Idyllisk bilde fra stranda 2+2

Denne sommeren ble meget spesiell. Smittevernsregler hadde 1.prioritet, og det ble derfor en begrensning i alt vi kunne foreta oss. Uansett corona-virus var det nødvendig å se til huset vårt, som vi forlot i vinterferien med forventninger om å komme tilbake til 4-5 uker senere, noe som altså ikke kunne la seg gjennomføre. Vi var derfor ganske så bekymret for hva slags tilstand huset var i, for ikke å snakke om det som fantes innenfor dørene.

For å unngå virus-smitte tok vi en del forholdsregler, deriblant å sove i bilen. Derfor alle disse klokkeslettene, for å dokumentere tidsbruken, for å være forberedt til neste sommer med bil fra det nordligste punktet på kontinentet i Europa, altså Hirtshals, Danmark, til lengst sør, Calabria, Italia, en distanse på nær 3 000 km.

Onsdag 08.07.

Vi dro fra Drammen kl. 05.45. Da var det 8°C. Båten gikk fra Larvik kl. 07.50, og vi fikk en fin overfart med sol og godt vær.

Ut fra Larvik med Superspeed 2

Det var en god del flere passasjerer med båten denne gang mot for da vi dro over til Danmark 18.juni. Vi ankom Hirtshals kl. 11.55. Her var det 18°C og lett overskyet med sol. Vi kjørte gjennom Danmark på 4 timer og ankom Padborg ved grensa mot Tyskland kl. 16.00. Her fylte vi drivstoff før vi passerte grensa. Grei trafikk mot Hamburg, kun litt kø og omkjøring rett før elvetunnelen, som vi entret kl. 18.00. Vi tok en rast i Seevetal, like utenfor Hamburg.

Vi gikk inn på baren, men fikk beskjed om å bruke munnbind, og fra nå av ble «mascherina» en fast følgesvenn gjennom sommeren. Vel, vi gikk tilbake til bilen og fikk på oss munnbind, og deretter fikk vi kjøpt oss en obligatorisk bockwurst med sennep og rundstykke, som vi spiste ved en benk utenfor i en park. Der fikk vi ikke sitte lenge i ro. Først hørte vi et helikopter og så kom en politibil, hvor en politibetjent ropte til oss at vi måtte flytte oss, for helikopteret skulle lande der. Det viste seg å være luftambulansen, og pasienten satt inne i baren og så veldig dårlig ut.

Vi reiste videre derfra kl. 18.45 og nådde Hannover kl. 20.10. Ny rast ved raststelle Seesehen / Harz kl. 20.45 – 21.25. Noe yr og regn mellom Hamburg og Harz. Passerte Göttingen kl. 22.00. Ankom raststelle Grossenmoor v/ Fulda kl. 23.10. Vi fylte drivstoff  (dyrt!) og la oss til å sove på liggeunderlag bak i bilen kl. 23.30.

Torsdag 09.07.

Vi sov et par timer (og lengtet etter senga) før vi kjørte videre kl. 03.00 i regnvær. Stopp for frokost bestående av kaffe og medbragte kjeks kl. 03.45 ved raststelle Rhôn. Vi passerte Oberthulba kl. 05.10. Det var her vi skulle ha overnattet, på Gasthaus Kessler, men som ble avbestilt grunnet corona-epidemien. Vi kom frem til at vi var mindre slitne nå enn tidligere, når vi har har tatt kveldsbåten til Danmark og kjørt videre gjennom natten. Vi har brukt ca. 2 timer mer, men det skyldes nok at vi har tatt det mer med ro. Det trenger vi, ettersom vi ikke tar sjansen på å overnatte andre steder enn i bilen, mens vi vanligvis har unnet oss to hotell-overnattinger på turen.

Vi fortsatte videre sørover i Tyskland og passerte grensa til Østerrike ved 9-tiden. Kjørte raskt og greit over Fernseh-passet uten kø og med svært lite trafikk. Det viste seg å skyldes at alle severdighetene langs ruten var stengt grunnet epidemien.

