Vinterferie 22.02.-29.02.2020.

Napoli, med Vesuv i bakgrunnen

Lørdag 22.februar.

Dro fra Gardermoen kl. 06.00 via Frankfurt og ankom Napoli kl. 13.15 i 17 grader. På flyplassen ble vi mottatt av kontrollører iført smittevernsutstyr som sjekket oss, med termometer, for covid 19 virus. Det gikk nå heldigvis bra,  men senere fikk vi høre at viruset var ankommet Italia, riktignok kun i nord, foreløpig i alle fall.

Vi leide en Citroën fra B-rent og kjørte sørover. En kaffestopp i Campagna ovest hvor vi også kjøpte med et glass funghosila la bomba. Over fjellet var vi nede i 10 grader før det steg igjen da vi kom ned til kysten. Kjørte over Scalea.

Stoppet hos Bama outlet i Diamante for å se etter ny sofa, men den vi fant til jul, var utsolgt. Kjørte nordover igjen til Bama arredamenti i St. Maria del Cedro for å se om de hadde sofaen. Det hadde de, men så fant vi en enda bedre og litt større sofa med sjaiselong og puff. Den bestilte vi med en gang, betalte og skal få den levert onsdag.

Deretter kjørte vi glade og fornøyde til Belvedere, hvor vi handlet inn mat på EuroSpin. Så kjørte vi endelig siste etappe til Intavolata, ganske slitne, og mørkt hadde det blitt. Kom fram rundt halv ni. Vann og strøm var det her.

Noe av det første vi gjorde, var å gå ned i kjelleren for å se hva som var blitt gjort, og om rørleggeren hadde gjort seg ferdig som avtalt. Gleden var stor da vi så alt stå klart og ferdig. Et nytt toalett- og vaskerom har vi fått. Da gikk vi opp i stua og tok litt vin for å feire både kjelleren og vår gjenkomst. Klokka var nesten halv ett før vi kom oss i seng, etter å ha stått opp kl. halv to i morges.

Søndag 23.februar.

Vi brukte dagen på å rydde kjelleren og bære fliser opp til ripostiglio på takterrassen. Slo av en prat med naboene vedrørende rørleggerarbeidet og hilste med gjensynsglede på alle naboene som kjørte forbi.

Om kvelden slappet vi av. Tilberedte et godt måltid av zampone med gnocchi, linser og blomkål. Ved siden av ble det rødvin. Vi ble sittende inne ved stuebordet utover kvelden.

Mandag 24.februar.

Brødbilen kom med ferske panini. Ringte rørleggeren, og han ville komme innom kl. 15.30 i dag. Kjørte en tur ned til Guardia, men det ble bomtur, for frisørsalongen var stengt. Dermed tok vi en tur til Pan© for å kjøpe nytt feiebrett og kost samt adaptere. Videre til EuroSpin.

Da vi kom hjem, fortsatte vi med å støvsuge og vaske kjelleren. Deretter bar vi sofaen, demontert i mange deler, fra stua og ned i kjelleren.

nytt liv for den gamle salongen i cantina

Valerio rørlegger med kone kom, men han ville visst bare forsikre seg om at alt var greit, for han vil komme tilbake med regningen i morgen kl. 9.

Vi begynte å tilberede middag kl. 17 da det plutselig smalt så hele huset ristet.

Terremoto, jordskjelv. Senere leste vi at det ble målt til 4,4 på Richters skala og at episenteret var ved Rende, 10 km under bakkenivå. Ingen ble skadet, men varene i enkelte butikker falt visstnok ut av hyllene.

Etter å ha summet oss litt, fortsatte vi å lage minestrone, som ble servert sammen med duppe- brød.

Tirsdag 25.februar.

I dag kom brødbilen med ferske rosette, og deretter kom mozzarella-bilen med 5 boccini di buffala. Vi spiste frokost, og så kom Valerio rørlegger til kaffe og kaker for oppgjør kl. 09.15.

Han dro etter en times tid, og da tok vi en ny tur til frisøren og fikk bestilt time til torsdag kl.11.30. Deretter reiste vi innom Sinergy REM for å se etter vaskemaskin. Joda, det ble ny vaskemaskin på oss, og de leverer den allerede i kveld.

Vi dro hjem og fortsatte i kjelleren. Støvsugde og vasket rent før bilen fra Sinergy kom og installerte vaskemaskinen inne på vaskerommet.

Onsdag 26.februar.

Bama arredamenti kom med den nye salongen vår som de monterte i stua. En av mennene var for øvrig den samme som kom med kjøkken og seng i fjor.

Vel installert fant Ivar plassen sin i sofaen 🙂

Om ettermiddagen tok vi en tur til Scalea, var innom Parco Roma og så til leiligheten, før vi avla Antonio en times besøk på kontoret hans. Det ble litt snakk om corona-viruset, og som Antonio uttrykte det; «I nord har de corona, men vi har peperoncino!» Ja, kanskje det er noe rett i det. Det skader i alle fall ikke å tilsette maten litt ekstra peperoncino.

Torsdag 27.februar.

Vi dro ned til frisøren og fikk klipt og stelt Ingers hår. Deretter kjørte vi sørover til Amantea. Der fikk vi tak i ei ny taklampe til soverommet.

Det er helt surrealistisk å se hvor grønt og frodig det er på markene i området. Bøndene er i full gang med (årets første?) innhøsting av grønnsaker.

