, Gilda var innom på besøk, brødbilen var innom daglig, grønnsaksbilen hver tirsdag og fredag, og til vår glede erfarte vi at mozzarella-bilen kommer innom hver tirsdag i tillegg til en isbil vi har til gode å utforske.

Mamma mia for idyll!

strand så langt man ser ………..

i fullstendig harmoni …….

Det ble såpass varmt at vi måtte hente vifta fra leiligheten i Scalea. Vi var på en utflukt til Guardia Piemontese alto og en annen dag kjørte vi til Paola og besøkte sanatoriet til Francesco fra Paola. Der ble Celine helt henført av kapellet til San Francesco, hvor hun så at folk bad, så hun tok likegodt etter og knelte ved alteret.

Celine kneler ved alteret

Linda i et av kapellene i kirka

De reiste mandag 8.juli, og det gjorde nederlenderne også.

I dagene som fulgte steg varmen enda noen grader, det ble høye bølger og fisk som nappet og beit oss i beina under vann. Så kom stormene!

Vi satt på takterrassen med litt vin som aperitivo før vi skulle begynne med kveldens måltid, men det kunne vi bare gi opp. Det blåste mer og mer, og snart tok vinden både stoler og bord, så vi satt der og tviholdt på glassene. I slike tilfeller er det godt å ha en ristorante i nærheten. Vi gikk ned til ristoranten og fikk et godt måltid; antipasto della casa med deres gode «pitta» og misto fritto.

ikke så langt til ristoranten, heldigvis

Etter noen dager med sur vind stilnet det, og søndag 14.juli var det en særdeles klar himmel ved solnedgang. Vi så ut gjennom hele Policastrobukta til fyret på Palinuro og videre vestover, sannsynligvis til Vela eller helt til Agripoli.

ved innzooming ser man til enden av Policastrobukta ut til Palinuro, og bakenfor der er Amalfi ………..

Etter som det mørknet, så vi utblåsninger fra Stromboli. En vakker kveld.

Den vulkanske øya Stromboli ses i bakgrunnen, ute i havet, ca 100 km unna.

Mandag 15.07. 

Dattera til naboene, med storfamilie, ankom Intavolata, også de er fra Nederland. Ivar brukte mye av dagen på å rydde nede i cantinaen, så nå er det en eneste stor dansesal der. Vaska gulv i hele huset.

En vakker kveld med kornmo over himmelen i vest. La oss kl. 23.45 og våkna midt på natta av tordenskrall rett over hodet på oss. Det var full storm med vannrett regn som rakk helt til senga vår. Vi skyndte oss å stenge alle vinduer og dører i hele huset, mens vinden ulte og ga motstand. Og hele tiden lyste det opp og smalt ute. Vanskelig å sove. Ble liggende og tenke på hva som skjedde med alle gjenstander på takterrassen. Vi hørte hvordan stormvinden romstrerte der ute, men det var livsfarlig å gå ut dit.

Da dagen opprant, kunne vi gå opp og se hvordan det sto til: Bord og stoler sto i enden mot rekkverk og tak, og komfyren sto midt ute på gulvet. En bambus-mesanin var revet av fra taket og befant seg nede i smugene i borggården. Det lille tunge bordet med et askebeger på hadde derimot ikke rørt på seg, og søppeldunken sto urørt.

Hvor ble stranda av i uværet ….?

Tirsdag 16.07. fikk vi fikk besøk av et ektepar som ønsket å kjøpe huset vårt, og lurte på om noe annet var til salgs her. Men det måtte være av det gamle og karakteristiske. Se det, etter kun et halvt år har vi kjøpere på døra. Datteren til Adriana måtte bistå i samtalen på italiensk.

Ganske så mye vind og en del regn i dag også, men det letna utover kvelden. Satt likevel i pyjamasbukser og langermet genser.

vakker solnedgang

Onsdag 17.07.