Ankom Krebsbach, Miemingen Kl. 09.30. Her fylte vi drivstoff og var innom butikken Mpreis, men fant ingenting å ta med videre, så vi tok turen innom bakeriavdelingen og kjøpte med to apfelstrudel og kaffe, som vi nøt utenfor ved bilen samtidig som vi bivånet den fine utsikten:

Krebsbache utenfor Innsbruck, Østerrike.

Etter en times pause dro vi videre mot Innsbruck og Brenner-passet. Hele veien var det lite trafikk, og vi passerte grensa inn i Italia, uten kø ved bomstasjonene, kl. 11.15 i 25°C, og med sol og blå himmel. Videre sørover ble det bare varmere og varmere, Brixen 28 grader, og Bolsano 30 grader en time senere. Det toppet seg foreløpig i Firenze med 35 grader. Der tok vi en rask pause, i Chiana-dalen, før vi kom oss videre med AC-en på fullt. Nå er det bare å kjøre på, altfor varmt til å sove i bilen, og mot natta vil vi være i trakter hvor det ikke er trygt å legge seg til å sove i en bil.

Ny stopp i Fabbro, Umbria, for å sjekke om vi kunne få tak i olio di tartufo, men det mislyktes; På med mascherinaen, inn på autogrillen, men utvalget av varer var ennå lite etter gjenåpningen fra lockdown.

Stopp utenfor Roma ved 21-tiden for å strekke på beina. Ny stopp i Napoli, ved Tre ponte, for å fylle drivstoff, og to velvillige betjenter sjekket olje, etterfylte olje og vasket frontruta.

Vi ankom bomstasjonen i utkanten av Napoli kl. 22.45, hvor det er slutt på betalt bruk av autostradaen. Vi betalte  € 70,10 for å ha benyttet A22 ned Brenner -passet og A1 fra Modena til Napoli, det vil si hele strekningen fra nord til sør.

Ny rast i San Mango, Salerno kl. 22.55, hvor vi diskuterte hvor lang tid vi ville bruke over fjellet til avkjøringen ved Lago Negro. Ivar mente 1 time, men Inger mente vi ville bruke lenger tid.

Ankom avkjøringen fra Autostrada A2 mot Lago Negro og kysten kl. 23.56 🙂

Fredag 10.07. Midnatt.

Ny pause for å strekke på beina og riste litt liv i oss ved bensinstasjonen utenfor Lago Negro, og det samme i bekmørket på SS 18 ved Praia a Mare. Endelig var vi kommet ned til kysten i alle fall, men nå gikk alt tregere og seigere, kreftene var så godt som oppbrukt. Slitne, trøtte og varme kom vi oss endelig fram til «nostra casa» i Intavolata kl. 01.30.

Vi pakket ut av bilen. Da vi låste oss inn, ble vi møtt av en illeluktende stank av råtne grønnsaker og tørre vannlåser som vi måtte ordne opp i, før vi endelig kunne gå til sengs. Vi sovna umiddelbart i ei svært god seng.

Fredag morgen.

Ivar var tidlig oppe og fikk brød fra brødbilen, han snakket sågar med noen naboer. Etter hvert kom også Inger seg opp av senga, og vi fikk spist frokost av det vi hadde i hus.

Dagen ble brukt til å rydde opp og bo seg inn igjen.

Kvelden tilbragte vi på takterrassen. Det er en ren nytelse å være tilbake. Vi inntok et raskt, men godt kveldsmåltid med spaghetti og sugo vongole, og nøt hvitvin både før og etter, før vi kom oss til sengs.

Lørdag 11.07.

Sov til langt ut på formiddagen, ja, vi sov fra brødbilen til og med. Det er vel reaksjonen fra den lange kjøreturen gjennom kontinentet som kommer nå.

Vi var litt lamme i bakhodet og satt mest på takterrassen, men utpå ettermiddagen kom vi oss ut for å handle. Først tok vi ut liggeunderlagene fra bilen, og da så vi at de hadde gått opp i liminga. Underlagene var av typen  MC Kinley, altså god kvalitet, men de sto seg altså ikke mot denne varmen.