Om kvelden gikk vi ned på ristorante La rupe di Balloo for å spise, men det var en nedtur. Vi starta med en antipasto di terra, som forsåvidt var god, men mangla mange godsaker som vi har fått tidligere. Som hovedrett bestilte Inger risotto ai funghi, og den var god. Ivar bestilte spaghetti vongole, men pastaen var så mye saltet at den var uspiselig. Etter å ha klaget, fikk han ny porsjon, og verten beklaget så mye. Dessverre fristet ikke besøket til gjentagelse. Hjemme i vår egen «ristorante» blir det alltid servert særdeles gode måltider, så hvorfor gå ut og spise…. Jo da, det finnes andre alternativer i nærheten, og det vil nok bli en anledning til å prøve dem.

Fredag 28.februar.

Vi sto ute ved grønnsaksbilen sammen med Adriana da Valerio kom. Grønnsaksbilen dro videre og Valerio ble med oss inn. Han hadde med seg et helt brett med ferske (varme) mandelkaker og ei flaske hjemmelaget rødvin. Mandelkakene smakte aldeles nydelig (resten ble tatt med hjem hvor vi nøt mandelkaker ei hel uke etterpå). Vinen må stå igjen, så får vi smake på den når vi kommer tilbake i påskeferien. Valerio ville komme tilbake i påsken og høre hva vi syntes om vinen hans.

Ettersom det er siste dagen her for denne gang, ordna vi oss for avreise i morgen. Det har vært ei alle tiders uke. Vi har kost oss med god mat, godt vær og soling på takterrassen, og vi har vært ute på spaserturer i nærområdet.

Lørdag 29.februar (skuddårsdag).

Vi spiste en god frokost før vi låste døra og kjørte hjemmefra. Vi lot det stå igjen en del matvarer i kjøkkenskapene ettersom det tross alt bare er 4 uker til vi kommer tilbake (trodde vi da).

Vi ankom autonoleggio kl.14 presis og fikk levert bilen. På flyplassen i Napoli kjøpte vi antibac, som vi ikke hadde fått tak i lenger sør. Her var det derimot nesten litt hysterisk-komisk. Folk hadde på seg munnbind, og det er jo greit, men det hjelper sikkert ikke så mye når vi så følgende; ungdommer som halvveis lå på benker og klenget på hverandre, noen gikk med munnbindet på haka eller tok det av og på seg, og andre gikk inn på røykerommet med munnbindet på haka (hva med fingrene som fører sigaretten til munnen ….) Nei, her syntes smitterisikoen å være stor, hvis covid 19 skulle befinne seg i nærområdet. For sikkerhets skyld spurte vi på apoteket om vi burde kjøpe munnbind, men nei, det var ikke nødvendig, sa farmasøyten.

Vi kom oss avgårde med Lufthansa og mellomlanda i München. Der ble det et par timers venting, før vi fløy videre med andre nordmenn som kom fra vinterferie i Østerrike og Alpene. Ved landing på Gardermoen kom vi i snakk med et ektepar som satt bak oss, som hadde vært i Østerrike på ferie, og de fortalte litt mer om virus-spredningen, og om noen andre på samme fly som måtte direkte i karantene ved hjemkomst, fordi de jobbet innen helsesektoren. Vi begynte å forstå alvoret, og stor var vår overraskelse da vi kunne gå direkte ut av flyplassen på Gardermoen uten å bli sjekket for virus, slik vi var blitt ved ankomsten til Napoli ei uke tidligere!

Søndag 1.mars.

Etter å ha kommet hjem til Drammen og fått med oss nyheter om importert smitte av covid 19 fra nordmenn på ferie i Østerrike, ble vi mer og mer usikre på om vi burde gå på jobb i morgen. Vi ringte legevakta, slik de oppfordret til på nyhetene, venta en halv time på å komme gjennom, for så å bli totalt neglisjert. Nei, det var ingen fare, for vi hadde vært i Sør-Italia, og det var ikke et smitte-område. Vi forklarte at vi hadde mellomlanda i München og oppholdt oss med andre nordmenn, men det hadde ingen ting å si.

Mandag dro vi på jobb. Ivar kom bare innenfor dørene på jobb, så fikk han beskjed om å reise hjem og teste seg. Han ringte meg på jobb, og jeg ble enda mer usikker, tok kontakt med min leder, men her var det visst ikke så restriktivt, men jeg ble forsikret om at jeg hadde gjort alt riktig og ikke kunne belemres hvis jeg mot formodning skulle være smittebærer.

Ivar på sin side, tok igjen kontakt med legevakta, og forklarte at han var blitt pålagt å teste seg for covid 19, og da kom de hjem for å teste ham. Onsdag kom resultatet, som heldigvis var negativt, men det var nervepirrende dager på jobb. Og Ivar fikk beskjed om å holde seg hjemme for sikkerhets skyld.

Ei uke senere stengte hele Norge ned! Fredag den 13.

Påskeferie i Intavolata kunne vi bare glemme. I stedet fikk vi se og høre grufulle scener fra Italia. Heldigvis går det bedre i sør, foreløpig.

Vi vet ennå ikke når vi kommer tilbake, men det er «peanuts» i forhold til alvoret i situasjonen.

God bedring, Italia. Bella Italia.