Om ettermiddagen tok vi en tur på bar lo Scoglio og kjøpte gelato og kaffe. Deretter, like før solnedgang, kjørte vi opp i liene overfor oss. Du store all verden, så smal vei og så bratt! Likevel havna vi i ei lita bebodd grend, med syklende barn, midt oppe i åsen. Vi fortsatte videre, hadde heller ikke lyst til å snu og kjøre den bratte veien ned igjen, så vi fant en annen vei, som var like bratt og svingete, men i skogen slik at man ikke så skrenten ned mot havet, og endte nede i Intavolata igjen. Vi rakk det før det ble helt mørkt, og så kunne vi sette oss på takterrassen og få med oss nattehimmelen med måne og stjerner.

oppe i åsen – collina

Intavolata by night

månelyst 1

månelyst 2

Endelig kom finværet tilbake, og vi kunne bade, og heldigvis var den bitende fisken borte.

Søndag 21.07. til tirsdag 23.07.  rengjorde vi leiligheten i parco roma. Et brennhett arbeid i rundt 40 grader. Onsdag var vi helt skutt og tok det med ro. Vi avtalte møte på kontoret til Antonio samt oppgjør med gartneren. Torsdag pyntet vi leiligheten og tok bilder av den. Vi gjorde opp med gartner Antonello, fikk nøklene og avsluttet kundeforholdet. Deretter reiste vi ned til Antonio og påbegynte salgsprosessen. Nå er vi endelig i gang og har gjort hva vi kan. Det ble en leskende kveld med hvitvin som varte ut i de små nattetimer.

Dagen etter fikk vi telefon fra Antonio om at vi måtte komme innom med flere papirer. Derfor ble det nok en tur til Scalea. Forhåpentligvis kan vi nå slappe av inntil vi reiser nordover igjen.

Lørdag 03.08. feiret vi Ingers bursdag om kvelden med god mat og drikke. Det føltes som hele nabolaget deltok i feiringen, for hele bukta ble opplyst av fyrverkeri ved 19.30 tiden. Årsaken er selvfølgelig inngangen til fellesferien i Italia første helga i august.

fyrverkeri

Søndag 04.08. ordnet vi oss smått om senn for hjemreise. Planla å sløyfe siestaen for heller å sove noen timer før vi forlater Intavolata ved midnatt. Vi laget et måltid av gjenværende rester; gnocchi, spinat, reker, pizza og iskrem, og tok deretter oppvasken. Vi vaska ned huset og rydda oss ut, før vi la oss ved 20-tiden for å få oss litt søvn før midnatt og avreise. Dermed begynte konserten nede på piazzaen!

Vi hadde hørt noe musikk fra piazzaen, men rett etter at vi hadde lagt oss, kom bandet i gang med høytalere på høyt volum. Det var umulig å sove rett innenfor, og dessuten ble vi nysgjerrige. Vi gikk opp på takterrassen, fulgte med på livet nedenfor, og dansa etter musikken, som var alt fra ballader og pop til reinlender og tarantello.

Konserten var slutt til midnatt, så det ble ikke noe søvn på oss. Nå har vi imidlertid lært: Vi kan ikke reise hjem fra Intavolata første helga i august, selv om det er søndag.

Mandag 05.08.

Vi kjørte fra Intavolata kl. 00.30, over Guardia Piemontese over til Tarsia, der vi kom inn på autostrada A2. Selv om vi var nokså trøtte, gikk reisa greit. Vi stoppa ved en autogrill i Caserta, der vi snakket med en turbuss med pilgrimsreisende fra Sicilia som skulle til Marche. I Frosinone, rett før Roma, sov vi et par timer i bilen, før vi inntok frokost, caffe og cornetto, på autogrillen. Ny stopp i Fabro i Umbria for å kjøpe med oss tartufo-produkter; trøffel-salt, olje og andre condimenti.