Vi kjørte til Belvedere, til il Tirreno senteret. Der var det satt inn flere tiltak mot virus -smitte, som egen inngang og utgang. Antibac var tilgjengelig over alt, i tillegg til i alle forretningene, hvor det sto vektere og fulgte med på at vi brukte det. Og selvfølgelig måtte vi bruke munnbind.

Vi var på Pan C, tok en crema cafe på baren, kjøpte et par sengetøyslaken på Kisene  (nytt navn på «kid»-butikken ) og handla mat på Spar.

Etterpå kjørte vi til EuroSpin. Like mange restriksjoner der, ja, faktisk var folk flinkere til å holde avstand der. Da har vi fått handla inn for ei stund, og så kan vi nyte bare det å være tilstede i Intavolata. Men først måtte vi innom MEA, ettersom Ivar hadde glemt å kjøpe noe verktøy.

Da vi kom hjem, ordna vi til en mettende salat med kikerter, skinke og hardkokte egg. Det gjorde susen, det. Vi nippa til litt vin rosato, mens vi så på helgetrafikken og to omganger med fyrverkeri fra Cetraro. Kom oss i seng til mezze notte, midnatt.

Søndag 12.07.

Sto tidlig opp, og det var jo bra, for kirkeklokkene ringte kl. 08.55. Selv om det var søndag, kom jammen brødbilen likevel, så vi fikk mer brød. Vi spiste en god frokost med en nydelig mortadella, gode oster og salater, og med ferske panini. Maten smakte fantastisk i dag, med kirkeklokker som akkompagnement.

Ivar gikk ned i kjelleren for å prime før maling, og Inger tok oppvasken og vaska over tekjøkkenet oppe.

30 grader som føles som 35, viser telefonen, noe vi kan stå inne for. Mange folk på stranda, men det ser ut som de holder avstand. Tenker vi venter med bading til etter helga, for sikkerhets skyld.

God plass på stranda, folk holder avstand.

Rutinene begynner å komme. I tillegg til å stå tidlig opp og spise frokost, tok vi siesta kl. 14.30-15.30, for deretter å spise salat til en riktignok sen lunsj. Ved 18-tiden spiste vi iskrem med mascarpone og amarena, som vi krydra litt ekstra med banan og honningmelon. Deilig!

Ikke så verst å ligge på solseng på takterrassen heller ….

Tirsdag 14.07.

Sto tidlig opp. Masse trafikk utafor kjøkkendøra, som er møteplass nederst i piccolo borgho. Først kom mozzarella-bilen (caseificio), så var det brødbilen, og rundt kl. 12 kom grønnsaksbilen. Ja, det kjører en iskrembil her også, men den har vi aldri prøvd.

Ellers sier naboene at de er livredd viruset, og de er mye mer tilbakeholdne nå. De står og snakker på god avstand, og mange har på seg mascherina. Heldigvis er det null smitte akkurat her, men det har vært noen tilfeller i Cetraro og Fuscaldo, og flere i Cosenza-regionen. Det er gjerne folk fra fra nord som bringer smitten med seg, og det er jo mange fra sør som studerer og jobber i nord, ettersom arbeidsledigheten er høy i sør. I tillegg er det, akkurat nå, migranter som har ankommet Crotone, som visstnok er smittet.

Onsdag 15.07.

Sto tidlig opp og spiste tidlig frokost, før vi kjørte ned på stranda og tok et morgenbad. Første bad i sjøen i sommer, rimelig sent, men du verden så deilig. Det føltes som å bli født på ny!

Kjørte strandveien langs Acquappesa marina til Cetraro og tilbake hjem.

Forfrisket av morgenbadet fortsatte Ivar å male i kjelleren, mens Inger vasket gulva.

Vi laget en frittata og salat til lunsj med påfølgende siesta. Ivar sto opp igjen og snekret sammen benkeplate i den nesten ferdige cantinaen.

Satt på takterrassen og nippet til hvitvin, mens vi så på solnedgangen og etter hvert rødmen i vest. Skogbrann oppe i en av åsene rundt, vi så bare en voldsom røyk som sto til værs, og snart så vi brannbiler nede på veien. Helt normalt.

Vi rakk å få salsicce på grillen, så kom det en regnskur. Vi satte oss bare innafor døråpningen på tekjøkkenet og venta på at det skulle ta slutt. Sikkert til god hjelp for brannmannskapene. Deretter fortsatte vi å kokkelere, og kunne sitte ute og innta et godt måltid med salsicce og pasta orecchiette i litt friskere luft, mens vi bivånet lyn fjernt og nær.

Torsdag 16.07.

Sto opp rundt kl. 7. Vi ble sittende og vente på brødbilen som ikke kom før kl. 09.40. Da ble det godt med frokost.

Vi dro ned i nabobyen Guardia Piemontese. Først var vi innom Sinergy REM for å kjøpe støvsuger. Vi måtte vente litt før vi kom inn, pga restriksjoner på inntil 5 kunder inne om gangen. Med god service fant vi raskt hva vi ønsket. Deretter dro vi innom dørfabrikken Gio.ma porte for å finne ei akseptabel dør inn til toalettet i kjelleren. Akseptable dører fant vi, men ikke til akseptable priser. Dyrere enn i Norge!

Vi kjørte nordover til Belvedere for å handle på il Tirreno senteret. Først sjekket vi dører på outlet i kjelleren. Prisen var billigere der, men fremdeles dyrere enn i Norge. Vi handlet mat på Spar, tok en crema cafe på baren og kjørte videre til caseificcio Carbone. Der fikk vi en god samtale med «huseieren i Pantano» og svigerfaren, og reiste derfra med både fersk ricotta og mozzarella. Deretter bar det sørover igjen til EuroSpin for å kjøpe grønnsakstilbehør, litt «contorni» til ostene. Utenfor EuroSpin sto det faktisk en afrikansk tigger, den første vi har sett i sommer, men han blir nok raskt bortvist. Restriksjonene er strengere enn noen gang.

Vi dro hjem og spiste en «fresh» lunsj; ricotta, spekeskinke, tomat-skiver og ruccola med pepper og olivenolje over, og bruschette med mozzarella, løk og tomat, samt Aas blå ved siden av. Vi spiste på takterrassen, og der var det hett som bare det, så etterpå var vi rede for en times siesta.

Fredag 17.07. Rotte på takterrassen!

Lunsj : bruschette + mozzarella med ruccola, tomat, olio e pepe samt spekeskinke.

Utpå kvelden nøt vi hvitvin sammen med litt spekeskinke, som antipasto, da ei lita rotte (!) spankulerte trippende målbevisst ned fra taksteinen og rett inn på tekjøkkenet. Alt skjedde så fort og overraskende at den rakk å komme helt inn før vi rakk å reagere. Liv og ståhei med feiekosten, heldigvis fikk vi den ut igjen ganske fort, der den hadde gjemt seg bak kjøleskapet. Den forsvant ned til nabo-taket, og vi lukket døra inn til kjøkkenet for sikkerhets skyld og satte oss tilbake, dog på vakt. Etter en halvtimes tid dukket den fram igjen, opp samme sted som den forsvant ned, mot døra som var stengt, liv og løye i vals med Ivar og kosten, og med Inger kommanderende oppå en stol. Så forsvant den ned igjen … Det ble lite med mat i kveld.

Lørdag 18.07.

Døra ut til takterrassen har vært lukket siden i går kveld. I kveld satt vi inne og åt en enkel pastarett, som smakte godt til tross for mangelen på matlyst. Etterpå gikk vi opp på takterrassen. Vi følte oss ikke helt komfortable, og skvatt til ved det minste vi hørte eller så, men en fin kveld med en bitteliten svak bris var det.

Inger var inne en tur, og på tilbakeveien opp trappa hørte hun det knase under trappa, og satte i et skrik. Vi gikk ned igjen for å sjekke, og jammen hadde rotta kommet seg inn i huset. Liv og løye igjen, vi utstyrt med hver vår feiekost, Inger kommanderende mens Ivar og rotta danset gjemsel-leken rundt gjennom soverommet. Til slutt fant rotta veien mot balkong-døra og Ivar hjalp til med et dytt med feie-kosten, så fôr rotta ut og landa med et mageplask, ja det hørtes godt, to etasjer lenger ned. Da vi endelig fant ei lommelykt og lyste ned, var den forsvunnet, men den burde ha tatt skade av fallet. Vi håper dette var det siste vi så av denne uvelkomne gjesten.