Kom fram til Avio, hvor vi skulle overnatte på agriturismo Erta, rundt kl. 17.00. Vi satte oss ned med et par glass hvitvin, og fikk lokal pølse og ost attåt som antipasto. Vi snakket med den mannlige verten (det kunne virke som det var dattera som var den egentlige sjefen), og han var ikke spesielt imponert over søringene, da vi fortalte at vi kom fra Calabria. Aner vi noe av konflikten mellom nord og sør …. Det er uansett lett å se forskjell på folk fra Sør-Italia og de her nordfra, som ser mer østerrikske ut i både størrelse, utseende og atferd. Historisk sett er de jo også østerrikere, eller lungobarder ….

Gikk på rommet og tok en dusj før vi returnerte for middag. Jo, dette var skikkelig Tirolermiddag.

Det var fullt av gjester i lokalet, de fleste så ut til å være innfødte, og to staute servitriser gikk rundt og slengte matrett etter matrett på bordene. Vi ble servert gnocchi, som smakte særs godt, sammen med syltetøy, brekkbønnestuing med iblandet skinke, salat, pickles-grønnsaker etterfulgt av spätzle (pasta) med kjøttsaus.

Etter måltidet tok vi med oss vin og satte oss utenfor. Landlig og fredelig sted med god atmosfære (og staute folk). Verten kom med ei flaske spumante som han helte i glass til gjester ved et annet bord, før han satte igjen hele flaska på bordet vårt. Vi satt der ute og nøt kvelden.

Tirsdag 06.08.

Vi sov godt og sto opp til en grei (kontinental) frokost, dog med lokal pølse og ost, før vi reiste videre nordover.

Kjørte ut av Italia rundt kl. 12.30 i regnvær, ja, klart det var vemodig 😦

Lang kø i Tirol over til Østerrike pga veiarbeid på Europabrücke. Vi kjørte innom Mpreis i Krebsebach, handla med oss litt mat og fikk oss en kaffe ved siden av en terte. Fylte drivstoff før vi kjørte videre oppover Alpene. Ble igjen stående i kø ved Berwang-avkjørselen etter Fernseepasset. Sto i kø ca 20 minutter før det løsnet.

Vel inne i Tyskland gikk det strake veien til Rhôndalen og gasthaus Walldeck. Vi fikk tildelt et annet rom enn på turen sørover. Dette rommet var mye finere, og badet hadde godt vanntrykk. Dessverre var kjøkkenet stengt, så vi gikk ned til gasthaus Kessler. Der fikk vi servert snitzel og iskremen «heisse liebe», og maten smakte like godt som alltid på Kessler. (Vi havner nok der igjen neste sommer).

Onsdag 07.08.

Sto opp kl.07.30 og fikk en deilig dusj før vi gikk ned til frokost. Det regnet nokså mye, men regnet tok heldigvis en mindre pause idet vi pakket ut i bilen.

Etter å ha fylt drivstoff, kjørte vi videre nordover kl. 09.30. Heldigvis var regnværet nokså lokalt, og vi fikk relativt varmt og godt vær på turen. En del veiarbeid med innsnevring av veien, men ikke spesielt mye kø før Hamburg. Der gikk det noe tregt, med en del kødannelser flere steder gjennom byen. Nord for Hamburg stoppet vi ved «Marche» og kjøpte en bockwurst med brotchen. Da har vi vært gjennom alle sommerens «must» i år også. Mens vi spiste, begynte det å regne igjen, men sola titta fram igjen noen mil lenger nord.

Ankom Tarp i Nord-Tyskland utpå ettermiddagen. Der fikk vi tildelt rom og spiste en bedre middag før vi tok senga fatt.

Torsdag 08.08.

Etter en god frokost i spisesalen sjekket vi ut og kjørte videre. Ut av Tyskland og inn i Danmark. Vi tok av ved Aalborg og kjørte til Skagen, der vi tilbragte dagen. Utpå ettermiddagen kjørte vi til Hirtshals for å følge Superspeed 2 over Skagerak til Larvik og Norge. Kom hjem i god behold utpå morgenkvisten fredag 9.august. Og mandag er det jobb!