Hvordan i all verden har den kommet inn? Vi lukket vinduet på badet i første etasje og i trappe-oppgangen. Sannsynligvis har den kommet inn baderomsvinduet. I ettertid er det litt komisk å tenke på at vi trakk inn for å spise i kveld, og det samme gjorde rotta 🙂 Den ønsket seg kanskje et hjem … Vel, vi har aldri ønsket oss ei rotte som kjæledyr, heller ikke nå 😦

Vi ble så oppjaga av hendelsen at vi måtte åpne ei flaske hvitvin for å roe oss ned, på takterrassen.

Søndag 19.07.

Har sovet svært lite og dårlig i natt!

Spiste sjømat med spaghetti til kvelds.

Familiefest nede på ristoranten. Fint å se at det er liv der nede igjen, og så søker kanskje rotta seg dit i stedet. Her på takterrassen er det i alle fall stille, til tross for at vi likevel ikke slapper helt av, og alle dører og glugger i første og andre etasje er lukket.

Mandag 20.07.

Våkna med vifta på, slett ikke så verst sovetemperatur, og det ble mye mer stille fordi vi ikke hørte trafikk-støyen fra SS18.

Ivar jobba i kjelleren og Inger tok solbad på takterrassen. Spiste bruschetta til lunsj. Vi ble litt for mette i varmen og måtte søke tilflukt nede i stua en stund.

Utpå ettermiddagen, da vi igjen lå på solsengene på takterrassen, kom det et helikopter flyvende rett over hodet på oss. Det viste seg å være brann oppe i liene rett ovenfor oss, ikke langt unna, for en følgebil med brannmannskap kom opp veien her, som ikke går lenger enn til gården øverst i borg-grenda. Sannsynligvis måtte de bruke beina videre.

Helikopteret fløy fram og tilbake over oss for å hente vann fra sjøen rett nedenfor oss.

Litt dramatisk, men etter en del turer, fikk de slukket ilden, og helikopteret fløy tilbake innover fjella, sikkert til Cosenza.

Vi kokte ris med macedonia-grønnsaker nede på kjøkkenet og tok det med opp på takterrassen, hvor vi grilla kylling-cottoletti. Etter å ha spist, nøt vi noen glass hvitvin mens vi så på stjernehimmelen og nøt stillheten  (lite trafikk i kveld på SS18)

Tirsdag 21.07.

Nok en het natt med stengte glugger, og nok en het dag. Inger våknet i fra koma, mens Ivar allerede var i fullt arbeid med muring nede i kjelleren. Spiste en sen frokost og tok kaffen ute på kjøkkentrappa, mens vi venta på grønnsaksbilen. Leste på nyhetene at det hadde vært et stort vulkanutbrudd på Stromboli i morgentimene 19.juli.

Stromboli i det fjerne.

Utpå ettermiddagen dro vi til Scalea for å sjekke tilstanden på leiligheten i parco roma. Først dro vi innom il Tirreno senteret for å høre på dør til kjelleren, ettersom vi har oppdaget et outlet utsalg med samme type dør som på Gio.ma, men til billigere pris. Vi kom i snakk, vi utvekslet tlf.nr, og han skulle komme innom for synfaring i morgen kl. 09.30.

Vi reiste videre til Scalea. Der var alt i god orden, så vi vannet i hagen, og i mellomtiden spiste vi medbrakt lunsj fra bar Arcobaleno.

På hjemveien kjørte vi innom EuroSpin for å handle. Det er merkbart at det har blitt flere turister, og med dem ser det ut til at smittevernrådene hviskes gradvis ut. Da vi sto i kø ved rullebåndet til disken, hadde vi ikke mindre enn to damer  (som ikke handlet sammen) klemt oppi ryggen. Og munnbindet var under nesa! Ja, jeg forstår at man har større risiko for å bli smittet på ferie, også her i Sør Italia. Selv om lokalbefolkningen stort sett er seriøse, så kommer det turister fra naboland med høyere grad av smitte i befolkningen. Selv om det blir opplyst over høyttaler at man må holde avstand og diverse skilt overalt, er det visst noen som har vanskelig for å forstå alvoret. De har en «Det skjer ikke meg»-holdning, selv om noen absolutt ser ut til å være i risiko-sonen.

Etterpå var vi innom Lidl, og en eldre mann bak oss presset på at vi skulle gå lenger fram, også han tett oppi ryggen på oss.

Onsdag 22.07.

Vi var klare for besøk av dør-selgerne kl. 09.30, men ingen kom, og ingen telefon fikk vi.

Torsdag 23.07.

Fredag 24.07.

Lørdag 25.07.

Vittorio kom ned med et glass hjemmelaget plomme-syltetøy fra sin mor, Vanessa, absolutt økologisk. Syltetøyet smakte svært godt, og ikke så søtt som det vanligvis er i Italia.

Søndag 26.07.

Mandag 27.07.

Vi dro til Belvedere for å purre på døra. Han sa han hadde forsøkt å ringe flere ganger, men ikke fått forbindelse. Vi prøvde der inne flere ganger, også uten å lykkes. Så prøvde vi, og slo det nummeret som sto oppgitt på brosjyren. Det ringte, men en annen person svarte. Det var visstnok hans bror, og han snakket med ham i telefonen. Deretter fikk vi beskjed om at broren ville komme innom kl. 18.00 i kveld. Han var hos en annen klient i nærheten, men skulle uansett ringe kl. 18.

Vi hadde telefonen tilgjengelig utover kvelden, men ingen ringte. Og ikke har de ringt senere heller. Litt av en forretningsfilosofi, kundene må mase på selger for å få kjøpt noe. Men Inger liker å dramatisere, og spant videre på saken; hvitvasking! De ønsker egentlig ikke å selge noe, men i regnskapet ser det ut som de selger godt. Ivar mente jeg var vel dramatisk, og jeg poengterte at nordmenn er kjent som naive. Vi er tross alt i n’dranghetaens rike. Vi ble i alle fall enige om at de ikke driver seriøst, og at vi skaffer oss dør fra fabrikken. Dessuten skal vi reise innom igjen for å få tilbake lappen med mål og adresse, slik at ikke vi blir innlemmet i deres «regnskap».

Tirsdag 28.07.

Om kvelden ble det fryktelig stillestående luft, så godt som ingen sirkulasjon, og vi vurderte å sove på solsengene på takterrassen. Selv om vi hadde tenkt å avstå fra vin i kveld, måtte vi bare leske oss med ei flaske avkjølende hvitvin før vi gikk til sengs.

Onsdag 29.07. Olsok.

Vi sto opp Kl. 07.15 og kledde oss for stranden. Kjørte først bortom panificio Za og kjøpte med pizza. Så bar det til stranda. Vi kom før alle andre, og det var deilig å ha strand og sjø helt for seg selv. Vi badet, spiste pizza, tok solbad og hadde det toppers i 2 timer. Da fikk det være nok, det begynte å bli hett, og det ble flere folk. Vi dro hjem.

Strandregler corona-sommeren 2020.
Informasjon på mange språk, hvis noen skulle være i tvil.

En het dag oppunder 40 grader og med høy luftfuktighet. Tåka ligger rundt fjellsidene.

Vi satt og vaka på takterrassen om kvelden og var takknemlig for den minste lille bris.

Torsdag 30.07.

Våkna klokka 06.30 og klokka 07.10. Da Inger kom opp på takterrassen, satt Ivar klar med kaffen. Vi smurte oss med solkrem og gjorde oss klar for stranda. Da vi satte oss i bilen, var det allerede 29 grader. Først innom panificio, og deretter stranda. I dag ble vi der i 3 timer, fra 8-11. Da vi satte oss i bilen igjen, var det 38 grader, samme som i går. Vi kjørte direkte til bar lo Scoglio og tok en crema cafe, det nærmeste man kommer softice, før vi returnerte hjem.

Vi laget egggeomelett til lunsj, før vi tok en siesta. Merkelig hvor trøtt man blir i denne varmen, uten å gjøre noenting!

Ivar preima trappeløpet opp fra soverommet.

Ved 4-tiden, når sola er på sitt mest intense oppe på takterrassen, satte vi oss utenfor kjøkkeninngangen med et glass leskende kald hvitvin, Tura. Det var så varmt at svetten pipla frem uten at man gjør noen ting.

Vi fikk besøk av Ludovica og moren hennes som fortalte at Ludo hadde funnet seg en plass på trappa hos oss hvor hun elsket å sitte under lockdown, da det ikke var noe å ta seg til. Enten var de inne, eller så gikk de ned hit og satte seg på trappa.

Mercedes-naboen stoppa også for en prat, og senere kom faren med bil for å kjøre henne til et basseng for å bade.

Vi satte oss på takterrassen og så på solnedgangen. Det ble mer vin og lite mat. Luftfuktigheten er ekstremt høy, veldig varmt og lite sirkulasjon.

Hett om dagen og like hett om kvelden …

Vi orka ikke å ligge inne, så vi overnatta like godt ute på solsengene, og håpet at rotta var borte for godt.

Fredag 31.07.

Da Inger våkna kl. 07.10, satt Ivar ved bordet med kaffekoppen.  Veldig lettvint, dette 🙂

Vi tok på oss badetøy og kom oss avgårde i 29 grader. Først til panificioen hvor vi kjøpte med 2 calzone til å spise på stranda. De var kjempegode. Etterpå var vi innom strandbar la Boheme og tok en kruttsterk espresso, ettersom Inger fikk et akutt behov for å kurere gruff. Deretter ble det bading og soling fra kl. 08.30 til 10.30. Veldig mykt og behagelig vann! Da vi kjørte hjem, tippa temperaturen over 40 grader.

Ved 14-tiden kjørte en ambulanse opp i borghoen,  men ellers har vi intet sett og intet hørt.

Så går no dagane. Ivar fortsetter å male på soverommet, og Inger tok oppvasken. Senere måtte vi en tur på Lidl og proviantere.

Om kvelden ble det mer leskende hvitvin, men vi fikk nå laget et godt måltid med sjømat og pasta fresca.

Vi var skjønt enige om å overnatte ute i natt også, så det gjorde vi.

Lørdag 1.august.

Inger våkna ikke før kl. 07.45. Da hadde Ivar allerede henta opp klesvasken fra kjelleren og fått en prat med Adriana, som visstnok også synes det er ubehagelig høy luftfuktighet nå. Ivar hengte opp klesvasken, vi tok noen kjeks og kaffe, før vi entra badetøyet. Kjøpte med pizza-stykker og kom på stranda kl. 08.45. På grunn av tåkedisen var det nå behagelig, ettersom sola ikke kom skikkelig gjennom. Rundt kl. 11 begynte det å bli så tett med folk rundt oss at vi likevel fant det best å forlate stranda.

Ved ett-tiden ropte Vanessa, naboen oppe i svingen, til oss om vi ville ha fiken. Hun kom ned med et stort fat med fiken og pærer. I tillegg informerte hun godt om tilberedning og oppbevaring. Makan til gode naboer vi har! Både fikener og små-pærene smakte nydelig. Ikke akkurat norske grå-pærer dette.

Om kvelden satt vi på takterrassen og så på fullmånen og vakker, trolsk nattebelysning før vi entra solsenga for natta.

Mandag 3.august.

Siste dag på stranda. I morgen må vi gjøre oss i stand for hjem-reise. Det blir nok en slitsom tur nordover igjen også, med mye sitting og soving i bilen.

Ci vediamo, speriamo a fine settembre.

Tirsdag 4.august.

Vaska oss ut av huset.

Onsdag 5.august.

Avreise fra Intavolata kl.07.20. Vi kjørte over Guardia Piemonte til San Marco Argentino og tok derfra inn på A2 nordover.

Fjellkjeden Dolcedorme til høyre. Sov søtt!

Kort vei fra fra kyst til kyst. Fruktbare jorder mot Sibari og Adriaterhavskysten.

God tur videre! Vi venter å være hjemme i Norge natt til lørdag 8.august.